Den 13. og 14. februar ble 60 år med diplomatiske forbindelser mellom Norge og Tanzania feiret med det første tanzanianske statsbesøket på 16 år. Gjennom årene har Tanzania utviklet seg fra å være en av Norge største bistandsmottakere, til å bli en samarbeidspartner med spesielt mat- og energisikkerhet i fokus.
Norge har bidratt med bistand til Tanzania siden deres uavhengighet i 1961. I følge Norads statistikk har Tanzania fra 1962 til 2022 mottatt 20.1 milliarder i norsk bistand. I dag er derimot landet en av Afrikas raskest voksende økonomier og er derav på vei til å bli en stadig viktigere aktør på kontinentet.
Norsk-tanzaniansk energi-satsning
Gjennom årene har Tanzania oppnådd betydelig fremgang innen utviklingen av vannkraft, energi-infrastruktur og tilgangen til strøm for befolkningen. Under næringsministerens innlegg på Tanzania-Norway Business Forum den 13.februar ble også Tanzanias rolle i å realisere en grønn og bærekraftig framtid bemerket. Landet står i dag ovenfor store klimaendringer. Samarbeid med andre aktører er derfor avgjørende i en lengere satsning på mer klimavennlige løsninger for energi.
En avtale som også gagner Norge, er Equinors og Shells planlagte gass og LNG-samarbeid med Tanzania. LNG (liquefied natural gas) er en naturgass og er derav regnet å gi mindre klimagassutslipp enn andre fossile brennstoffer. Det anslås per nå at de endelige beslutninger vil tas i 2028, og at gassproduksjonen kan starte rundt 2030. Dette bygger videre på det allerede 50 år lange energisamarbeidet Norge og Tanzania har fra før av. Norge har blant annet vært involvert gjennom Rural Energy Agency (REA). Dette er et samarbeid som har ført til at prosentandelen av befolkningen som har elektrisitet er økt fra 2% til 50% mellom 2007 og 2021. Målet er å oppnå en 75% elektrifisering av landet innen 2035. Her har det norske bidraget hatt stor betydning for energisikkerheten i landet.
Med matsikkerhet i fokus
Et annet mål for partnerskapet mellom Norge og Tanzania har vært å øke matsikkerheten i landet. Også på dette området har klimaendringer vært svært avgjørende, og har ført til et økende behov for klimatilpasning i eksisterende landbruksområder. Tanzania er et av landene som påvirkes av økte matpriser i verden. Å effektivisere landbrukssystemet har derfor vært viktig for landets matsikkerhet. Norges satsning har involvert mange ulike tiltak. Vi har blant annet tatt del i å etablere kunnskapssentre som sørger for at bønder får informasjon og råd om å drive småbruk under vanskelige forhold. Dette for å bidra til at bøndene får den nødvendige kunnskapen for en bærekraftig og klimasmart produksjon.
Et annet tiltak innebærer en femårig satsning på å veilede fiskeristudenter på matsikkerhet og ernæring. Siden 2022 har derfor flere norske forskere reist til Tanzania for å bygge opp og styrke kompetansen som finnes lokalt. Sammen med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har den norske regjeringen også investert i en klimasmart produksjon av ris. Dette skal redusere forbruket av vann, minske klimagassutslipp og håndtere klimaendringene bedre.
President Hassans ambisjoner for Tanzania
Samia Suluhu Hassan overtok presidentembetet i Tanzania den 19.mars 2021 etter at daværende president Magufuli døde to dager tidligere. På dette tidspunktet hadde president Hassan allerede fungert som visepresident i 5 år og er nå landets første kvinnelige president. Etter å ha inntatt presidentstolen har hun derimot måtte tatt harde grep om politikken i landet. I tillegg til et økt fokus på mat- og energi-sikkerhet har styrking av demokratiet har vært sentralt for Hassan-regjeringen i Tanzania.
I juni 2022 startet derfor arbeid mot en ny grunnlov, hvor den politiske opposisjonen også skal få være inkludert i forhandlingene. Prosessen har imidlertid gått tregt, og regjeringen kunngjorde i fjor at en ny grunnlov må vente til 2027. Presidentens argument er at det kreves mer «samfunnsopplæring» og en grundig prosess før en ny grunnlov kan tre i kraft. Opposisjonen mistenker derimot at presidentvalget i 2025 er hovedårsak. Det er derfor jevnlige demonstrasjoner i landet med krav om en uavhengig valgkommisjon og et mer inkluderende Tanzania.
I møte med klimaendringene
Som vi har sett gjennom det langsiktige samarbeidet mellom Norge og Tanzania er tilgang til energi avgjørende for å opprettholde stabilitet og fremgang i et land. Gjennom prosjekter som Equinor og Shells planlagte gass- og LNG-samarbeid bidrar ikke Norge bare til å styrke Tanzanias energisikkerhet, men også til å redusere klimagassutslippene. På samme måte er matvaresikkerhet og det økte fokus på demokratibygging en sentral faktor for stabilitet og fred i landet og regionen. En satsning på jordbruk og fiske er med på å forhindre sult og fattigdom, men også å forebygge konflikter, migrasjon og uro som kan oppstå som følge av matmangel.