Undervisningsopplegg: Årsaker til konflikter

Veldig generelt kan man altså si at årsaken til krig er en uenighet som ikke kan løses på fredelig vis. Per mars 2020 er det 54 pågående konflikter av ulik størrelse og intensitet. Det er vanlig å klassifisere konflikter baser på antall drepte per år:

Selv om kriger og konflikter har endret seg veldig, er likevel mange av årsakene til konflikt de samme i dag som for 100 år siden. Ofte er det et tett sammenvevd nett av ulike bakenforliggende og utløsende årsaker som gjør at en konflikt bryter ut, og det er nettopp de mange ulike årsakene til uenighet som gjør konflikter så vanskelige å løse.

Noen ganger holder det at én av årsakene er til stede for at konflikt oppstår mellom to parter, men som oftest er dagens konflikter sammensatt av flere av disse elementene. Dette medvirker til at konfliktene kan være vanskelige å løse, siden det ofte er umulig å finne ut hvilken av de bakenforliggende årsakene som egentlig er den viktigste og høyest prioriterte for de involverte partene. Noen ganger, i langvarige konflikter, kan det også hende partene selv ikke er klar over det lenger. De vanligste årsakene til konflikter er beskrevet under.

1. Ressurstilgang

Tilgang på ressurser har skapt konflikt mellom mennesker siden tidenes morgen. Knappe ressurser kan både føre stater i konflikt med hverandre, og også føre til konflikt mellom ulike grupper innad i en stat. Ofte dreier det seg om rettigheter og tilgang til naturressurser, men det kan også dreie seg om andre ressurser, eksempelvis økonomiske. Ressursene som vi oftest havner i konflikt over, er såkalte knapphetsressurser, altså ressurser som det kun finnes en begrenset mengde av, og som følgelig må fordeles. Dersom ressursene i samfunnet er ulikt fordelt, spesielt mellom folkegrupper, kan det være en kime til interne konflikter.

2. Landegrenser

Endringer av verdenskartet har ofte vært en naturlig konsekvens av krig. Opp gjennom historien har vinneren av kriger underlagt seg nye territorier. Nye land oppstår, andre forsvinner. Grenseendringer kan imidlertid også være en sentral årsak til at det oppstår nye kriger og konflikter. For når grenser viskes ut og må trekkes opp på nytt, er det nesten uunngåelig at noen blir misfornøyd. Landegrenser er viktige for folk fordi det er de som avgjør hvilken stat man tilhører, og dermed også hvilke myndigheter, lover og regler man er underlagt. Nasjonal tilhørighet er en sentral del av individers identitet: Hvor man hører til legger premisser for hvem man er.

Stater med felles grense har naturlig nok økt sannsynlighet for å krige med hverandre – rett og slett fordi de er nærme hverandre. Territoriell uenighet er en konflikt over kontroll av et område mellom to eller flere land, eller over kontroll av et område mellom en ny og en gammel stat, eller en okkupasjonsmakt. Territorielle uenigheter er som oftest knyttet til kontroll og eierskap over naturressurser som elver, dyrkbar jord, mineraler og olje (se avsnittet om ressurser), men kan også ha elementer av kultur, religion og etnisk nasjonalisme (se avsnittet om etniske motsetninger).