Undervisningsopplegg: Falske nyheter

På denne siden kan du lære mer om falske nyheter - et økende problem i hele verden og en trussel mot demokratiet. Det er lenker til flere relevante bakgrunnsartikler, samt quiz og forslag til drøftingsoppgaver.

En person sitter og skriver på en skjerm hvor det står FAKE NEWS
Foto: memyselfandeye/Pixabay (Offentlig eie)

Introduksjon til tema

Falske nyheter er et begrep som først og fremst brukes om nyhetslignende saker som bevisst sprer desinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier eller lignende. Der det tidligere kun var mediehus med ansvarlige redaktører som stod for nyhetssaker, er det nå mulig for alle å være «journalister» via Internett og sosiale medier.

Det er ikke noen portvakter på internett som er ansvarlig for at kun sannhet publiseres. Dette skaper uenighet og usikkerhet om hva som er grunnleggende fakta, og er en stor utfordring for dagens demokratier.

Begrepsavklaring

Falske nyheter

brukes om nyhetsliknende saker som er fremstilt som ekte, men er helt eller delvis usanne. Sakene kan være basert på løgn, eller de kan ha utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning på en sak. Falske nyheter ser altså ofte ut som ekte nyhetssaker, og kan derfor være vanskelig å skille fra ekte nyheter.

Et viktig skille kan trekkes mellom falske nyheter og såkalte clickbaits. Mens falske nyheter er laget for å påvirke meningene våre eller skape informasjonskaos, splid og uro i et samfunn, er clickbaits laget for å tjene annonsepenger. Sistnevnte kan være irriterende for oss som enkeltindivider, men førstnevnte er en stor utfordring for verdens stater.

Illustrasjon/tegning, tre menn som løper med aviser, en av dem står det "fake news"
Debatten om falske nyheter er ikke ny. Her er en avistegning fra 7. mars 1894. Foto: Frederick Burr Opper/Wikimedia Commons (offentlig eie).

Konspirasjonsteorier

er teorier eller forklaringsmodeller som tar utgangspunkt i at en liten gruppe mennesker har sammensverget seg for å skjule ulike sannheter for allmennheten. Eksempelvis er en utbredt antisemittisk konspirasjonsteori blant høyreekstreme at det finnes en jødisk maktelite som styrer europeisk politikk. Konspirasjonsteori brukes også i dagligtalen som en nedsettende betegnelse på en forklaring med logiske brister som har lite eller ingen forankring i fakta.

Desinformasjon

er falsk informasjon som er produsert med bevisst hensikt om å være misvisende. Et eksempel er hvis myndighetene i en stat sprer falsk informasjon, med hensikt om å villede sin egen befolkning.

Feilinformasjon

er falsk informasjon som er produsert uten hensikt om å være feilaktig. Et eksempel er hvis en journalist publiserer en artikkel med faktafeil, uten at det var hensikten å villede leserne.

Propaganda

er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre. Disse virkemidlene kan eksempelvis være falske nyheter, konspirasjonsteorier og desinformasjon. Propaganda forbindes særlig med staters ønske om å strategisk påvirke egen befolkning, eller forsterke et inntrykk som gagner staten. Begrepet blir i dag primært forbundet med totalitære regimer på midten av 1900-tallet.

Økende trussel

Med den digitale utviklingen har trusselen fra falske nyheter, desinformasjon og konspirasjoner økt. Større og større deler av samfunnet har flyttet seg over på digitale flater – også samfunnets informasjonskanaler. Aviser, myndigheters pressekonferanser, regjeringens informasjon og fjernsyn er alle etablert på nettet og i sosiale medier.

Hvorfor spres falske nyheter?

Det kan være ulike motiv for å lage og spre falske nyheter. Falske nyheter dukker gjerne først opp på useriøse nettsider, og blir videre spredd til sosiale medier. I noen tilfeller kan også falske nyheter finne veien til seriøse nyhetskanaler. Falske nyheter spiller ofte på følelser og fordommer. Dette engasjerer gjerne lesere, gjør en mindre kritisk, og øker sjansen for å dele saker videre. På sosiale medier som Facebook er det algoritmer som styrer hvilke saker som får mye oppmerksomhet, og disse blir løftet frem. Dermed spres falske nyheter fort på sosiale medier.

 

Fra en demonstrasjon i Minneapolis i forbindelse med Donald Trumps innvielse som president. Foto: Fibonacci Blue/Wikimedia Commons (CC BY 2.0).

 

Ingen portvakt

Pressen etterstreber nøytralitet, har egne retningslinjer og dømmende utvalg. Medienes portvaktsfunksjon gjør at journalister faktasjekker og «siler ut» feilaktige påstander, slik at man kan stole på innholdet. Utsilingen av hva som er sant og usant er ikke den samme på sosiale medier. Falske nyheter spiller ofte på følelser og fordommer. Dette engasjerer gjerne lesere, gjør en mindre kritisk, og øker sjansen for å dele saker videre. På sosiale medier som Facebook er det algoritmer som styrer hvilke saker som får mye oppmerksomhet, og disse blir løftet frem. Dermed spres falske nyheter fort på sosiale medier.

Når man vet at store deler av befolkningen bruker sosiale medier til å holde seg oppdatert, gjør det oss sårbar for å bli utsatt for falske nyheter. Falske nyheter kan undergrave troverdigheten til etablerte medier, men kan også svekke innbyggeres tillit til myndighetene og hele det demokratiske system.

Del av hybrid krigføring

Falske nyheter kan nemlig være ledd i såkalt hybrid krigføring. Eksempelvis kan falske nyheter og konspirasjoner bruker til å skape polarisering i samfunnet. Dette kan gjøre at nasjonsfølelsen og tillitten i samfunnet svekkes – et mål for enhver fiendtlig innstilt motpart.

