Undervisningsopplegg: Politiske ideologier

Liberalisme, konservatisme og kommunisme er alle klassiske politiske ideologier De tok alle form i Europa i kjølevannet av den første industrielle revolusjon og opplysningstiden på 1700-tallet. Under den industrielle revolusjonen skjedde det store samfunnsomveltninger, økonomisk og sosialt sett, med økende urbanisering og utvikling av mer moderne industri. Samtidig utfordret opplysningstidens ideer menneskers tanker om individet og samfunnet generelt. Opplysningsfilosofene argumenterte for at samfunnet skulle styres og begrunnes i fornuft og vitenskap – ikke på bakgrunn av religion og tradisjoner.

I lys av denne utviklingen vokste de klassiske politiske ideologiene frem. De hadde alle ulike løsninger på hvordan den «nye verdenen» skulle organiseres. Flere av opplysningstidens ideologier er fremdeles relevante.

Fascisme og nazisme, politiske ideologier preget Europa særlig på første halvdel av 1900-tallet, oppstod i mellomkrigstiden. Dette var primært som følge av demokratienes manglende evne til å hanskes med økonomiske og sosiale utfordringer.

Det er et stort spenn i verdens ideologier. Det som gjør de forskjellig er hvordan de tilnærmer seg, og besvarer et sett med punkter om mennesket og samfunnet. Likheten er altså at alle fremsetter et syn på:

• Et sett med kjerneverdier som utgjør kjernen av verdensbildet
• Hvordan mennesket er som vesen, dets egenskaper og evner
• Hvordan samfunnet bør organiseres
• Hvilken rolle staten bør ha
• Strategier og mål for samfunnet
• Hvordan man best fordeler makt, byrder og goder.

I bunn og grunn gir politiske ideologier ulike forslag til hva rammene skal være for menneskers liv og handlinger.

Liberalisme

Kjerneverdien i liberalismen er frihet for enkeltmennesket, med særlig fokus på politisk og økonomisk frihet. Det liberale menneskesynet hevder at mennesket er født fritt som selvstendige tenkende og fornuftige vesener. Å bevare denne friheten settes høyt, særlig i lys av individers rettigheter opp mot staten.

Samfunnet sees på som summen av individene, og hvis staten skaper gode betingelser for selvstendige og frie mennesker, så vil samfunnet blomstre. Liberale argumenterer ofte for en svak stat, som i hovedsak skal sikre lov og orden gjennom politi og domstoler, forsvare landet med militært forsvar og forvalte demokratiske institusjoner. Noen former for liberalisme argumenterer for at andre samfunnsoppgaver skal utføres av det private markedet.

Konservatisme

Kjerneverdien i konservatismen er å bevare, og bygger på ideen om at raske endringer av samfunnet som regel ikke fører til forbedring. Ideologien har grunnlag i Edmund Burke, som skrev om lidelsene og utryggheten som fulgte etter Den franske revolusjonen i 1789. Ut ifra Burkes tanker utviklet det seg et forsvar for å bevare systemer som hadde lange tradisjoner.

Konservatismens menneskesyn bygger på at tradisjon og sedvane har mer visdom og erfaringer enn det enkeltmenneskers ideer og teorier har. Naturlige autoriteter og tradisjoner sees derfor på som sikrere enn enkeltmenneskers frihet og fornuft. Konservatismen ser på mennesket som del av en organisme, hvor alle individer og sosiale klasser kan deles inn i et naturlig hierarki av sosial orden. I samfunnet illustreres dette ofte med klasseskiller, økonomisk ulikhet og arbeidsfordeling. Dette blir rettferdiggjort i konservatismen med at ulikhet i samfunnet er både naturlig og nødvendig.

I dag snakker man gjerne om konservative ideer fremfor en konservativ ideologi. Dette er gjerne tradisjonelle ideer rundt sekularisering, homofili, kjønnsroller og abort.

Kommunisme

Den kommunistiske ideologien bygger på teoriene som Karl Marx og Friedrich Engels utviklet i fellesskap på 1800-tallet. Kjerneverdien i deres kommunistiske idé er menneskelig frigjøring fra all slags ytre tvang, der målet er at alle mennesker skal kunne være frie. Likhet og felleskap skal gjøre mennesker frie, og samfunnet skal være uten klasseforskjeller og ulik fordeling av eiendom og formue. Samfunnet skal være et produksjonsfelleskap, der alt skal gjøres i felleskap og fordeles likt mellom innbyggerne.

De mest kjente kommunistiske regimene, som Sovjetunionen, Kina, Nord-Korea og Cuba, har praktisert teoriene til Marx og Engel veldig ulikt. Felles er dog at staten har fått autoritære trekk og at den styrende makteliten har blitt svært mektig. Dette skiller seg sterkt fra den opprinnelige ideen om staten som et klasseløst produksjonsfelleskap.

Fascisme

Fascisme er en autoritær og totalitær politiske ideologi. Opprinnelig ble betegnelsen «fascisme» brukt om en politisk bevegelse som styrte Italia fra 1922 til 1943 under ledelse av grunnleggeren av fascismen, Benito Mussolini.

Menneskesynet i fascismen er at individer ikke er uavhengig av samfunnet. Mennesker får sin mening og plass gjennom sin rolle i samfunnet, og borgere er ikke frie til å utvikle seg utenfor staten. Samfunnet sees videre på som et nasjonalt felleskap, hvor kun dem som ansees som en del av nasjonen kan få delta i samfunnslivet.

Fascismen mener at samfunnet og staten utvikler seg igjennom kamp og krig. Krig mellom ulike nasjoner former stater, og kun den sterkeste overlever og fortjener å overleve. Dette bygger på såkalt sosialdarwinisme. I lys av at nasjonen utvikler og overlever igjennom kamp, må alle i befolkningen bidra til en felles innsats. Statens viktigste oppgave er dermed å skape dette nasjonale fellesskapet.

Staten får dermed en stor rolle i fascismen, og tillates til å bruke makt over sine borgere for å skape et nasjonalt fellesskap. Fascismen vektlegger konservative ideer, og staten skal ikke styres demokratisk, men heller av en sterk leder. Liberalistiske prinsipper som ytringsfrihet og maktfordeling er ikke en del av fascismens ideologi.

Fascismen anses i dag som en generell politisk ideologi som vektlegger nasjonalisme i en totalitær, autoritær og diktatorisk stat. Det vil si at fascisme også kan oppfattes som en paraply for ulike ideologiske retninger. I denne brede kategorien finner man blant annet nazismen.

Nazisme (nasjonalsosialisme)

Som en del av den fascistiske retning har nazismen, også kalt nasjonalsosialisme, mange likheter med tradisjonell fascisme. Dette gjelder særlig ideer om en antidemokratisk nasjonalistisk stat der en sterk leder med uavgrenset makt og liberale verdier som ytringsfrihet og maktfordeling avvises.

Også nazismen mener at mennesker får sin mening og plass gjennom sin tillagte rolle i samfunnet. Men i tillegg til dette, er nazismen utstrakt rasistisk ved at ideologien legger vekt på at samfunnet består av underlegne og overlegne raser. Til tross for at man vet at det kun finnes én menneskerase (homo sapiens) hevder nazismen at den såkalte ariske rasen, det nordeuropeiske folket, står øverst på rangstigen. Nederst på rangstigen står det jødiske folket, noe som også ble tydelig med nazistens folkemord på de europeiske jødene under andre verdenskrig.