Falske nyheter og konspirasjoner

Å forsøke å påvirke en motstanders eller egen befolkning er ikke et nytt fenomen. Historisk har falske nyheter og konspirasjoner særlig vært brukt som et virkemiddel i krigføring.

Et av de første dokumenterte eksemplene på bruk av falske nyheter fant sted for over 2000 år siden. Romerriket sto overfor en borgerkrig, og Octavian skjønte at han måtte få befolkningen på sin side for å vinne krigen mot Mark Anthony. Han valgte derfor å sende ut falske nyheter. Disse hevdet blant annet at Anthony hadde en romantisk affære med Kleopatra, ikke støttet tradisjonelle romerske verdier og at han var alkoholiker.

De flaske nyhetene ble spredt i befolkningen gjennom dikt og mynter med slagord. Octavian endte med å vinne krigen, og ble under navnet Augustus den første keiseren av Roma – en posisjon han hadde i over 40 år.

Den andre verdenskrig

De mest kjente historiske eksemplene finner man imidlertid under Den andre verdenskrig. For Nazi-Tyskland var desinformasjon og propaganda en essensiell del av krigføringen. Hitler utnevnte blant annet en egen propagandaminister, og publikum ble strategisk utsatt for massive menger falske nyheter og antisemittisk propaganda. Dette gjaldt også for befolkningen i de statene tyskerne okkuperte.

For den norske eksilregjeringen var det derfor viktig å opprettholde kommunikasjonskanaler med befolkningen under okkupasjonen. Illegale aviser og radiosendingene fra London ble sentrale midler i dette arbeidet. Dette var nordmenns mulighet til å kunne få informasjon som ikke var preget av tysk propaganda.

Historisk sett har falske nyhetene ofte vært bygget på konspirasjonsteorier. Begrepet ble første gang brukt i pressen på 1850-tallet, men bruken av ordet ble særlig utbredt etter Den andre verdenskrig. I førsteomgang var konspirasjonsteorier en del av kritikken av de totalitære politiske ideologiene som hadde rådet i Europa, nærmere bestemt kommunismen og nazismen. Fra 1960-tallet ble ordet brukt mer generelt om spekulative teorier knyttet til en sammensvergelse.

Også i fredstid har man flere historiske eksempler på falske nyheter og konspirasjoner. Dette har særlig kjennetegnet autoritære regimer, som Sovjetunionen og Maos Kina, hvor myndighetene ønsket å opprettholde stabilitet ved påvirke egen befolkning. Denne bruken av falske nyheter og konspirasjoner ser vi dessverre også flere eksempler på i dag. Eksempelvis har Nord-Koreas leder flere ganger manipulert bilder av rakettoppskytninger, og ment at FNs rapporter om den alvorlige humanitære situasjonen i landet er «falsk».

Falske nyheter

Brukes om nyhetsliknende saker som er fremstilt som ekte, men er helt eller delvis usanne. Sakene kan være basert på løgn, eller de kan ha utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning på en sak. Falske nyheter ser altså ofte ut som ekte nyhetssaker, og kan derfor være vanskelig å skille fra ekte nyheter.

Konspirasjonsteorier

Er teorier eller forklaringsmodeller som tar utgangspunkt i at en liten gruppe mennesker har sammensverget seg for å skjule ulike sannheter for allmennheten. Eksempelvis er en utbredt antisemittisk konspirasjonsteori blant høyreekstreme at det finnes en jødisk maktelite som styrer europeisk politikk. Konspirasjonsteori brukes også i dagligtalen som en nedsettende betegnelse på en forklaring med logiske brister som har lite eller ingen forankring i fakta.

Desinformasjon

Falsk informasjon som er produsert med bevisst hensikt om å være misvisende. Et eksempel er hvis myndighetene i en stat sprer falsk informasjon, med hensikt om å villede sin egen befolkning.

Feilinformasjon

Falsk informasjon som er produsert uten hensikt om å være feilaktig. Et eksempel er hvis en journalist publiserer en artikkel med faktafeil, uten at det var hensikten å villede leserne.

Propaganda

Bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre. Disse virkemidlene kan eksempelvis være falske nyheter, konspirasjonsteorier og desinformasjon. Propaganda forbindes særlig med staters ønske om å strategisk påvirke egen befolkning, eller forsterke et inntrykk som gagner staten. Begrepet blir i dag primært forbundet med totalitære regimer på midten av 1900-tallet.

Med den digitale utviklingen har trusselen fra falske nyheter, desinformasjon og konspirasjoner økt. Større og større deler av samfunnet har flyttet seg over på digitale flater – også samfunnets informasjonskanaler. Aviser, myndigheters pressekonferanser, regjeringens informasjon og fjernsyn er alle etablert på nettet og sosiale medier.

