Etter flere år med gjensidige angrep mellom Hizbollah i Libanon og Israel, invaderte Israel Sør-Libanon og påførte Hizbollah et enormt tap. Hizbollahs svekkelse har ført til en ny situasjon i Libanon. For å forstå Libanons nåværende situasjon, må man se på landets historie og komplekse forhold til nabolandene.
Med sin strategiske beliggenhet ved Middelhavet og landegrenser til Syria og Israel, er Libanon en nasjon preget av både samarbeid og konflikt med nabolandene. Landets mangfoldige befolkning—bestående av kristne, sunnimuslimer, sjiamuslimer og drusere—gjør det til et speilbilde av regionens bredere konflikter. Maktkampen mellom regionale stormakter, Hizbollahs tilstedeværelse ved grensen og deres motstand mot Israel har vært blant de viktigste faktorene som opprettholder fiendtlighetene i sør.
En historie preget av syrisk innblanding
Den libanesiske borgerkrigen, fra 1975 til 1990, var et avgjørende kapittel i Libanons moderne historie. Krigen, som var en konflikt preget av sterk påvirkning fra utenlandske krefter, etterlot landet delt langs religiøse og politiske skillelinjer. Borgerkrigen endte med Taif-avtalen, men den åpnet også døren for ekstern tilstedeværelse, spesielt fra Syria. Syriske styrker rykket inn som en del av en panarabisk fredsstyrke under Den arabiske ligas kontroll. I realiteten opererte de som en syrisk styrke under syrisk kontroll og forble i Libanon helt til 2005.
Sederrevolusjonen i 2005, en serie fredelige protester mot den syriske innflytelsen i Libanon, tvang til slutt de syriske styrkene til å trekke seg ut. Protestene kom i kjølvannet av attentatet av Libanons tidligere statsminister Rafiq al-Hariri samme år. Selv om Syria offisielt trakk ut sine styrker, hadde landet fortsatt stor politisk innflytelse i Libanon, særlig gjennom sin allianse med Hizbollah. Resultatet av demonstrasjonene ble også en todeling innen libanesisk politikk. På den ene siden er 14. mars-alliansen, støttet av Saudi-Arabia. På den andre siden er 8. mars alliansen, ledet av et pro-syrisk Hizbollah støttet av Iran.
Hizbollah – en stat i staten
Hizbollah har blitt en av de viktigste aktørene i Libanons politiske landskap. Organisasjonen ble grunnlagt på 1980-tallet som en respons på Israels invasjon av Libanon i 1982. Med støtte fra Iran utviklet Hizbollah seg raskt til en sterk militær og politisk aktør, spesielt blant sjiamuslimene i Sør-Libanon og Vest-Beirut, men også i regionen som helhet.
Hizbollahs militære styrke kom tydelig til syne i 2006. Dette da gruppen utløste en krig med Israel etter å ha kidnappet to israelske soldater og skutt raketter mot landet. Konflikten, kjent som «Den andre Libanon-krigen», varte i 34 dager og førte til store ødeleggelser i Libanon. Selv om krigen endte med en FN-forhandlet våpenhvile, har Sør-Libanon forblitt et urolig område. Hizbollah har fortsatt å bygge opp sine militære kapasitet, og deres makt og innflytelse har vokst både nasjonalt og internasjonalt.
Hizbollah opererer nærmest som en «stat i staten». De har et eget nettverk av sosiale tjenester, skoler, sykehus og en politisk arm som deltar i den libanesiske regjeringen. Organisasjonen har imidlertid skapt store utfordringer for Libanons sentrale myndigheter, da deres maktbase ofte står i direkte konflikt med landets nasjonale interesser. Mens mange libanesere ser på Hizbollah som en forsvarer av Libanon mot israelsk aggresjon, blir gruppen av mange vestlige land, inkludert USA og EU, klassifisert som en terrororganisasjon. Dette har gjort Libanon til en sentral arena i kampen mellom regionale og globale makter.
Israel – en konstant trussel
Libanons forhold til Israel har vært preget av fiendtlighet siden Israels invasjon av Libanon i 1982. Den israelske okkupasjonen av Sør-Libanon varte frem til 2000, og førte som tidligere nevnt til dannelsen av Hizbollah. Selv etter at Israel trakk seg ut, har forholdet mellom de to landene forblitt anstrengt, med periodiske utbrudd av vold. Sist fra oktober 2023 i forbindelse med Israel-Hamas krigen, med en ny israelsk invasjon av Sør-Libanon 1. oktober 2024 frem til våpenhvilen tredde i kraft 27. november 2024.
Den historiske konflikten mellom Hizbollah og Israel har hatt store internasjonale konsekvenser og involverer aktører som Iran og USA, som begge har sterke interesser i regionen. Israel ser fortsatt på Hizbollah som en eksistensiell trussel og har flere ganger gjennomført luftangrep mot Hizbollah-mål i både Libanon og Syria, også i tiden før oktober 2024.
En vedvarende innflytelse
Selv om de syriske styrkene ble trukket ut av Libanon i 2005, har Syria fortsatt hatt stor politisk innflytelse i landet gjennom sitt nære samarbeid med Hizbollah. Det syriske nasjonalistpartiet (SSNP) har sittet i den libanesiske regjeringen tidligere, men har nå ingen seter i nasjonalforsamlingen. Allikevel understreker dette Libanons utfordringer med å balansere sitt eget selvstyre og samtidig opprettholde en viss grad av samarbeid med Syria.
