Romania, med sine nesten 20 millioner innbyggere, ligger strategisk til ved Svartehavet. Landet, som grenser til Ukraina i nord, Moldova i øst og Ungarn i vest, står i en krevende geopolitisk situasjon. Valget i november 2024 kan avgjøre om Romania fortsetter på en pro-europeisk kurs eller vender seg mot en mer nasjonalistisk og EU-skeptisk retning.
Som mange andre østeuropeiske land har Romania gjennomgått store politiske og sosiale forandringer siden kommunistregimets fall i 1989. Landet var underlagt et kommunistisk styre i nesten femti år, før den velkjente rumenske revolusjonen fant sted. Revolusjonen kulminerte i henrettelsen av diktatoren Nicolae Ceaușescu og hans kone på direktesendt TV. Dette var en sterk markering av bruddet med kommunismen. I årene etter har Romania etablert et demokratisk styre, og de ble medlem av NATO i 2004 og EU i 2007.
Til tross for dette har man over de siste par årene sett økende tendenser til en mer konservativ, og i noen tilfeller høyreekstrem, politisk vending i landet. Dette skyldes blant annet fremveksten av landets nye og noe kontroversielle parti – AUR.
AUR: et konservativt parti med vind i seilene
AUR ble grunnlagt i 2019 av George Simion og Claudiu Târziu og har raskt blitt en betydelig kraft i rumensk politikk. Partiets fire hovedsøyler – tro, frihet, familie og nasjon – reflekterer deres konservative plattform. Innen ett år etter opprettelsen fikk de 9 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2020, en overraskende sterk prestasjon for et nytt parti.
Mye av AURs tidlige støtte kom fra den rumenske diasporaen. Partiet appellerer til nasjonal stolthet, ønske om å bekjempe korrupsjon og skepsis til de etablerte partiene PSD (sosialdemokratene) og PNL (liberaldemokratene). Disse partiene har dominert politikken siden kommunisttiden, og vært involvert i en rekke politiske skandaler. De har blant annet blitt anklaget for maktmisbruk og korrupsjon.
AURs appell til velgerne ligger i fokuset på å styrke nasjonal suverenitet og identitet. Dette gjelder særlig i forholdet til den ungarske minoriteten i Transilvania. Regionen var under ungarsk kontroll før den ble en del av Romania etter første verdenskrig. Ungarn har over lengre tid påstått at Transilvania tilhører Ungarn, noe den rumenske staten sterkt benekter. Ungarns statsminister Viktor Orbáns moralske og økonomiske støtte til ungarske samfunn i Romania har derfor skapt spenninger, som AUR har utnyttet i sin retorikk.
Koronapandemien som drivkraft for politisk dreining
Da koronapandemien traff Romania i 2020, begynte AURs retorikk å bli mer ekstrem og kontroversiell. Skepsis til pandemien i seg selv, samt myndighetenes restriksjoner, førte til at bare 42 % av befolkningen ble vaksinert. Landet har dermed det nest laveste antall vaksinerte i hele Europa, etter Bulgaria. Slik skapte også pandemien en åpning for politisk mobilisering og desinformasjon. AUR utnyttet dette til sin fordel. Partiet organiserte store protester mot myndighetenes tiltak, som inkluderte vaksinasjonskampanjer og krav om munnbind. De brukte også sosiale medier aktivt for å spre sitt budskap. Simions kommunikasjonsmetode, preget av en direkte og ofte kontroversiell stil, sammenlignes ofte med Donald Trumps bruk av Twitter.
Pandemien fungerte dermed som et springbrett for AURs vekst. Med den store oppslutningen ved valget i desember 2020, etablerte de seg som en kraft å regne med i rumensk politikk.
Ukrainakrigen og historiske friksjoner
Romania har vært en av de sterkeste støttespillerne til Ukraina siden den russiske invasjonen i 2022. Per september 2024 har over fem millioner ukrainere krysset grensen til Romania, og 180 000 har fått midlertidig beskyttelse siden fullskala-invasjonen den 24. februar 2022. Landet har også bidratt militært, blant annet ved gi våpen og å trene ukrainske piloter på F-16-jagerfly. Likevel har forholdet mellom landene vært preget av historiske spenninger. Dette bunner hovedsakelig i territorielle uenigheter.
Områder som Nord-Bukovina og Sør-Bessarabia, som tidligere var en del av Romania, ble annektert av Sovjetunionen under andre verdenskrig og senere integrert i Ukraina. Én konsekvens av nord-Bukovinas historiske forbindelser til Romania, er at det bor opp til 500,000 etniske rumenere i Ukraina per idag. I 1997 signerte landene en traktat. Denne førte blant annet førte til en opprettelse av en kommisjon som skulle beskytte rettighetene til begge minoritetene i de respektive landene. Avtalen har imidlertid blitt påvirket av Ukrainas fokus på å forsterke sin egen nasjonale identitet etter at krigen i Øst-Ukraina brøt ut i 2014. Fokuset på å redusere det russiske språkets utspredning i landet, påvirket også — utilsiktet – rumeneres og ungareres rettigheter på det samme området.
