28.februar startet USA og Israel bombeangrep mot Iran. Landets øverste leder Ayatollah Ali Khamenei samt flere andre regimetopper er drept. Iran har svart hardt tilbake på angrepene. Nå advarer flere sikkerhetstjenester og eksperter om at krigen kan føre til negative ringvirkninger i Europa.
Det europeiske politisamarbeidet Europol har advart om forhøyet terrortrussel i Europa som følge av krigføringen i Midtøsten. Flere land, blant annet Storbritannia og Frankrike, har allerede skjerpet sikkerhetstiltakene i frykt for angrep fra nettverk med tilknytning til Iran. Europol advarer samtidig mot cyberangrep, desinformasjon og påvirkningskampanjer med polariserende innhold fra proxyaktører tilknyttet Iran. En proxyaktør er en person eller gruppe som utfører oppdrag på vegne av en sikkerhetstjeneste eller myndighet, uten å være formelt tilknyttet et myndighetsorgan. I Frankrike har man blant annet erfart at Iran bruker proxyaktører som opererer i samarbeid med narkotikasmuglere.
Globale ringvirkninger
Irans utenriksminister Abbas Araghchi skriver på X at det vil komme en bølge av globale ringvirkninger som vil ramme alle, uavhengig av rikdom, tro eller rase. Truslene kommer som en reaksjon på det han mener er manglende innsats fra det internasjonale samfunnet for å stanse krigen. Også Irans FN-ambassadør advarer om store konsekvenser for de europeiske landene som velger å støtte USA.
Det er lite sannsynlig at Iran vil bruke konvensjonelle militære angrep i Europa, men de kan bruke andre virkemidler som for eksempel terror- eller cyberangrep. Det sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved luftkrigsskolen til Nettavisen. Etterretningsmiljøene i USA frykter at Iran vil bruke terror mot sivile mål.
Flere eksperter peker på at angrepene først og fremst vil være rettet mot amerikanske og israelske mål. Samtidig sier konfliktforsker Cecilie Hellestveit til TV 2 at hun også frykter hevnaksjoner mot USAs allierte dersom utfallet av krigen blir at det islamske regimet vedvarer. Hun mener det er en farlig situasjon for Europa, og at Norge også kan være utsatt i et slikt scenario.
Terrorceller i Europa
Historisk har intervensjoner i Midtøsten i stor grad påvirket trusselvurderingene i Europa. I tillegg har Iran planlagt og gjennomført aksjoner og terror i Vesten i flere tiår. Det er godt kjent at Iran har terrorceller i Europa som kan brukes til å utføre slike angrep. Iran er også kjent for å operere gjennom kriminelle nettverk og andre proxyaktører. Disse aktørene har som regel god lokalkunnskap og tilgang til våpen i Vesten. Bruken av proxyaktører gjør det også vanskelig å vite hvem som står bak angrepene, og å spore aktiviteten tilbake til Iran.
Et eksempel på dette er det kriminelle Foxtrot-nettverket i Sverige. De har rekruttert personer til å utføre angrep på vegne av Iran. Nettverket har blant annet vært koblet til flere attentatforsøk mot israelske mål. Etter bombeangrepene mot Iran har Foxtrot-nettverket opplevd enda større press fra Iran til å angripe europeiske mål. Dette har ført til at amerikanske myndigheter har advart amerikanere i Sverige og bedt dem utvise økt årvåkenhet, blant annet rundt den amerikanske ambassaden i Stockholm.
Eksplosjon ved den amerikanske ambassaden i Oslo
8.mars eksploderte en improvisert eksplosiv innretning (IED), altså en hjemmelaget bombe, ved inngangspartiet til den amerikanske ambassaden i Oslo. I skrivende stund er det tre brødre med opprinnelse fra Irak og deres mor som er siktet i saken. Motivet til gjerningspersonene er foreløpig ukjent. Politiet opplyser at de etterforsker flere teorier, blant annet om det kan være bestilling fra en statlig aktør eller kriminelle nettverk som står bak.
PST endrer ikke terrortrusselnivået
Samme dag som eksplosjonen ved den amerikanske ambassaden kom PST med en trusselvurdering av hendelsen. Her skriver de at trusselen mot amerikanske, jødiske og israelske mål fremdeles er forhøyet, men hendelsen endrer likevel ikke den generelle trusselvurderingen. Dermed er det fremdeles «moderat terrortrussel» i Norge.
I nasjonal trusselvurdering som ble lagt frem 6. februar skriver PST at Iran kan angripe vestlige mål med for eksempel terror eller attentater ved å bruke proxyaktører, som svenske kriminelle nettverk. Svenske myndigheter har også mottatt informasjon som kan indikere at angrepet på ambassaden i Oslo kan kobles til Foxtrot-nettverket.
PST forklarer at slike angrep kan bli brukt for å uttrykke misnøye, ta hevn eller stilne stemmer som er kritiske til regimet i Iran. Etterretningstjenesten peker også på Iran som en trussel og mener at deres evne til å angripe israelske og jødiske mål er et viktig virkemiddel. Etterretningstjenesten utelukker heller ikke slike angrep i Skandinavia eller resten av Europa.