Urolighetene i Rødehavet 

De siste ukene har urolighetene i Rødehavet fått økt oppmerksomhet i både norske og internasjonale medier. Det har blitt gjennomført en rekke angrep rettet mot handelsskip og oljetankere i farvannet. Dette gir betydelige sikkerhetsutfordringer for det geopolitiske området.

Skip fra operasjonen Combined Task Force One Five Zero (CTF-150) (under CMF) underveis i Omanbukta. Foto: The U.S. National Archives/Creative Commons (Offentlig eie)

Som respons har USA oppfordret flere land til å bidra med mer støtte for å øke sikkerheten. Den 18. Desember kunngjorde derfor også Norge sin beslutning om å øke sin støtte til Combined Maritime Forces (CMF), en internasjonal maritim koalisjon. 

Hvem står bak angrepene? 

Rødehavet har stor strategisk betydning for mange land i verden. Kontroll over dette området gir tilgang til viktige handelsruter og kan påvirke skipsfarten som går gjennom Suez-kanalen. Nå ser vi imidlertid hyppige angrep mot handelsskip og oljetankere, gjennomført av Houthi-opprørere. Også norske skip er blitt berørt. 

Mann kledd i enkelt klede, heller vann over kroppen. I bakgrunnen ser man telt.
Borgerkrigen i Jemen har ført mange på flukt. Denne mannen befinner seg i en leir like utenfor havnebyen Aden. Foto: Peter Biro/European Union/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0).

Disse opprørerne, beskyldt for å bli støttet av Iran og Hizbollah, skal ha brukt sin tilstedeværelse i Rødehavet som et middel for å oppnå politiske mål og øke sin innflytelse. Angrepene som er gjennomført påvirker ikke bare handelsruter, men har også innvirkning på den globale økonomien og energimarkedene. 

Houthi-bevegelsen

Houthi-bevegelsen er en politisk og militær gruppe med sin opprinnelse i Jemen. Bevegelsen har sitt utspring fra Zaydi-skolen, en mindre gren innenfor sjiaislam. Offisielt kaller de seg for «Guds tilhengere» (Ansar Allah), og har spilt en viktig rolle i krigen i Jemen. Bevegelsen har gjennom årene blitt styrket og tatt kontroll over flere områder av landet. Selv hevder de å kjempe for å forsvare folket mot overgrep og diskriminering fra regjeringen i Jemen, mens regjeringen hevder at bevegelsen ønsker å styrte det eksisterende regimet og innføre Zaydi-skolens regler. 

Combined Maritime Forces 

Viseadm. John W. Miller, sjef for U.S. Naval Forces Central Command, US 5th Fleet and Combined Maritime Forces, hilser sjøfolk ombord på Royal Canadian Navy-fregatten HMCS Toronto (FFH 333). Foto: Mina Salman Pier/U.S. NAVY (Offentlig eie)

Combined Maritime Forces (CMF) ble etablert for å beskytte og sikre sivil skipsfart i Rødehavet. CMF har til sammen 39 medlemsnasjoner, inkludert land som Australia, Canada, Frankrike og Egypt. Danmark har også nylig besluttet å bidra til innsatsen ledet av USA. Alle med ulike roller og ansvar i operasjonen for å beskytte sjøfartsruter og håndtere utfordringer som forekommer.

I praksis er CMF kommandert av en viseadmiral fra den amerikanske marinen, og har en nestkommanderende fra Storbritannias marine Royal Navy. Personell fra medlemslandene fyller opp de resterende lederrollene i CMF. Sammen skal de fremme sikkerhet, stabilitet og vekst i Rødehavet, omtalt som et av verdens viktigste maritime farvann. 

Norge styrker bidraget

Situasjonen i Rødehavet er av betydning for Norge på grunn av vår avhengighet av sjøtransport for eksport og import. Norge har en av verdens største handelsflåter, og det er til enhver tid rundt 40 norskontrollerte skip i området. Sikkerheten i dette området påvirker derav norske økonomiske interesser direkte.  

Norge har fra tidligere bidratt med en stabsoffiser til CMF, men den 18. desember kunngjorde Norge at det skal bidras med inntil ti stabsoffiserer til den nye operasjon kalt Prosperity Guardian. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har også uttalt at flere bidrag fra Norge kan bli aktuelt i tiden fremover.

Combined Maritime Task Force skip venter mens amerikanske marinesoldater gjenfanger skip fra pirater i 2010. Foto: U.S. Naval Forces/Flickr (CC BY 2.0 DEED)

Prosperity Guardian er en operasjon etablert innenfor CMFs rammer. Her skal de norske stabsoffiserene bidra til å koordinere med og sørge for trygg passasje for sivile fartøy. Norge vil samarbeide med USA, Storbritannia, Bahrain, Canada, Frankrike, Italia, Nederland, Seychellene og Spania, og sørge for felles patruljer i det sørlige Rødehavet og Adenbukta.  

Stor bekymring

Mange er bekymret for ytterligere eskalering og økt kompleksitet i de allerede anstrengte forholdene i Midtøsten. Hyppige angrep på fartøy har ført til at flere store shipping-aktører midlertidig har stanset all trafikk i området. Dette medfører en betydelig lengre reisetid rundt det afrikanske kontinentet for varer som transporteres mellom Asia og Europa. Norge er blant landene som kan påvirkes av økte kostnader for mat og energi.  

Håpet ligger imidlertid i at Prosperity Guardian-operasjonen og innsatsen fra flere land kan bidra til at handelsrutene kan gjenopprettes til normal drift, til fordel for både Norge og resten av verden. 

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.