AUR har lenge vært kritiske til Ukraina, både i lys av disse senere, så vel som de mer historiske, friksjonene. De siste månedene har retorikken forsterket seg. I januar 2024 skapte AURs nestleder Claudiu Târziu internasjonale overskrifter da han hevdet at Romania må reetablere sine «naturlige grenser». Uttalelsen forverret forholdet til Ukraina og ble sett som en farlig eskalering.
En økonomisk konflikt rundt kornavtalen
Krigen i Ukraina har også hatt økonomiske konsekvenser for Romania, spesielt innen landbruket. Ukraina er en av verdens største eksportører av korn, men krigen har skapt betydelige logistiske utfordringer. EU opprettet derfor såkalte solidaritetskorridorer, blant annet i Romania, for å lette transporten av ukrainsk korn. Resultatet ble imidlertid et utilsiktet overskudd av billig ukrainsk korn på det rumenske markedet, noe som presset prisene ned og skapte problemer for lokale bønder.
Mens andre østeuropeiske land, som Polen og Ungarn, innførte ensidige importforbud, valgte Romania å følge EUs retningslinjer. Dette møtte sterk kritikk fra AUR og Simion, som hevdet at regjeringen sviktet sine egne bønder til fordel for Brussel. EU-kommisjonen trådde etter hvert frem med et eget importforbud i de fem berørte landene, på fire nøkkel-landbruksprodukter fra Ukraina. Dette forbudet ble innført den 2. mai 2023, og varte frem til 15. september 2023.
Avtakende støtte i befolkningen
Til tross Romanias innsats for Ukraina har støtten blant befolkningen har vært synkende. Ifølge en EU-undersøkelse fra 2023, var 35 % av rumenerne imot økonomisk bistand til Ukraina, og 25 % var imot å ta imot flyktninger. Disse tallene plasserer Romania blant de mest skeptiske landene i Europa. AUR har brukt denne skepsisen til å fremme sin agenda. Partiet har gjentatte ganger hevdet at krigen «ikke er Romanias ansvar» og at ressursene som brukes på Ukraina heller bør gå til nasjonale behov. Denne retorikken resonnerer med mange rumenere som føler at deres egne økonomiske utfordringer blir oversett.
Likevel signerte de to landene en tiårig sikkerhetsavtale i juli 2024, som forplikter Romania til å fortsette å bistå Ukrainas selvforsvar, styrke økonomisk stabilitet og fremme ansvarlighet for brudd på folkeretten. Med andre ord vil støtten fra Romania fortsette i årene som kommer. Økt sikkerhet i Svartehavsregionen er en av de mest sentrale funksjonene i avtalen.
Valget i 2024: blir Romania en del av bølgen?
Romanias valg i månedsskiftet november-desember vil være en avgjørende test for landets politiske fremtid. Valget inkluderer både et presidentvalg den 24. november og et parlamentsvalg den 1. desember. Det er første gang på tyve år at disse to valgene holdes samme år.
Politiske allianser og hovedkandidater
I parlamentet består den nåværende koalisjonen av to svært ulike partier; det liberale PNL, plassert på høyresiden av det politiske spekteret, og det venstreorienterte PSD, som per nå ser ut til å få rundt 30% av stemmene. PNL brøt i oktober ut av denne alliansen, men analytikere ser på det som vanskelig å danne en ny regjering som ikke inkluderer begge partiene. Videre er mange i landet er spente på hvordan det vil gå med AUR, som forventes å få rundt 20 % av stemmene. Dette kan gjøre dem til en viktig maktfaktor i fremtidige koalisjoner.
I forkant av presidentvalget er det fem hovedkandidater som dominerer: Ion-Marcel Ciolacu (PSD – og nåværende statsminister), George Simion (AUR), Mircea Geoană (uavhengig), Elena Lasconi (USR) og Nicolae Ciucă (PNL). Hvis ingen får over 50 % av stemmene i første runde – slik det ser ut per nå– går de to mest stemte kandidatene videre til et omvalg 8. desember.
AURs fremgang er imidlertid enda et bevis på den høyrepolitiske trenden i Europa. Høyreorienterte partier som Alternative für Deutschland i Tyskland, Vox i Spania og Geert Wilders’ parti i Nederland har opplevd betydelig vekst. I tillegg har land som Italia, Sverige, Finland og Hellas allerede beveget seg mot høyre over de siste årene. Romania befinner seg dermed ved et veiskille, både nasjonalt og internasjonalt. AURs fremvekst reflekterer dypere sosiale og politiske strømninger i Romania, samtidig som det gir et bilde av en bredere høyredreining i Europa.