Påvirkningsoperasjoner er langt ifra et nytt fenomen. Den teknologiske utviklingen har likevel endret situasjonen drastisk, og via sosiale medier er det i dag mulig å drive påvirkning i enorm skala.
Påvirkningsoperasjoner anses i dag som en stor trussel mot demokratier og særlig tilliten til de demokratiske institusjonene. Gjennom påvirkningskampanjer er det mulig å nå strategiske mål med liten eller ingen bruk av maktmidler. To velkjente eksempler er Russlands annektering av Krim i 2014, og den russiske innblandingen i det amerikanske presidentvalget i 2016.
Påvirkningsoperasjoner handler om å endre menneskers meninger og virkelighetsoppfatning, eller å skape splittelser innad i et samfunn. Ofte foregår slike operasjoner gjennom spredning av desinformasjon. Det kan være svært vanskelig å oppdage virkemidlene som benyttes og aktørene som står bak operasjonen. Derfor er det også ofte vanskelig for stater å iverksette effektive mottiltak.
Påvirkningsoperasjoner før og nå
Siden tidenes morgen har makthavere benyttet ulike metoder for å påvirke egen og andre befolkningers situasjonsforståelse og handlinger. Det er på ingen måte noe som startet med internetts tidsalder.
Likevel har den teknologiske utviklingen endret vilkårene og effektene av slike operasjoner. Internett gjør det mulig å påvirke på flere måter. Den økte bruken av sosiale medier for målrettede påvirkningskampanjer har fått mye oppmerksomhet de senere årene. Disse plattformene gjør det effektivt og billig å drive påvirkningsarbeid mot befolkningen i andre stater.
Når anonymitet gjør det vanskelig å spore aktøren som står bak et angrep, er det i etterkant enkelt for stater å benekte at de er ansvarlige. Påvirkningsarbeid er et attraktivt virkemiddel. Det kan være svært effektivt for å nå strategiske mål, ofte med få konsekvenser, sammenliknet med for eksempel bruk av militære maktmidler.
Hvorfor spres desinformasjon på sosiale medier?
Sosiale medier har endret informasjonstilgangen vår. Der etablerte nyhetsbyråer tidligere hadde monopol på nyhetsformidling, får nå veldig mange nyheter via sosiale medier. En stor andel av nyhetssakene inne på disse plattformene er imidlertid usanne og falske, og slike saker blir også delt og spredd som ledd i påvirkningsoperasjoner.
Sosiale medier, og særlig Facebook, premierer sensasjonelt og engasjerende innhold. Dette er midt i blinken for falske nyheter, som gjerne kjennetegnes av storslåtte overskrifter og enkle svar på kompliserte problemer. Ettersom mange bruker disse plattformene, spres falske nyheter og desinformasjon svært raskt.
Innholdet som hver enkelt av oss får opp i nyhetsstrømmen bestemmes av algoritmer. Algoritmene på sosiale medier er programvaren som automatisk klassifiserer og velger hvilket innhold som vises til hvilke brukere. Utvalget skreddersys ut ifra hvilke saker brukeren tidligere har vist engasjement for.
For folk som klikker seg inn på falske nyheter, vil dermed nyhetsstrømmen deres på sosiale medier preges av lignende saker. De som har radikale meninger i utgangspunktet, får forsterket og bekreftet sin virkelighetsforståelse. Dette blir også utnyttet av ekstreme nettverk som terrorgrupper.
Dersom man ikke klarer å få på plass relevante tiltak, vil bruk av sosiale medier for påvirkning kunne bli et økende problem. Med om lag 40 % av verdensbefolkningen på sosiale medier, er det et potensiale for å påvirke enormt mange mennesker – enten målet er innblanding i et valg eller for å styre fremstillingen av en konfliktsituasjon.
Russiske påvirkningsoperasjoner
Russland blir sett på som den største trusselen når det gjelder påvirkningsoperasjoner mot Norge og Vesten for øvrig. Kreml driver med omfattende politisk påvirkning som har til hensikt å skape splittelser innad i stater, og innad i NATO og EU.
