Syria – Dagene som endret alt

Assad-regimet har falt i Syria, og Bashar Al-Assad har flyktet. Hva skjedde i dagene som ledet opp til utviklingen, hvem kontrollerer Syria nå og hva betyr det for stormaktene med interesser i landet?

Den 27. november 2024 startet flere opprørsgrupper en offensiv mot det syriske regimet med Bashar Al-Assad i spissen. Kort tid etterpå hadde opprørerne erobret Aleppo, Homs og hovedstaden Damaskus. Assad regimet har mistet makten og den politiske situasjonen i Midtøsten har endret seg. De nye styresmaktene ledet av HTS har så langt klart å holde freden, men den siste uken har det kommet rapporter om sekterisk vold mot minoritetsgruppen Alawittene.

Opprørernes offensiv

Det var gruppen Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) som innledet en offensiv mot det syriske regimet nord i landet. Bare to dager senere inntok de byen Aleppo, en av Syrias største og viktigste byer. Byens fall var sjokkerende av spesielt to årsaker. For det første hadde regimet kontrollert byen helt siden 2016. For det andre var det nesten ingen militær motstand mot offensiven og svært lave tapstall på begge sider. Andre grupper innledet også offensiver mot regimet over hele landet.

Det tok ikke lang tid før HTS fortsatte sørover og tok kontroll over byene Hama og Homs, større byer som lenge hadde vært kontrollert av regimet. Nok en gang møtte de kun marginal militær motstand. Flere opprørsgrupper startet offensiver fra sør og sør-øst, og hovedstaden Damaskus ble inntatt av en allianse av opprørsgrupper den 8. desember. Overtakelsen av Damaskus førte effektivt til regimets fall, og Syrias President Al-Assad fikk asyl i Moskva etter at han forlot landet.

Hvem er Hay’at Tahrir al-Sham?

Situasjonen i Syria har siden krigens start vært komplisert, da det er mange involverte aktører. Betegnelsen «opprørsgrupper» kan også være noe misvisende, da det snarere dreier seg om paraply-organisasjoner som omfatter mange mindre grupper og militser. Alliansene mellom gruppene er ofte skjøre, og det er ikke uvanlig at det bryter ut kamphandlinger mellom tidligere allierte.

Hay’at Tahrir al-Sham var sentral i offensiven mot regimet. De har sin base sentralt og nord-vest i landet. Gruppen er ansett som islamistisk og definert som en terroristorganisasjon av blant annet USA, Storbritannia og Russland. Gruppen har tidligere vært nært knyttet til Al Qaida, men har siden tatt avstand fra dem. Lederen for HTS, tidligere kjent som Muhammad al-Jawlani, Ahmad al-Sheraa er midlertidig president i Syria. USA har tidligere utlyst en dusør på 10 millioner dollar for al-Sheraa. HTS består primært av sunni-muslimer og arabere, og det er større bekymringer knyttet til flere etniske og religiøse minoriteter sin fremtid i Syria. Al-Sheraa har likevel hevdet at etniske og religiøse minoriteter vil bli beskyttet i det nye Syria.

Hvem er de andre aktørene i Syria?

Sør i landet er det Syrian Free Army og Southern Operations Room som har tatt kontrollen. Southern Operations Room var tidligere motstandere av Assad, som siden delvis forsonet seg med regimet før de igjen ble motstandere de siste dagene. Syrian Free Army er en gruppe øst i landet som har fått trening og materiell fra USA.

Nord i landet har også Syrian National Army styrket sin posisjon. De støttes av Tyrkia, og består av både islamister og moderate opprørere. De er i sterk opposisjon til Syrian Democratic Forces (SDF), og støtter hovedsaklig tyrkiske interesser. Gruppen stammer fra den opprinnelige syriske motstanden fra 2011.

Nord-Øst i landet er Syrian Democratic Forces (SDF) fortsatt dominerende, og består primært av kurdere, men også arabere, assyrere og andre minoriteter. Gruppen har erklært seg selv som sekulær, og var blant de største motstanderne mot ISIS. Tyrkias president Erdogan har kalt SDF for terrorister, og har koblet dem til PKK som opererer i Tyrkia.

Stormaktsjakk i Syria

Assad-regimets fall markerer en milepæl i Syrias historie, da landet har vært styrt av familien siden 1970. Israel har involvert seg ved å ta det strategisk viktige fjellet Hermon som ligger nær grensen til den israelsk-okkuperte Golan-høyden. Selv om Hezbollah allerede er svekket, er det i Israels interesse å sørge for at forsyningslinjen mellom Iran og Libanon kuttes fullstendig. Israel har i tillegg bombet mål inne i Syria umiddelbart etter regimets fall.

Tyrkia har lenge ønsket et regime-skifte i Syria, og har støttet flere opposisjonsgrupper med våpen og trening. Tyrkia har dermed styrket sin posisjon i Midtøsten, blant annet fordi de har en viss innflytelse over flere grupper som HTS og i større grad Syrian National Army. Tyrkias innflytelse kan brukes på å svekke SDF og det kurdiske ønsket om en selvstendig stat.