Modell av hybrid krigføring. En stor sirkel i midten, 8 andre sikler rundt. I midterste sirkel "Hybrid krigføring = en kombinasjon av konvensjonelle og ikke-konvensjonelle virkemidler.". 1. mindre sirkel fra venstre "Økonomisk krigføring", "Regulære militære styrker", "Spesialstyrker", "Irregulære styrker", "Nøre opp under lokal uro", "Informasjonskrigføring og propaganda", "Diplomati", "Cyberangrep".
Hybrid krigføring. Illustrasjon: Folk og Forsvar (Begrenset gjenbruk)

Dagens situasjon

Falske nyheter og desinformasjon har tidligere gjerne vært forbeholdt krig og konflikt. I dag ser man imidlertid at falske nyheter og desinformasjon brukes som virkemiddel også i fredstid. Dette så vi blant annet under det amerikanske presidentvalget i både 2016 og 2020.

Falske nyheter under de to siste presidentvalgene i USA

I forkant av valget i 2016 florerte det av falske nyheter på sosiale medier i USA, der de fleste amerikanere leser sine nyheter. I dagene rett før valget, var det faktisk flere falske nyheter enn ekte nyheter på Facebook i USA. Størsteparten av de falske nyhetene hadde som hensikt å svekke Hillary Clintons kandidatur, og styrke Donald Trump.

Flere eksperter hevder derfor at desinformasjonen hadde betydning for at Trump ble valgt til president. I ettertid har man fått bevist at en stor del av de falske innleggene var en del av en russisk påvirkningskampanje. Russland er i ettertid mistenkt for å ha forsøkt å blande seg inn i flere europeiske valg, i tillegg til fjorårets amerikanske valg. Under sistnevnte valg florerte det, også i Norge, av konspirasjoner og falske nyheter på sosiale medier. Særlig var det knyttet til Trumps egne uttalelser om valgfusk – en påstand som det aldri var bevis for.

Trussel mot Norge

I dag understreker både E-tjenesten, PST og NSM at falske nyheter, desinformasjon og konspirasjoner er reelle trusler mot Norge. Særlig blir Russlands aktive bruke av falske nyheter trukket frem som er trussel mot det norske demokratiet. Vår nabo i nord har vist både evne og vilje til å bruke falske nyheter for å påvirke demokratiske valg.

Samtidig går falske nyheter og polarisering rett inn i Russlands årelange «splitt og hersk»-strategi. Fra russisk side er det et ønske om å svekke samholdet i EU, NATO og Vesten generelt. I så måte er strategisk publisering av falske nyheter et virkemiddel for å nå dette ønske. Man ser også at metodene er blitt mer avanserte, og gjerne går helt ned på kommunalt nivå. Hvis det for eksempel er en politisk sak i kommunen, kan falske nyheter polarisere diskusjonene – og i verste fall ha innvirkning på hvordan kommunerepresentanten og innbyggerne stemmer.

Falske nyheter under koronapandemien

NSM påpeker også at koronapandemien har gjort oss enda mer sårbare for falske nyheter, ettersom vi bruker en større andel av tiden vår på digitale flater – enten via jobb, studier eller gjennom kontakt med venner og kjente. I tillegg har de fleste av oss svakere brannmurer og sikkerhetsrutiner på hjemmekontor, enn på arbeidsplassen.

Man har også sett en økende deling av konspirasjonsteorier fra ekstreme grupperinger, men også av enkeltpersoner. Mens slike konspirasjoner tidligere har figurert i ekstreme forum, hvor kun spesielt interesserte har deltatt, ser man nå at befolkningens økende bruk av internett har gjort oss mer tilbøyelige til å oppsøke slike nettfora. I tillegg har koronapandemien forårsaket utbredt frustrasjon og en mengde spørsmål. Da er det fristene å oppsøke konspirasjonsteorienes enkle forklaringer på vanskelige spørsmål.

Eksempler til drøftingsoppgave

Eksempel 1

Skjermdump av nyhetssak med overskriften Forskning: Kvinner som gjør ALT husarbeid er de lykkeligste
Foto: Skjermdump eavisa.com

 

Eksempel 2

Skjermdump fra TV2.no med overskriften Skremmende funn i omfattende alkoholforskning
Foto: Skjermdump TV2

 

Eksempel 3

Skjermdump av en falsk nyhetsartikkel om at Joe Biden gjennomførte valgfusk
Foto og kilde: Faktisk.no

 

Eksempel 4

Falsk nyhet/desinformasjon som hevder at statsminister Erna Solberg vil sette Hæren inn mot befolkningen
Kilde: Faktisk.no

Falske nyheter

Test dine kunnskaper om temaet falske nyheter!

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  1. Påvirkningsoperasjoner kan være en stor trussel mot demokratiske valg. I 2021 er det Stortingsvalg i Norge. Hvordan kan vi forhindre at andre land eller organisasjoner påvirker det norske valget?
  2. I opptakten til valgdagen i USA i 2016 ble flere falske nyheter enn ekte nyheter delt på Facebook. Det er stor frykt for at falske nyheter skal dominere valgkampen i andre demokratiske land. Hva kan i så fall være resultatet?
  3. Under koronapandemien har det blitt delt en rekke falske nyheter og konspirasjoner på sosiale medier. Hva tror du er grunnen til at mange deler slikt innhold?
  4. Over ser du nyhetssaker eller informasjon hentet fra aviser og sosiale medier. Vurder om de er falske eller ekte. Deretter kan du klikke på bildet eller Google sakene for å se om de er ekte nyheter eller ikke (bruk gjerne Faktisk.no). Hva tror du var hensikten bak de falske nyhetene?

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.