«Axis of Resistance», eller «Motstandsaksen», er en betegnelse på Irans nettverk av væpnede grupper over store deler av Midtøsten. Etter det iranske missil- og droneangrepet på Israel har nettverket igjen kommet opp i nyhetsbildet. Men hvem er disse gruppene og hva slags funksjon fyller de for Iran?

Gruppene i «Motstandsaksen»
«Motstandsaksen» består av flere grupper spredt utover Midtøsten. De mest kjente gruppene er Hizbollah i Libanon, Houthiene i Jemen, Hamas i Gaza, og Den islamske motstandsbevegelsen i Irak. Den siste er en paraplyorganisasjon som består av flere Iran-støttede militsgrupper. I tillegg til Iran er Syria en del av «Motstandsaksen» som de eneste statlige aktørene. Den syriske presidenten, Bashar al-Assad, har mottatt mye støtte fra Iran i den pågående syriske borgerkrigen og de to landene har vært nære allierte siden den iranske revolusjonen i 1979.
«Motstandsaksen» er ikke en formell allianse, men Iran, Syria, og de ulike gruppene samarbeider politisk og militært. Det de har til felles er et mål om å bekjempe Israel og USAs innflytelse i Midtøsten. I tillegg er gruppene et ledd i Irans mål om å være den dominerende makten i Midtøsten og dermed en del av stormaktsrivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia.
Uro som grobunn
Iran har bygget opp dette nettverket siden 1979. I starten var oppbyggingen en blandet suksess, men med påfølgende uro i Syria, Irak, Jemen, og etter hvert blant palestinerne på Gaza og Vestbredden, åpnet det seg flere muligheter til å bygge opp nye grupper. De fleste gruppene har oppstått på eget initiativ, som en respons på utviklingen i de enkelte landene, og først etter hvert inngått et samarbeid med Iran.
Hezbollah er det største og mest kapable medlemmet av alliansen og for så vidt den med tettest bånd til Iran. Forholdet mellom Iran og Hamas har til tider vært utfordrende, men Iran har gitt gruppen både penger og våpen. Houthi-bevegelsen og Iran deler for det meste et felles hat mot Saudi-Arabia, og Iran støtter houthiene i sin kamp mot Jemens myndigheter, som på sin side er støttet av Saudi-Arabia.
Den islamske motstandsbevegelsen i Irak gir Iran muligheten til å projisere makt i Irak og dermed øve større innflytelse på irakisk politikk. Irak og Iran utkjempet en brutal krig på 80-tallet og Iran ser derfor på det som positivt om Irak enten forblir svakt eller styrt av Teheran.
Israel-Hamas krigen

Da Hamas angrep Israel den 7. oktober 2023 tok det kort tid før Hezbollah og Houthiene uttrykte støtte til Hamas og palestinerne. Hezbollah har utført flere rakettangrep mot israelske grenseposter som har drept flere israelske soldater. Israel har svart med å angripe Hezbollah mål i Libanon og skal ha drept flere høytstående kommandører.
Houthiene viste sin støtte ved å angripe sivil skipsfart i Rødehavet med missiler og droner. De fleste av disse angrepene ble avverget av USA og Israels luftforsvar. USA svarte på disse angrepene ved å starte en operasjon for å beskytte skipsfarten kalt Prosperity Guardian. Norge og flere NATO land deltar i denne operasjonen. Samtidig har USA og Storbritannia hatt en separat operasjon hvor de har bombet Houthi-mål i Jemen. Formålet har vært å ødelegge houthienes lager og utstyr av missiler og droner.
Med Irans missil og droneangrep på Israel har konflikten eskalert til et nytt nivå. Det gjenstår å se om aktørene klarer å de-eskalere situasjonen eller om den fortsetter å utvikle seg i negativ retning.