Russland og Iran har gått på et strategisk nederlag i Syria, da Assad var deres nærme allierte. Russland har dessuten viktige militærbaser helt vest i Syria, som det er uklart hva vil skje med videre. Satellittbilder viser at flere russiske marinefartøy har forlatt basen de siste dagene. Basene i Syria gir Russland en tilstedeværelse i Middelhavet, og et logistisk knutepunkt for andre aktiviteter i Afrika og Midtøsten. Iran støtter militser som Hezbollah i kamphandlinger mot Israel, men utviklingen i Syria kan gjøre at Iran ikke lenger har denne muligheten. Assad er en alawitt, som er en religiøs undergruppe delvis tilhørende sjia-retningen i Islam.

For USA oppfattes utviklingen mer kompleks. På den ene siden har USA støttet grupper i opposisjon til Assad over en lengre periode. På den andre siden anses HTS fortsatt som en terrorgruppe. I større stormaktsspillet er det likevel en fordel at «motstandsaksen» svekkes. Arabiske stater som Saudi Arabia og UAE kan være positive til utviklingen grunnet Irans relative svekkelse, på tross av en forsoningspolitikk mot Assad i nyere tid. Siden Syrias nye makthavere primært er sunni-muslimer, kan dette endre maktbalansen mellom Saudi Arabia og Iran i Midtøsten.

Volden eskalerer

Det har gått tre måneder siden Assad-regimets fall. Selv om situasjonen har vært usikker har oppbygningen i landet gått bedre enn fryktet. Det nye styret har uttalt at minoritetsgrupper skal beskyttes og inkluderes i politikken, de vil bygge opp institusjoner og skape et stabilt styre i Syria etter 13 år med borgerkrig. Likevel brøt det sist uke ut sekterisk vold i Tartus, Latakia og Hama, områder mot kysten i Syria. Pro-Assad styrker angrep syriske sikkerhetsstyrker i området som har en stor andel av alawitter. Tidligere president Assad tilhører denne minoritetsgruppen. Under Assads styre utgjorde de makteliten selv om de kun utgjør 12% av Syrias befolkning. Siden regimets fall har det vært bekymringer for hevnaksjoner mot alawittene. Det spekuleres i om bakgrunnen for pro-Assad styrkenes angrep mot de syriske styrkene skjedde i området med større andel alawittene nettopp for å fyre opp under de sekteriske spenningene.

Som følge av angrepene på de syriske sikkerhetsstyrkene har det vært voldelige motangrep i området. Det er også blitt utført vold og drap av sivile, i tillegg angrep mot pro-Assad styrkene. Forferdelige bilder og videoer av volden har sirkulert, og det er meldt om minst 1400 drepte. Det er fortsatt usikkerhet rund hvem som har gjennomført disse angrepene, med vold utført både av syriske sikkerhetsstyrker og også andre grupper.

Styresmaktene i Syria har uttalt at de skal granske hendelsene og har nedsatt en komite for dette. Talsperson for komiteen Yasser al-Farhan har uttalt at det nye syriske styret vil forhindre ulovlig hevn og gjennom rettssystemet straffe de ansvarlige. President al-Sheraa oppfordrer til å få slutt på den sekteriske volden. Situasjonen er fortsatt svært usikker, og det gjenstår å se om dette vil føre til mer ustabilitet for Syrias nye regime, eller om det nye lederskapet klarer å få bukt på urolighetene.

Uforutsigbar framtid

Det nye regimet i Syria, med al-Sheraa som president av en midlertidig overgangsregjering, har kommet med store lovnader om en ny tid for Syria. Likevel er det stor usikkerhet om hvordan utviklingen vil gå for landet. Mange av opprørsgruppene har uenigheter som kan destabilisere landet. Syria er også et religiøst og etnisk mangfoldig land, og det eksisterer spenninger mellom flere ulike etniske og religiøse grupper. Den nylige volden mot alawittene er et eksempel på dette.

Hvorvidt Syria går i en mer islamistisk eller moderat retning er heller ikke klart enda. I går ble en midlertidig grunnlovserklæring undertegnet som sikrer kvinners sosiale, politiske og økonomiske rettigheter, samt ytringsfrihet og pressefrihet. Den sier også at statsoverhodet i Syria må være muslim, noe som har opprørt kurderne i Syria. Dette skjer i kjølevannet av at kurdisk styrte SDF inngikk en avtale om at deres institusjoner skal integreres i den syriske regjeringen.

Spesielt fremtiden til nord-øst Syria er uklar. Området har utbredt selvstyre under kurdisk ledelse, og det har vært usikkerhet knyttet til hvordan de vil forholde seg til det nye styret i Damaskus. Avtalen mellom SDF og den syriske regjeringen er et viktig steg for å sikre stabile relasjoner mellom gruppene i Syria. Likevel er den nye grunnlovserklæringen i strid med kurdiske ønsker. Israels økende involvering skaper også et usikkerhetsmoment i landet. Selv om Syrias nye styresett så langt har jobbet for et fredelig samarbeid mellom minoritetsgrupper, er volden som har blusset opp mot alawitt-minoriteten svært urovekkende. Hvordan dette blir håndtert og regimets videre samarbeid med de mange minoritetsgruppene vil være nøkkelen for en stabil framtid for Syria.