Økte oljepriser på grunn av konflikten i Midtøsten gir Russland færre sanksjoner og mer penger til krigen i Ukraina. Hvordan henger dette sammen?
Den 28. februar gikk Israel og USA til angrep mot Iran. De to landene lanserte henholdsvis “Roaring Lion” (Israel) og “Operation Epic Fury” (USA). Ikke lenge etter kom nyheten om at Irans øverste leder Ayatollah Khamenei var død. Iran svarte umiddelbart med målrettede missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i regionen. Situasjonen ved Hormuzstredet, som forbinder gulfen med Arabiahavet, ble raskt anspent. Stredet, som eksporterer omkring 20% av all olje og gass til verdensmarkedet, ble i praksis stengt av Iran. Oljeprisene steg fra rundt 70-75 dollar per fat til rundt 100 dollar. Dette er den største prisveksten på flere år.
Sanksjoner som sikkerhetspolitisk virkemiddel
Sanksjoner er et sentralt virkemiddel for å ilegge press på stater, organisasjoner eller enkeltindivider uten å ty til militær makt. De kan iverksettes preventivt for å hindre en eskalering av konflikt, men forekommer også etter konflikten har inntruffet. Målet med sanksjonene er som regel negative økonomiske konsekvenser samtidig som de sender et tydelig budskap. Russland ble i stor grad sanksjonert av vestlige land etter deres fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Det største presset kom fra sanksjonene innført på eksporten av russisk olje, som var en sentral inntekt i den russiske økonomien. Også den gangen økte oljeprisene vesentlig.
Sanksjoner er ikke alltid like effektive og oppnår ikke nødvendigvis det ønskede målet. Det kan være mange grunner til dette. Konsekvensene er ikke store nok, eller de inntreffer for sakte. Etter sanksjonene mot Russland, har spesielt oljeinntektene sunket vesentlig, men ikke nok til å stanse krigføringen. Til tross for sanksjonene eksporterer Russland noe olje, enten gjennom skyggeflåten eller fartøy under falskt flagg. De har også andre måter å omgå sanksjonene på, noe som også bidrar til å gjøre sanksjonene mindre effektive.
Russisk krigsøkonomi
Fire år etter krigens utbrudd, er det en kjent sak at Russland bruker alle tilgjengelige midler og ressurser på å fortsette krigføringen. Sanksjonene mot oljeeksporten til Russland har lenge vært et sentralt virkemiddel for å svekke den russiske krigsøkonomien. Mye av oljeeksporten har tidligere produsert valutainntekter, som igjen betaler for importerte varer.
Per dags dato finansieres store deler av den russiske krigføringen av lån og verdipapirer internt i landet. Som en følge av krigen har styringsrenten skutt til værs, men staten opererer med mye lavere rente på alle investeringer som går til krigsindustrien. Det er bred enighet blant forskerne om at den russiske økonomien som den er nå ikke er bærekraftig og på et tidspunkt vil kollapse.
USA letter sanksjoner på russisk olje
Den 10. mars kom nyheten om at USA letter på enkelte sanksjonstiltak mot Russland. Det muliggjør for innkjøp av russisk olje som allerede er til havs, det vil si oljen som allerede er klargjort for salg. Ved å lette på noen av sanksjonene mot Russland vil det åpne opp for mer olje på det internasjonale markedet og dermed bidra til å stabilisere oljemarkedet. De amerikanske lettelsene i sanksjonene øker derfor salget av russisk olje.
Det har lenge vært bred enighet blant europeiske land om at det er nødvendig å opprettholde sanksjoner mot russisk oljeeksport for å stanse inntektene som finansierer krigføringen i Ukraina. Under årets NATO-øvelse Cold Response møttes flere av statslederne fra NATOs medlemsland. Statsminister Jonas Gahr Støre, den tyske forbundskansleren Friedrich Merz og Canadas statsminister Mark Carney kom med en felles uttalelse den 13. mars hvor de kritiserte USAs valg om å lette sanksjonene på russisk olje. Støre uttalte også at det er svært viktig å legge press på Russland og russisk økonomi for å få en stopp på krigen. Ethvert økonomisk overskudd Russland nå har går rett inn i krigskassa. Derfor er det liten tvil om at den økte inntekten går til å finansiere den svært kostbare krigen mot Ukraina.
Det er ikke bare de økte oljeinntektene til Russland som påvirker konflikten i Ukraina. Ukraina har etterspurt flere Patriot luftvernbatterier fra USA. Disse er imidlertid også i bruk i Midtøsten og Iran-krigen kan dermed være med på å minske våpenleveransene til Ukraina. I tillegg er fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina utsatt på ubestemt tid. De skulle opprinnelig ha foregått samme uke som krigen startet i Midtøsten.
Et sikkerhetspolitisk paradoks
Samtidig som NATOs medlemsland bidrar med donasjon av våpen og støtte til ukrainsk side i krigen, bidrar USAs lettelser i sanksjonene til en økning i russisk krigsøkonomi som potensielt kan forlenge krigen. Dette er interessant i lys av USAs rolle som fredsforhandler i konflikten.
Krigen i Midtøsten har ikke bare negative konsekvenser for regionen og det internasjonale oljemarkedet, men påvirker også indirekte krigen mellom Ukraina og Russland. Selv om sanksjonene ikke lettes totalt og det ikke er fritt frem for Russland, gir det fortsatt litt ekstra økonomisk pusterom som de kan bruke i sin favør.