Pressen etterstreber nøytralitet, har egne retningslinjer og dømmende utvalg. Medienes portvaktsfunksjon gjør at journalister faktasjekker og «siler ut» feilaktige påstander, slik at man kan stole på innholdet. Utsilingen av hva som er sant og usant er ikke den samme på sosiale medier.

Falske nyheter spiller ofte på følelser og fordommer. Dette engasjerer gjerne lesere, gjør en mindre kritisk, og øker sjansen for å dele saker videre. På sosiale medier som Facebook er det algoritmer som styrer hvilke saker som får mye oppmerksomhet, og disse blir løftet frem. Dermed spres falske nyheter fort på sosiale medier.

Når man vet at store deler av befolkningen bruker sosiale medier til å holde seg oppdatert, gjør det oss sårbar for å bli utsatt for falske nyheter. Falske nyheter kan undergrave troverdigheten til etablerte medier, men kan også svekke innbyggeres tillit til myndighetene og hele det demokratiske system.

Et viktig skille kan trekkes mellom falske nyheter og såkalte clickbaits. Mens falske nyheter er laget for å påvirke meningene våre eller skape informasjonskaos, splid og uro i et samfunn, er clickbaits laget for å tjene annonsepenger. Sistnevnte kan være irriterende for oss som enkeltindivider, men førstnevnte er en stor utfordring for verdens stater.

Falske nyheter kan nemlig være ledd i såkalt hybrid krigføring. Eksempelvis kan falske nyheter og konspirasjoner bruker til å skape polarisering i samfunnet. Dette kan gjøre at nasjonsfølelsen og tillitten i samfunnet svekkes – et mål for enhver fiendtlig innstilt motpart.

Falske nyheter og desinformasjon har tidligere gjerne vært forbeholdt krig og konflikt. I dag ser man imidlertid at falske nyheter og desinformasjon brukes som virkemiddel også i fredstid. Dette så vi blant annet under det amerikanske presidentvalget i 2016.

Falske nyheter under de to siste presidentvalgene i USA

I forkant av valget i 2016 florerte det av falske nyheter på sosiale medier i USA, der de fleste amerikanere leser sine nyheter. I dagene rett før valget, var det faktisk flere falske nyheter enn ekte nyheter på Facebook i USA. Størsteparten av de falske nyhetene hadde som hensikt å svekke Hillary Clintons kandidatur, og styrke Donald Trump.

Flere eksperter hevder derfor at desinformasjonen hadde betydning for at Trump ble valgt til president. I ettertid har man fått bevist at en stor del av de falske innleggene var en del av en russisk påvirkningskampanje. Russland er i ettertid mistenkt for å ha forsøkt å blande seg inn i flere europeiske valg, i tillegg til fjorårets amerikanske valg. Under sistnevnte valg florerte det, også i Norge, av konspirasjoner og falske nyheter på sosiale medier. Særlig var det knyttet til Trumps egne uttalelser om valgfusk – en påstand som det aldri var bevis for. 

I dag understreker både E-tjenesten, PST og NSM at falske nyheter, desinformasjon og konspirasjoner er reelle trusler mot Norge. Særlig blir Russlands aktive bruke av falske nyheter trukket frem som er trussel mot det norske demokratiet. Vår nabo i nord har vist evne og vilje til å bruke falske nyheter for å påvirke demokratiske valg.

Samtidig går falske nyheter og polarisering rett inn i Russlands årelange «splitt og hersk»-strategi. Fra russisk side er det et ønske om å svekke samholdet i EU, NATO og Vesten generelt. I så måte er strategisk publisering av falske nyheter et virkemiddel for å nå dette ønske.

Man ser også at metodene er blitt mer avanserte, og gjerne går helt ned på kommunalt nivå. Hvis det for eksempel er en politisk sak i kommunen, kan falske nyheter polarisere diskusjonene – og i verste fall ha innvirkning på hvordan kommunerepresentanten og innbyggerne stemmer.

NSM påpeker også at koronapandemien har gjort oss enda mer sårbare for falske nyheter, ettersom vi bruker en større andel av tiden vår på digitale flater – enten via jobb, studier eller gjennom kontakt med venner og kjente. I tillegg har de fleste av oss svakere brannmurer og sikkerhetsrutiner på hjemmekontor, enn på arbeidsplassen. 

Man har også sett en økende deling av konspirasjonsteorier fra ekstreme grupperinger, men også av enkeltpersoner. Mens slike konspirasjoner tidligere har figurert i ekstreme forum, hvor kun spesielt interesserte har deltatt, ser man nå at befolkningens økende bruk av internett har gjort oss ber tilbøyelige til å oppsøke slike nettfora. I tillegg har koronapandemien forårsaket utbredt frustrasjon og en mengde spørsmål. Da er det fristene å oppsøke konspirasjons teorienes enkle forklaringer på vanskelige spørsmål.