Den 16. oktober er verdens matvaredag, en dag dedikert til å øke bevisstheten om global matsikkerhet og viktigheten av bærekraftig matproduksjon. Kornavtalen «Black Sea Grain Initiative», går en usikker tid i møte.
Som en av verdens største kornprodusenter, har Ukraina en viktig rolle i å møte global etterspørsel etter korn, inkludert hvete, mais, og bygg. Avtalen har derfor hatt som mål å minske ringvirkningene av krigen i Ukraina, og derav avverge en global matkrise. Dersom avtalen ikke skulle bli gjenopptatt, uttrykker blant annet FNs generalsekretær og EU-kommisjonens president stor bekymring for at flere hundre millioner mennesker risikerer sult, og en betydelig økning i matvareprisene.
Kornavtalen og dens diplomatiske utfordringer
Kornavtalen er en forholdsvis ny, men avgjørende avtale. Den ble inngått på initiativ fra FN i juli 2022 for å regulere Ukrainas korneksport. Avtalen, som involverer Ukraina, Russland og Tyrkia som hovedparter, etablerer presise kvoter og kvalitetsstandarder for eksporten. Dens overordnede mål er å garantere en stabil forsyning av korn til både vestlige nasjoner og stater i det globale sør. På grunn av dette har Ukraina inntil nylig hatt mulighet til å sende over 32 millioner tonn korn ut av landet, og forbi russiske krigsskip. I følge FN har også avtalen bidratt til å redusere matvareprisene med 23 prosent siden mars 2022.
Men selv om avtalen har spilt en vesentlig rolle i den globale matforsyningen, har den også vært gjenstand for kritikk og diplomatiske utfordringer. Alt i alt har avtalen blitt forlenget flere ganger, men i juli 2023 uten Russland ombord. Russland ønsket ikke lenger å være med videre, med mindre flere av kravene deres ble oppfylt. Disse kravene omhandlet blant annet å lette på globale sanksjoner mot eksport av russisk gjødsel og korn. Videre har også Ukraina uttrykt et ønske om å eksportere korn uten russiske garantier. Noe som igjen har ledet til politisk spenning og fordømmelse fra flere hold.
En usikker situasjon
Situasjonen er i skrivende stund svært usikker. Mens EU og andre internasjonale aktører som Frankrike presser på for en løsning, er det stor uenighet om veien videre. Ukraina står fast ved sitt ønske om uavhengig eksport. Det er derimot usikkert hvor lenge de kan opprettholde dette uten eksterne garantier. Verdens ledere, med Tyrkias Erdogan i spissen, har derfor oppfordret Russland til å gjenoppta sin rolle i avtalen.
Etter «Black Sea Grain Initiative» ble implementert, har betydelige mengder korn blitt eksportert til land som Afghanistan, Jemen, Sudan og Etiopia. Ledere fra disse nasjonene har derfor uttrykt at forstyrrelser i kornforsyningen vil ha direkte og alvorlige konsekvenser for deres matvaresikkerhet. Etter sin uttreden fra avtalen lovet derimot president Putin under et toppmøte med afrikanske ledere at seks afrikanske nasjoner—Burkina Faso, Zimbabwe, Mali, Somalia, Den sentralafrikanske republikk og Eritrea—skulle motta kornleveranser i de kommende tre til fire månedene. Den afrikanske union poengterte imidlertid at en slik avtale må være til nytte for hele Afrika, ikke bare enkelte utvalgte land.
Veien videre
Etter at Russland trakk seg ut av avtalen har det blitt opprettet en midlertidig korn-korridor fra Svartehavet. Russland har på sin side gjennomført flere angrep mot viktige eksporthavner for korn i Ukraina, noe som kompliserer situasjonen ytterligere. Verdenssamfunnet håpet derfor på positivt utfall fra President Erdogans møte med Putin i starten av september. Møtet har derimot ikke sett ut til å ha noen avgjørende suksess, da Russlands krav ikke er innfridd.
Flere naboland, som Polen, Litauen og Romania, har derfor arbeidet for å finne alternative eksportruter for kornet. 3. oktober fikk derimot man et gjennombrudd på området. Polen og Ukraina ble da enige om at kornet skal bli sjekket på den litauiske grensen istedenfor polsk-ukrainsk grense. Mange har omtalt dette som et viktig steg mot å løse kornstriden.
Matsikkerhet er viktig for alle stater. Skulle man derimot ikke få en varende løsning, er mange redd man står ovenfor en dramatisk prisøkning på mat i verden, som videre øker faren for ny sultkatastrofe. Dette spesielt avgjørende flere steder i Afrika, men påvirker også oss i Norge. Skulle avtalen kollapse har blant annet FNs matvareorganisasjon (WFP) derfor uttalt stor bekymring.