Under den syriske borgerkrigen ble disse båndene ytterligere styrket. Dette fordi Hizbollah støttet Bashar al-Assads regime militært. Men den libanesiske befolkningen var splittet mellom Hizbollah og sjiamuslimene som støttet Assad, og sunnimuslimene som støttet de syriske opprørerne. Denne splittelsen speiler de større sekteriske konfliktene i regionen, spesielt rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia.
Med Assad borte er det usikkert hvordan den nye syriske regjeringen vil forholde seg til Libanon. Men det er sannsynlig at de vil forsøke å bedre forholdet mellom landene. Det er tvilsomt at det nye syriske lederskapet vil etablere bånd til Hizbollah ettersom de sto på hver sin side under borgerkrigen.
Rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia
Libanon befinner seg ofte midt i kryssilden mellom Iran og Saudi-Arabias konkurrerende interesser i regionen. Iran, som er en nær alliert av Hizbollah, har i mange år brukt organisasjonen som en forlenget arm for sin politikk i Midtøsten. Gjennom økonomisk og militær støtte til Hizbollah har Iran klart å utvide sin innflytelse i både Libanon og regionen som helhet.
På den andre siden står Saudi-Arabia, som i mange år har vært en støttespiller for Libanons sunnimuslimske befolkning og den tidligere 14. mars-alliansen. Saudi-Arabia har også hatt økonomiske interesser i Libanon. Etter hvert som Hizbollahs innflytelse har økt, har imidlertid forholdet mellom Saudi-Arabia og Libanon kjølnet. Saudi-Arabia har lenge vært kritisk til Hizbollahs rolle i libanesisk politikk. De har uttrykt misnøye over hvordan Hizbollahs makt har ført til økt iransk innflytelse i landet.
Med Hizbollahs svekkelse etter krigen med Israel har Saudi-Arabia gjenopptatt sitt samarbeid med Libanon. Saudi-Arabia støtter den nye presidenten Joseph Aoun og statsminister Nawaf Salam. Begge er imot Hizbollah og jobber aktivt for å motarbeide Hizbollahs innflytelse i libanesisk politikk, noe Saudi-Arabia ønsker. Kronprins Mohammed bin Salman sendte gratulasjoner til statsminister Salam etter at hans regjering vant tillitsavstemningen i det libanesiske nasjonalforsamlingen.
Libanons sosioøkonomiske krise
Foruten de geopolitiske utfordringene, står Libanon fortsatt overfor en alvorlig økonomisk krise. Libanon har en enorm gjeld – faktisk på verdenstoppen sammenliknet med folketallet – stort budsjettunderskudd, samt høy arbeidsledighet. Dette har ført til at over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og mange sliter med å få tilgang til grunnleggende tjenester som mat, vann og medisinsk behandling.
I tillegg er Libanon det landet med størst antall flyktninger per innbygger. Libanon er hjem til rundt 1,3 millioner syriske flyktninger, noe som tilsvarer omtrent 25 prosent av landets totale befolkning. Dette til tross for at en del flyktninger har returnert til Syria. På det meste var det rundt 1 million internt fordrevne i Libanon på grunn av krigen mellom Hizbollah og Israel høsten 2024. Nå har de fleste returnert til hjemmene sine, men det er fortsatt opp mot 150 000 som ikke har kunnet returnere. I tillegg er 1,2 millioner mennesker i Libanon i dag regnet som matusikre per november 2025.
Ved et veiskille?
Libanon befinner seg ved et veiskille. Landet har endelig fått en president i Joseph Aoun etter over to år uten at nasjonalforsamlingen klarte å bli enige. Det at parlamentarikerne endelig klarte å lande på Aoun er delvis på grunn av Hizbollahs svekkelse og Assads fall i Syria. Den nye presidenten får også støtte av USA.
President Aoun har lovet reformer, bekjempelse av korrupsjon og avvæpning av væpnede grupper. Det er spesielt det siste punktet det er knyttet stor spenning til. Dette fordi den viktigste gruppen som skal avvæpnes er Hizbollah. Hizbollah motsetter seg selvfølgelig dette og det er flere som frykter at dette kan utløse en borgerkrig.
Allikevel er den libanesiske hæren i gang med å ødelegge våpenlagre og Hizbollahs militære infrastruktur i Sør-Libanon. Dette foregår i koordinasjon med Israel som gradvis har trukket seg ut av noen områder hæren har rykket inn i. Allikevel har ikke Israel trukket seg helt ut i samsvar med våpenhvileavtalen med Hizbollah. Begrunnelsen er at Israel vil forhindre at Hizbollah igjen etablerer seg langs grensen mot Israel. Men dette forhindrer den libanesiske hæren fra å ta full kontroll over området. I tillegg bidrar det til å opprettholde Hizbollahs argument om at de trengs for å beskytte Libanon fra israelsk okkupasjon.
Situasjonen er skjør, og det gjenstår å se hvordan den utvikler seg videre. Men hvis Libanon makter å avvæpne Hizbollah vil det kunne bane vei for mye økonomisk støtte og en bedre fremtid for landet.