NATOs toppmøte: Styrket støtte til Ukraina

NATOs toppmøte gikk av stabelen i Washington DC den 9. – 11. juli. Flere viktige saker stod på dagsorden. Blant dem var spørsmålet om hvordan alliansen kan støtte Ukrainas forsvarskamp fremover.

NATOs 32 ledere var samlet i USAs hovedstad for blant annet å feire alliansens 75-årsjubileum. I en meget anstrengt sikkerhetspolitisk situasjon, fremstår NATO som mer samlet og sterkere enn noen gang. En rekke viktige saker ble diskutert, blant annet videre støtte til Ukraina, styrking av medlemslandenes forsvar og forsvarsindustri, fornying av alliansens kollektive forsvar og videreutvikling av partnerskapsordning. Toppmøtet diskuterte også cyberforsvar, terrorisme og hvordan landene kan bedre egen motstandsdyktighet. Toppmøtet ble også en anledning for medlemslandene til å ønske Mark Rutte, alliansens nye generalsekretær, velkommen. 

Den videre støtten til Ukraina

Etter ti år som NATOs generalsekretær, går Jens Stoltenberg av den 1. oktober 2024. Hans periode har vært preget av Russlands krigføring i Ukraina, som har pågått siden 2014. Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa preget også denne gangen NATOs toppmøte, der støtten til Ukrainas forsvarskamp var blant de viktigste temaene som ble diskutert. 

Fortsatt militær støtte er avgjørende for at Ukraina ikke skal tape krigen, men politisk og økonomisk støtte er også viktig. I slutterklæringen fra møtet heter det blant annet at beslutningen om Ukrainas fremtidige NATO-medlemskap er irreversibel. Det betyr at Ukraina kan bli medlem av NATO når krigen mot Russland en gang er slutt. I tillegg har NATOs medlemsland annonsert en økonomisk støtte på 40 milliarder euro (om lag 470 mrd. kroner) innen utgangen av 2025. Denne støtten vil blant annet bidra til gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur. Noe av det mest kritiske å få reparert er energiforsyningen, som helt fra starten har vært under gjentatte angrep fra Russland.

Tettere samarbeid

NATO vil etablere en ny kommando, NATO Security Assistance and Training for Ukraine (NSATU), som skal stå for trening av ukrainske soldater i alliansens medlemsland, bidra til langsiktig videreutvikling av det ukrainske forsvaret og støtte Ukraina med planlegging, koordinering av donasjoner og reparasjon av forsvarsmateriell. Hovedkvarteret for denne aktiviteten skal ligge i Tyskland og vil bestå av om lag 700 personer fra NATO-allierte og utvalgte partnerland. 

NATO understreker at dette ikke vil gjøre alliansen til en part i konflikten, men forbedre støtten til Ukrainas selvforsvarskamp. For å styrke den politiske relasjonen mellom Ukraina og NATO, vil alliansen ha en representant i Kyiv som skal være bindeleddet mellom landets myndigheter og NATO. 

Mer penger til forsvarsindustri

Siden 2014 har NATO hatt som mål at medlemslandene skal bruke minst to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Av NATOs 32 medlemsland har 23 land nådd dette målet. Det er en betydelig forbedring, men særlig USA har lagt ytterligere press på de landene som ikke har en plan for å nå to-prosentmålet. 

NATO søker også å styrke forsvarsindustrien for å kunne produsere tilstrekkelig forsvarsmateriell og ammunisjon, både til å hjelpe Ukraina og for å ivareta egne, nasjonale behov. Å øke hastigheten på produksjonen av forsvarsmateriell anses som svært viktig for Ukraina.

Forsvar og avskrekking

I slutterklæringen slår NATO fast at Russland er den største og mest direkte trusselen mot alliansens medlemsland. NATO har gjennom flere år styrket det kollektive forsvaret, som er en bærebjelke i det militære samarbeidet. Det er en forsvarsallianse som har som hovedmål å forhindre krig. Et av de viktigste tiltakene for å klare det, er å ha sterke nasjonale forsvar og en troverdig allianse. 

Derfor besluttet lederne under toppmøtet å modernisere kommandostrukturen og sette nye forsvarsplaner ut i live. Planene dekker hele alliansen i alle domener: land, luft, sjø, cyber og verdensrom. Det er den første helhetlige forsvarsplanen NATO har utviklet siden slutten av den kalde krigen. 

NATOs partnerskapspolitikk

NATOs partnerland Australia, Japan, Ny-Zealand og Sør-Korea var invitert til å delta på toppmøtet. Sammen med EU diskuterte lederne sammenhengen mellom sikkerhet i det euro-atlantiske området og i Stillehavsområdet. For NATO og Ukraina er det en økende bekymring knyttet til det økonomiske og militære samarbeidet mellom Russland og Nord-Korea og mellom Russland og Kina. Både Kina og Nord-Korea bidrar til Russlands krig i Ukraina og svekker sikkerheten til partnerlandene i regionen. 

Motstandskraft og cybersikkerhet

For å kunne motstå krig og kriser av ulike slag er befolkningens evne til å omstille seg og holde ut av stor betydning. Denne motstandskraften må styrkes, og NATO tar nå skritt for å gjøre det både nasjonalt og i fellesskap. En viktig faktor for å kunne omstille seg i krise eller krig, er å vite hva som skjer. Situasjonsforståelse og informasjonsdeling blir derfor en viktig del av dette arbeidet. 

Som ledd i informasjonsdeling er cyberdomenet svært sentralt. Cyberdomenet representerer også en sårbarhet. Moderne samfunn er i stor grad digitalisert og angrep i det digitale rom kan sette viktige krigs- og samfunnsfunksjoner ut av spill. For å avskrekke og forhindre dataangrep har NATO besluttet å sikre gradert informasjon ved bare å bruke sikre leverandører av slike tjenester. Medlemslandene har forpliktet seg til å etablere en ny cybersikkerhetspraksis for bedre å oppdage, forhindre og svare på dataangrep.

Kina som trussel

I slutterklæringen fratoppmøtet omtaler NATO Kina som en utfordrer av våre interesser, vår sikkerhet og våre verdier. Det stadig dypere samarbeidet mellom Russland og Kina bidrar til å undergrave den regelbaserte verdensorden og er av stor bekymring for alliansen. Videre pekes det på at alliansens medlemsland konfronteres med hybride- og cybertrusler fra både statlige og ikke-statlige aktører. 

Siste toppmøte for Stoltenberg

For NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg var dette det siste toppmøte. Han er den generalsekretæren som har sittet nest lengt i stillingen, bare slått av nederlenderen Joseph Luns som var generalsekretær i perioden 1971 til 1984. Stoltenbergs periode som NATOs generalsekretær ble forlenget fire ganger, først i 2017 og deretter i 2019. I september 2022 ble en ytterligere forlengelse på to år begrunnet med Russlands fullskala angrep på Ukraina og behovet for et stabilt lederskap i NATO. 

Stoltenberg er den første nordmann som er valgt som generalsekretær i NATO. Under hele hans periode har Russlands krigføring i Ukraina kastet skygge over alliert sikkerhet. Først med angrepet på området Donbas øst i Ukraina og på Krym i 2014, deretter gjennom det massive angrepet på hele Ukraina i februar 2022. Under hans lederskap har alliansen stått stødig og mer samlet enn noen gang, og Stoltenberg har høstet mye ros for den jobben han har gjort gjennom ti meget krevende år.