Pressefrihet i et polarisert samfunn

Autoritære regimer, kanselleringskultur og krav om økt hemmelighold i det offentlige, bidrar alle til at pressefriheten er under angrep. Den 3. mai markeres den internasjonale dagen for pressefrihet.

Pressefrihet i verden 2022. Kilde: RSF/NordNordWest, Creative Commons Legal Code

Mange land, også i Europa, opplever i økende grad mer autoritære regimer, som kan true pressefriheten. Dette inkluderer land som Polen, Ungarn og Tyrkia, der regjeringene har gjort forsøk på å begrense medienes uavhengighet og kritisere journalister som rapporterer negativt om dem. Vi ser også en tendens til at flere land prøver å innføre lover som begrenser ytringsfriheten på nettet. Dette kan påvirke journalistenes arbeid og deres evne til å rapportere fritt.

Privat sensur?

Problemstillingen gjelder imidlertid ikke bare statlige regimer. Eksempelvis har det sosiale mediet Twitter prøvd å merke mediekanaler som «statlig finansiert» eller «selvstendig» etter at milliardæren Elon Musk kjøpte plattformen. Musk ønsker å fremstå som en forkjemper for åpenhet og ytringsfrihet, og er åpenlys motstander av kanselleringskultur. Mange anser ham imidlertid som en rabulist – en oppvigler og bråkmaker – som bidrar til økt polarisering ved å skape oppkonstruerte konflikter mellom «oss» og «dem.»

Begrepet «woke» og kanselleringskultur har vært et varierende problem i særlig vestlige medier de siste årene. Dette er en tendens der deler av publikum i økende grad krever at visse synspunkter og meninger skal bli sensurert, og at personer som uttrykker slike synspunkter skal bli utestengt fra det offentlige rom. Om visse temaer blir ansett som tabu eller for kontroversielle, vil det påvirke medienes evne til å rapportere fritt og kritisk. Det har vært tilfeller der journalister simpelthen har mistet jobben, etter å ha skrevet noe som har blitt oppfattet som støtende. Det kan likevel virke som om denne tendensen er noe på retur i Europa i 2023.

Situasjonen i Norge

Pressefriheten i Norge anses som sterk og robust. Norge er rangert som nummer 1 i World Press Freedom Index i 2022, som er utarbeidet av Reporters Without Borders. Norge har en grunnlovfestet rett til ytringsfrihet, og dette rettsprinsippet styrkes av lover som beskytter pressefriheten og journalistenes rettigheter. For eksempel er det forbudt å sensurere eller begrense trykksaker eller kringkasting på politisk, filosofisk eller religiøst grunnlag i Norge.

Det norske mediemiljøet er preget av en stor grad av uavhengighet og mangfold. Norske medier er for det meste privat eid. De drives av etisk ansvarlige journalister og redaktører, som har stor frihet til å rapportere og kommentere saker på en uavhengig måte.

Også i land med høy grad av pressefrihet finnes det unntak. Statsfinansierte kanaler som NRK og BBC er de respektive landenes største nyhetsformidlere, og det er ikke uproblematisk. Stadig flere grupperinger bruker dette til å bagatellisere informasjon fra disse kanalene.

Fra en demonstrasjon for pressefrihet i Berlin. Foto: Sebaso, CC BY-SA 4.0

Utfordringer

Det er viktig å være oppmerksom på at ingen land har fullstendig perfekt pressefrihet. Det kan forekomme utfordringer også i Norge. For eksempel kan pressens økonomiske situasjon, medieeierskap og mangel på mangfold i redaksjoner også påvirke pressefriheten i noen grad. Generelt kan det imidlertid sies at Norge er et land der det er høy grad av respekt for og støtte til pressefriheten.

I den senere tid har imidlertid regjeringen lansert et forslag om en endring av offentlighetsloven. Dette er en lov som gir alle rett til å se dokumenter i offentlig forvaltning. Det er også et krav om at disse skal journalføres. Økt hemmelighold i forvaltningen vil i stor grad vanskeliggjøre pressens arbeid.

Det er verdt å merke seg at situasjonen for pressefrihet i Europa ikke er statisk, og at det er en konstant kamp for å opprettholde og forbedre denne friheten. I noen land ser vi at medier og journalister står opp for sine rettigheter og nekter å bli kneblet, mens i andre land kan situasjonen være mer alvorlig og kritisk. Eksempelvis er pressefriheten i Russland nær inteteksisterende i 2023, etter å ha vært under nærmest konstant angrep siden 2008.

Pressefrihet en avgjørende del av et demokratisk samfunn, og det er viktig å jobbe for å beskytte og styrke denne friheten – både i Europa og andre deler av verden.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.