På frigjørings- og veterandagen 8. mai 2025 lanserte statsminister Jonas Gahr Støre Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Hva er en sikkerhetsstrategi og hva kan den brukes til?
Kort fortalt er en nasjonal sikkerhetsstrategi er en plan som setter retning og prioriteringer for hvordan et land kan ivareta og styrke egen sikkerhet. Norge har ikke tidligere hatt en egen sikkerhetsstrategi, så den som ble lansert 8. mai er den første i sitt slag.
At vi ikke har hatt en nasjonal sikkerhetsstrategi før, betyr ikke at vi tidligere har vært uten planer for hvordan vi skal ivareta vår sikkerhet og våre interesser. Det betyr at vi for første gang har et overordnet, strategisk dokument som beskriver våre sikkerhetspolitiske omgivelser, våre grunnleggende sikkerhetsinteresser og hvordan vi skal ivareta disse. Siden vi ikke har hatt en nasjonal sikkerhetsstrategi før, er det kanskje grunn til å spørre hvorfor den kom nå?
Utfordrende sikkerhetssituasjon
Over tid, og særlig siden Russlands folkerettsstridige frontalangrep på nabolandet Ukraina i 2022, har sikkerhetssituasjonen i Europa blitt gradvis forverret. Blant statsråder, stortingspolitikere og eksperter beskrives situasjonen som den mest alvorlige siden Den andre verdenskrig. Vi opplever også at Kina i stadig større grad hevder sine egne interesser på bekostning av andre land. Kinas støtte til Russlands krig i Ukraina, både politisk og materielt, er et eksempel på det.
Siden januar har også vårt forhold til USA blitt merkbart mer krevende. Det er skapt usikkerhet om Europa og Norge i samme grad som før kan regne med amerikansk støtte i fred, krise og krig. Samlet sett har den sikkerhetspolitiske situasjonen gjort at vi mer enn noen gang kan ha behov for en nasjonal sikkerhetsstrategi. Det er på denne bakgrunnen vi må se hvorfor lanseringen av vår første nasjonale sikkerhetsstrategi skjedde nå.
Hvilken nytte har en nasjonal sikkerhetsstrategi?
En nasjonal sikkerhetsstrategi kan være viktig av mange grunner. For det første vil den være nyttig for å identifisere og beskrive de mange trusler som kan ramme oss. Den bidrar til økt bevissthet og er med på å skape en felles situasjonsforståelse.
Strategien gjør at myndigheter, næringsliv, frivillige organisasjoner og andre som har en rolle i å ivareta sikkerheten, har felles innsikt i hva som truer oss, og en felles forståelse av alvoret. Strategien vil også gi føringer for hvordan sikkerhetsarbeidet skal gjøres, og hjelper de ansvarlige med å prioritere oppgavene.
Hva sier strategien?
Vår første nasjonale sikkerhetsstrategi tar utgangspunkt i Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser. Øverst på lista står et fritt og selvstendig Norge. I praksis innebærer det at vi selv bestemmer hvilken politikk vi skal føre, at vi har handlefrihet til å velge hvilken tilknytning vi skal ha til andre land og organisasjoner, og at vi selv bestemmer betingelsene for utenlandsk aktivitet i Norge. Ingen skal kunne tvinge oss til å inngå avtaler vi ikke ønsker.
De andre grunnleggende sikkerhetsinteressene er et sterkt demokrati, et trygt og tillitsfullt samfunn, en åpen og omstillingsdyktig økonomi, et alliert fellesskap og samhold i Europa og en verden som søker løsninger basert på folkeretten. Som småstat er det i norsk interesse at reglene som er tuftet på folkeretten etterleves globalt.
Strategien beskriver også de endringer som har funnet sted de siste årene og som har fått følger for vår sikkerhet. Den mest åpenbare er Russland, som gjennom en brutal og folkerettslig krig i Ukraina har vist vilje til å bruke militærmakt for å endre grensene i Europa. Strategien omtaler Russland som en farligere nabo som utgjør en alvorlig trussel mot fred og sikkerhet i hele Europa.
Strategien peker også på den tiltakende stormaktsrivaliseringen i verden, der blant annet skillet mellom krig og fred er mer uklart. Russland bruker et bredt spekter av virkemidler for å nå sine målsetninger. Blant disse er trusler om bruk av atomvåpen, digitale angrep, desinformasjon, sabotasje og annen fordekt aktivitet. Flernasjonalt samarbeid er på vikende front og makt går oftere foran rett. Selv vår nære allierte USA har truet med bruk av makt for å underlegge seg Grønland.