Det var etter den russiske annekteringen på Krim-halvøya i 2014 at man virkelig fikk øynene opp for effekten av påvirkningsoperasjoner. Operasjonen står igjen som skoleeksempel på hybrid krigføring, der påvirkning og spredning av desinformasjon var et av mange virkemidler.
Det var likevel først med den russiske innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016 at vestlige demokratier forsterket sin frykt for at også deres valg skulle bli utsatt for påvirkning fra Kreml. Det russiske angrepet var svært gjennomtenkt og koordinert. Styrt av russiske myndigheter, var det trollfabrikken Internet Reasearch Agency (IRA) i St. Petersburg som sto bak påvirkningskampanjen.
Trollfabrikken skal ha nådd hele 126 millioner brukere på Facebook, 20 millioner på Instagram og 1.4 millioner på Twitter. En del av disse falske nyhetene fikk større spredning enn ordinære nyhetssaker, opp mot valgdagen i november. Det store spørsmålet som meldte seg, var hvordan de klarte å nå så enormt mange amerikanske velgere.
IRA hadde jobbet i flere år med påvirkningskampanjer på sosiale medier. Hele 600 ansatte var involvert i operasjonen mot presidentvalget i USA. De fikk opplæring i både engelsk språk og amerikansk kultur, for å få en forståelse av hvordan amerikanere kunne bli påvirket, og skulle produsere påvirkningsinnhold på Facebook, Twitter og Instagram hver eneste dag.
Konspirasjoner rundt korona-pandemien
Koronapandemien har resultert i mye desinformasjon og konspirasjoner på sosiale medier. Allerede i februar 2020 uttalte WHO-direktøren at «Fake news spreads faster and more easily than the virus, and it’s just as dangerous».
NATO og EU har advart om at både russiske og kinesiske aktører står bak desinformasjonskampanjer i forbindelse med pandemien. Som viruset selv, trenger også falske nyheter og konspirasjoner verter for å bli spredt på sosiale medier. Og det finnes ikke begrensninger for hva slags usannheter folk deler når det kommer til pandemien.
Konspirasjonene omhandler alt fra at viruset ikke finnes, at det er produsert på et laboratorium, til den utbredte teorien om at Covid-19 skyldes stråling fra 5G-nettet. I Iran skal flere hundre innbyggere ha dødd etter å ha fulgt råd på sosiale medier om at metanol var en effektiv kur mot viruset.
USAs tidligere president, Donald Trump, har blitt sterkt kritisert for å spre usannheter om viruset. Han foreslo blant annet å injisere desinfiserende middel i kroppen for en innvendig rensing. I etterkant hevdet han at det var sarkastisk ment.
Sosiale medier har imidlertid vist seg å ta et langt større ansvar når det gjelder å forhindre spredning av desinformasjon i løpet av pandemien enn tidligere. Blant annet samarbeider Facebook og Instagram med WHO for å spre korrekt informasjon.
Hvordan bekjempe påvirkning?
Hensikten bak påvirkningsoperasjoner er som regel å splitte befolkningen og svekke tilliten til myndighetene. Det er vanskelig for demokratier å komme med tilsvar på slike operasjoner, siden det ikke er mulig å «svare med samme mynt». Det er også problematisk å sensurere nettsider og profiler som sprer usannheter, uten at dette går på bekostning av ytringsfriheten.
Problemet er at desinformasjon trenger brukere for å bli spredt. De som utfører en påvirkningsoperasjon, er helt avhengig av at folk deler videre. Å bygge motstandsdyktighet i dag innebærer derfor ikke bare å finne gode digitale løsninger, men det handler vel så mye om å styrke bevisstheten og motstandskraften i befolkningen. Det å spre nøytral, faktabasert kunnskap til folket er dermed kanskje viktigere enn noensinne.