Undervisningsopplegg: Former for makt
På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til ulike former for makt. Det er flere lenker til relevante bakgrunnsartikler, samt quiz og forslag til drøftingsoppgaver.
Introduksjon til tema
Makt er en sentral faktor i samfunnet og i de aller fleste menneskelige forhold. Det er derfor ikke så overraskende at det finnes mange ulike forståelser av tradisjonell maktbruk. I dette undervisningsopplegget tar vi for oss maktbegrepet i lys av internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Hva er makt?
En mye brukt definisjon er Robert A. Dahls beskrivelse av makt:
«A har makt over B i den grad A får B til å gjøre noe han/hun ellers ikke ville gjort».
A og B er aktører og kan være stater, organisasjoner, grupper eller enkeltpersoner. For å forstå hva Dahls definisjon innebærer, kan det være lurt å først se til sin egen hverdag.
Et slikt eksempel kan være om en far (A) får sønnen sin (B) til å vaske opp etter middagen. Sønnen vil heller spiller PlayStation, og i det han setter i gang med oppvasken gjør dermed sønnen noe han ellers ikke ville gjort. Med Dahls beskrivelse kan man altså se at: Faren (A) har makt over sønnen (B) i den grad faren (A) får sønnen (B) til å gjøre noe han ellers ikke ville gjort – i dette tilfellet å vaske opp etter middagen.
I det internasjonale samfunnet finner man en tilsvarende logikk, og særlig knyttes dette opp til hvordan noen stater har makt over andre stater. Ofte er det stormaktene som trekkes inn når man skal forklare hvorfor noen stater velger å gjøre noe de ellers ikke ville gjort.
Et klassisk eksempel er hvis en stormakt for eksempel får en stat til å signere en fredsavtale som staten ellers ikke ville signert. Makt handler også om å hindre aktørers handlinger. For eksempel kan FNs Sikkerhetsråd hindre en stat i å angripe en annen stat om de mener det strider med FN-pakten.
Ulike former for makt
Makt i det internasjonale samfunnet handler dermed i stor grad om hvilke muligheter en stat eller en organisasjon har til å få gjennomslag for sin politikk. Hvilke muligheter stater og organisasjoner har til å få igjennom sine ønsker og behov handler videre om hvilken type makt de har. I det internasjonale samfunnet skiller man gjerne mellom militær, økonomisk og ideologisk makt.
Det kan være tilstrekkelig å bruke makt som en trussel for å få få gjennomslag. For at trusselen skal være troverdig og effektiv, må motstanderen(e) tro på at den som truer har både evnen og viljen til å gjennomføre trusselen.
Militærmakt
Militær makt viser til en stats militære styrke. Militærmakt er enkelt sagt evnen og viljen til å utøve vold og fysisk skade. Størrelsen til en stats militærmakt måles ikke bare i antall soldater, men også ut ifra kvaliteten på styrkene, samt hva slags og hvor mange våpen en stat innehar. For eksempel vil en stat som har atomvåpen være overlegen en stat som kun har regulære militære styrker.
Militær makt kan brukes til å beskytte seg selv eller allierte mot angrep, eller for å angripe noen andre. Den kan brukes internt i et land, for eksempel i borgerkrig, eller eksternt, for å gå til angrep eller beskytte seg mot andre stater. FN-pakten fastslår at det er forbudt med angrepskrig, men at stater har lov til å bruke sin militærmakt til selvforsvar. FNs Sikkerhetsråd kan likevel gi stater lov til (mandat) å bruke militærmakt.
Økonomisk makt
Økonomisk makt viser til staters rikdom og fordeling av ressurser, herunder blant annet naturressurser eller kontroll over produksjonsmidler. Økonomisk makt er evnen til å produsere, kjøpe og selge sine ressurser. En stat med stor økonomisk makt har høy grad av handlefrihet og handlekraft.
Et typisk eksempel på bruk av økonomisk makt mellom andre stater er økonomiske sanksjoner. Det kan for eksempel innebære at man innfører handelsboikott, altså at normal handelsflyt mellom stater blir stanset.
Hvis en stat blir utsatt for økonomiske sanksjoner av en eller flere stater vil det kunne få alvorlige konsekvenser for landet som blir rammet. Et annet typisk eksempel på økonomisk makt er korrupsjon, hvor økonomisk mektige grupper eller enkeltpersoner bestikker beslutningstakere for å få dem til å handle på en bestemt måte.
Ideologisk makt
Ideologisk makt er makt over tanker, verdier og følelser og omtales ofte som «overtalelsens makt». Denne typen makt vil kunne påvirke andre stater uten å bruke verken økonomisk eller militær makt. Noen stater er rollemodeller for andre, for eksempel når det kommer til kultur eller politisk styreform. Det betyr at de er bærere av verdier eller normer som andre stater ønsker å følge eller etterligne.
Diplomatiet er det klassiske eksemplet på ideologisk makt. Her møtes stater til samtaler, for eksempel fredsforhandlinger, for å løse ulike utfordringer.
Former for makt
Relevante artikler:
Kinas utenrikspolitikk
Annekteringen av Krym
Den arabiske våren: Demokratibølgen som uteble
Iran: Den fødte fiende?
USAs utenrikspolitikk
Drøftningsoppgaver
- Ta utgangspunkt i ditt eget liv og diskuter: i hvilke situasjoner har andre makt over deg og i hvilke situasjoner har du makt over andre?
- USA er verdens desidert største militærmakt, med et forsvarsbudsjett som er større enn neste syv største militærmaktene til sammen. Hvordan bruker USA sin militærmakt i internasjonal politikk? Finn eksempler der USA har tatt i bruk militærmakt for å få gjennomslag for sin politikk.
- Både Iran, Nord-Korea og Russland har blitt utsatt for internasjonale økonomiske sanksjoner. Ta utgangspunkt i en av statene og diskuter hvorfor sanksjonene ble innført.
- Diskuter hvordan stater med lite økonomisk og militær makt kan skaffe seg makt i internasjonal politikk. Ta gjerne utgangspunkt i et spesifikt land.
- Kina er et land med stor økonomisk makt. Dette blir også synlig gjennom landets prestisjeprosjekt som omtales som Den nye silkeveien. Vis hvordan Kinas økonomiske makt også kan gi dem politisk makt og innflytelse. Kom gjerne med konkrete eksempler.
- Ta utgangspunkt i de ulike typene makt og diskuter hvorfor Tyskland sies å være Europas stormakt i dag.
- Storbritannia blir ofte ansett som et av landene i verden med størst ideologisk makt. Diskuter hvorfor og hvordan Storbritannia har opparbeidet seg denne makten, og finn eksempler på tilfeller der Storbritannia har utøvd denne makten. Tips: Det kan være lurt å søke på «soft power» dersom du søker på engelsk.
- Drøft følgende påstand: Det er kun staten som kan ha makt i et land, befolkningen har ingen måte å få staten til å gjennomføre endringer lederne ikke vil gå med på.
- Under Den kalde krigen kjempet USA og Sovjetunionen om makt og innflytelse over hele verden. Sentralt i denne kampen var de to stormaktenes stridende ideologier – nemlig kommunismen og den demokratiske markedsliberalismen. Likevel vil mange påstå at økonomisk og militær makt var vel så viktig for å sikre de to landene samarbeidspartnere rundt omkring i verden. Diskuter hvordan de ulike typene makt ble brukt.
- Den europeiske union (EU) har mye økonomisk og ideologisk makt. Diskuter hvordan det kommer til syne. Særlig relevant kan det være å se på EUs prosess for å ta inn nye medlemmer.