Styrke forsvarsevnen
Strategien omtaler også tre strategiske hovedprioriteringer for hvordan vi skal beskytte landet, befolkningen og våre grunnleggende verdier. Den første, å styrke forsvarsevnen, er allerede vedtatt og kommet godt i gang. Regjeringen har økt forsvarsbudsjettet med 600 milliarder kroner frem til 2036. Arbeidet med å omsette pengene i et større og sterkere forsvar pågår for fullt.
Det pekes også på at Norge, sammen med NATO, skal bidra til å ta større ansvar for Europas sikkerhet. Det siste poenget er særlig aktuelt etter at nye amerikanske prioriteringer i utenrikspolitikken har fått konsekvenser for Norge og resten av Europa. Strategien legger opp til et tettere samarbeid med EU, herunder et bredere samarbeid innen sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Strategien slår fast at Ukrainas forsvarskamp også er en kamp for Europas fremtid. Et Ukraina under russisk kontroll vil destabilisere hele Europa. Norge skal fortsatt være en sterk støttespiller for Ukraina og vil fortsette den militære, økonomiske, humanitære og politiske støtten til landet.
Et mer motstandsdyktig samfunn
Et sterkt Forsvar og internasjonalt sikkerhetspolitisk samarbeid er viktig, men ikke tilstrekkelig. En viktig del av å ivareta vår sikkerhet er å gjøre folk og samfunn mer motstandsdyktige. Det innebærer blant annet at norske myndigheter skal snakke tydelig om truslene vi står overfor, og øke bevisstheten om behovet for beredskap. Strategien peker på den enkeltes egenberedskap som avgjørende. I krise og krig kan ikke myndighetene hjelpe alle. Vi må derfor forberede oss på at alle som kan, hjelper seg selv og sine nærmeste.
Et mer motstandsdyktig samfunn innebærer også å ta hensyn til klimaendringene. De har konsekvenser for samfunnssikkerheten, men også for nasjonal sikkerhet gjennom nye konflikter og økt migrasjon.
Et viktig element i å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig er ifølge strategien at Norge forblir en forsvarer av demokrati, rettsstat og menneskerettigheter fordi det er grunnlaget for å redusere muligheten for krig og konflikt.
Økonomiens betydning
Den tredje hovedprioriteringen er å styrke vår økonomiske sikkerhet. Norge er avhengig av internasjonal handel for å få tilgang på de varer og tjenester vi trenger. Den tiltakende stormaktsrivaliseringen og endringene i handelspolitikken med høye tollsatser skaper vanskeligheter for Norge og Europa.
Strategien legger derfor opp til en sterk økonomi og et næringsliv som kan omstille seg når det trengs. I tillegg er det et mål å sikre EØS-avtalen og redusere vår økonomiske sårbarhet gjennom samarbeid med andre land. Det innebærer også å redusere sårbarhetene overfor land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med. Norge har investert store beløp i utlandet gjennom oljefondet. Det er derfor i norsk interesse å bidra til å opprettholde et velfungerende finansmarked.
Endringer i forholdet til USA
Det tidligere sterke samholdet mellom USA og Europa er i endring. USAs konfronterende politikk overfor Europa har skapt usikkerhet i det transatlantiske forholdet. USAs uttalte ønske om å underlegge seg Grønland, mot Danmarks og grønlendernes vilje, skaper tvil om det tidligere så solide verdifellesskapet med USA. Fortsatt omfattende amerikansk tilstedeværelse i Europa kan ikke lenger tas for gitt. Sikkerhetsstrategien slår fast at Europa må og vil ta større ansvar for sikkerheten på eget kontinent. Selv for utenforlandet Norge er det viktig å være med i det arbeidet.
Samtidig slår strategien fast at et troverdig forsvar av Norge avhenger av støtte fra USA. Et viktig element i sikkerhetsstrategien er derfor å videreutvikle samarbeidet mellom våre land. USA forblir vår viktigste allierte.
Hvor er vi på vei?
Mye er i endring i disse dager. En våpenhvile i Ukraina virker langt unna. Hvordan utviklingen i USA blir er også usikkert. Det er grunn til å tro at endringene i amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk er langvarige. Konflikter langt unna Norge skaper grobunn for terrorisme og migrasjon. Til dette kommer klimaendringene som bidrar til å forsterke eksisterende konflikter.
Lanseringen av den nye nasjonale sikkerhetsstrategien var betimelig, men ord i seg selv gjør ikke landet sikrere, det krever handling. Som det står skrevet i strategien: Mye er gjort, men mer må til!