11. mars 2025 kunne vi lese i nyhetene om en omfattende terroraksjon i Pakistan, gjennomført i provinsen Balutsjistan av en gruppe som kaller seg Balutsjistans frigjøringshær. Hvem er denne gruppen og hva er det de ønsker å oppnå?
Balutsjistan er en provins i det sørlige Pakistan og grenser til Iran i vest og Afghanistan i nord. Provinsen er Pakistans største i areal, den utgjør nærmere 42% av Pakistans totale landområde, og har om lag 15 millioner innbyggere, nesten tre ganger så mange som i hele Norge.
Det var i denne provinsen at Pakistan foretok fem prøvesprengninger med atomvåpen i 1998 og deretter erklærte seg som en atomvåpenmakt.
Identitet
Befolkningen i Balutsjistan er en etnisk gruppe med en egen språklig og kulturell identitet. Balutsjere er et folkeslag av iransk opprinnelse og språket er i slekt med vest-iranske språk, og beslektet med både kurdisk og persisk. I grenseområdene i Iran og Afghanistan bor det et betydelig antall mennesker som identifiserer seg som balutsjere.
Dagens Pakistan kom under britisk styre fra 1700-tallet, men ble en formell koloni først fra 1858. Britisk India omfattet både det senere Pakistan, India og Bangladesh. Pakistan løsrev seg fra britene i 1947 og ble da en selvstendig stat. I 1970 ble Balutsjistan opprettet som egen provins, med Quetta som hovedstad. Helt siden selvstendigheten, har det vært uro og opptøyer i Balutsjistan mot sentralmakta i Islamabad.
En marginalisert provins
Uroen i Balutsjistan har vært etnisk og nasjonalistisk basert. En av årsakene er at befolkningen i stor grad føler seg utnyttet av sentralmyndighetene. Det er derfor et sterkt ønske om kontroll med naturressursene i provinsen. Blant de viktigste naturressursene er gass, kull, kobber og andre verdifulle mineraler. Til tross for at provinsen har store naturressurser, er den blant Pakistans minst utviklede. Selv med sine 15 millioner innbyggere er Balutsjistan det tynnest befolkede område i Pakistan.
Opprørerne mener provinsen i lang tid har blitt marginalisert av den nasjonale regjeringen, og at lovnadene om sosial, økonomisk og annen utvikling aldri har blitt realisert. I år 2000 ble Balutsjistans frigjøringshær etablert, og siden opprettelsen har den gjennomført flere terroraksjoner i Pakistan.
Det endelige målet er å etablere en selvstendig stat. Pakistan anser Frigjøringshæren som en terrororganisasjon. Også USA, Kina, Storbritannia og EU har terrorstemplet organisasjonen.
Vold som politisk virkemiddel
Etter etableringen av frigjøringshæren, har opprøret i provinsen tiltatt. I 2018 angrep Balutsjistans frigjøringshær det kinesiske konsulatet i Karachi, Pakistans største by. Samme sted to år senere angrep gruppen børsen, som delvis er eid av kinesiske interesser. I 2022 gjennomførte en kvinnelig selvmordsbomber et angrep i Karachi som tok livet av fire andre, deriblant tre kinesiske lærere.
I november 2024 angrep frigjøringshæren togstasjonen i Quetta og drepte flere titalls personer. Samme år gjennomførte gruppen også et angrep på en gruppe kinesere i nærheten av den internasjonale flyplassen i Karachi.
Det siste terrorangrepet kom 11. mars 2025, da Balutsjistans frigjøringshær kapret et tog i Quetta. Toget hadde over 400 passasjerer. Kaprerne tok flere hundre gisler, og mange av disse ble drept av kaprerne. Redningsaksjonen som pakistanske sikkerhetsstyrker gjennomførte, tok livet av over 30 av de 70-80 kaprerne. FN har fordømt handlingen på det sterkeste.
Angrepet er et av de aller største som den terrorstemplede organisasjonen har gjennomført. Om bord i toget skal det også ha vært mange militære fra den pakistanske hæren, ettersom Quetta er en viktig garnisonsby. Det er antatt at disse var et av hovedmålene for aksjonen.
Motstand mot kinesiske investeringer
Opprørerne har ved flere anledninger angrepet kinesiske arbeidere og ingeniører som jobber på den såkalte økonomiske korridoren, et samarbeidprosjekt mellom Pakistan og Kina som skal forbinde Gwadar i Pakistan med Xinjiangregionen i Kina. Det skal legge til rette for handel og økonomisk integrasjon. Bakgrunnen for angrepene mot kinesiske interesser er at opprørerne mener at Kina utnytter provinsen som en del av landets «belte og vei»-prosjekt, og forverrer situasjonen for befolkningen.
«Belte og vei»-initiativet er en del av Pakistans partnerskap med Kina, der økonomisk samarbeid og utbygging av viktig infrastruktur inngår som viktige deler av avtalen. Den økede velstand og utvikling som pakistanske og kinesiske myndigheter har lovet, har imidlertid ikke materialisert seg i Balutsjistan og befolkningen føler seg utnyttet.
Myndighetenes håndtering
Balutsjistans frigjøringshær er bare én av mange liknende opprørs- og terrorgrupper i Pakistan. Både Den islamske staten (ISIS) og Taliban er etablert i landet. Myndighetene i Pakistan har forsøkt å eliminere gruppen gjennom ulike tiltak. Flere militære virkemidler brukes, og har ført til en blodig konfrontasjon mellom myndighetene og opprørerne.
Unge, utdannede personer fra Balutsjistan som har vært mistenkt for å være militante opprørere har blitt bortført og «forsvunnet» i lange perioder, i henhold til studentenes støttespillere og menneskerettighetsgrupper. Pakistanske myndigheter har også hevdet at India og Afghanistan har bistått og muliggjort frigjøringshærens terroraksjoner, uten at dette har latt seg dokumentere. Disse påstandene kom også etter togkapringen 11. mars 2025.
Klassiske årsaker til konflikt
Balutsjistans konflikt med sentralmyndighetene i Islamabad bærer i seg klassiske årsaker til krig og konflikt. Frigjøringshæren og den støttespillere anser ser seg marginalisert og utnyttet av myndighetene. De lovede fremskrittene i den underutviklede provinsen har uteblitt. Det har resultert i et 70 år langt opprør mot myndighetene, med en rekke terroraksjoner, blant annet mot kinesiske interesser.
Målsetningen om et selvstendig Balutsjistan er én av motivasjonen bak de mange terroranslagene. Provinsens rike naturressurser og kampen om disse er også en viktig årsak til konflikten. I kombinasjon med en sterk etnisk identitet gir det stor motivasjon til å kjempe mot sentralmakta i Islamabad.
Kamp om ressurser og ønske om en selvstendig stat er ofte sterke drivkrefter til konflikt og krig i verden. I kombinasjon med andre årsaker som landegrenser, religiøs eller politisk ekstremisme og etnisitet, skaper det grobunn for opprør, slik vi nylig har sett i Balutsjistan. Den siste tiden har Balutsjistans frigjøringshær fått økt støtte blant befolkningen i provinsen. Det kan derfor ikke utelukkes flere aksjoner i fremtiden.