Det ble nylig kjent at Jens Stoltenberg er utpekt til å lede arbeidet med en ny rapport om nordisk-baltisk forsvarssamarbeid på oppdrag fra de åtte statslederne i Norden og Baltikum. Det strategiske fokuset på Østersjøen øker stadig.
I de senere årene har NATO økt sitt strategiske fokus mot Østersjøen, en region som stadig får større geostrategisk betydning. Dette skiftet kommer som et svar på den økende sikkerhetstrusselen fra Russland, som har styrket sin militære tilstedeværelse i området. Den nordisk-baltiske regionens viktige plassering mellom Russland og resten av Europa har gjort den til en nøkkelprioritet for NATO.
Østersjøens strategiske betydning
Østersjøen er et av de mest kritiske maritime områdene i verden, med flere viktige havner, transportkorridorer og energiruter. Regionen huser også noen av NATOs mest sårbare medlemsland, inkludert Estland, Latvia og Litauen, som alle grenser til Russland. Disse landene har historisk sett vært mål for russisk innflytelse og aggresjon, og deres sikkerhet er topp prioritet for NATO.
Med Sverige og Finlands inntreden i NATO er nå alle de åtte nordisk-baltiske landene med i alliansen. Østersjøregionen er sårbar, men spiller en avgjørende rolle i NATOs kollektive forsvar. Samarbeidet mellom de nordiske og baltiske statene, i tillegg til Polen, er svært viktig for å sikre en enhetlig og effektiv respons på trusler i regionen.
Trusselbildet
Spenningen i Østersjøen har økt jevnt og trutt, og trusselen er åpenbar. Russland har de siste årene kraftig økt sin militære aktivitet i Østersjøen. Dette har blant annet gitt seg utslag i styrking av den militærtunge Kaliningrad-enklaven, utplassering av avanserte missilsystemer, gjennomføring av omfattende militærøvelser, og regelmessige krenkelser av luftrommet til Sverige og andre NATO-land.
Ikke minst har kritisk, undersjøisk infrastruktur vært under angrep. Russlands skyggeflåte av tilsynelatende sivile skip har vært i søkelyset de siste månedene, og blant annet oljetankeren Eagle er nå mistenkt for å ha stått bak brudd på kabelen Estlink 2.
NATOs respons og strategiske skifte
Som svar på dette har NATO styrket sin tilstedeværelse i Østersjøområdet. Dette inkluderer utplassering av flernasjonale bataljoner i de baltiske statene og Polen, såkalt Enhanced Forward Presence, samt økt frekvens av militærøvelser og patruljering i regionen.
I januar ble det opprettet en ny maritim overvåkingsoperasjon i Østersjøen, Baltic Sentry. Fartøy fra bl.a. Finland og Estland skal patruljere farvannet, støttet også av maritime overvåkingsfly. Operasjonen er ventet å pågå ut april måned.
En viktig del av NATOs strategi har vært å fremme samarbeid mellom medlemslandene i Norden og Baltikum. Dette samarbeidet har som mål å forbedre den kollektive sikkerheten og styrke den regionale motstandskraften. Nå skal dette utredes videre fram mot toppmøtet i juni.
Jens Stoltenberg leder arbeidet
Det er NATOs tidligere generalsekretær, Jens Stoltenberg, som har fått i oppgave å lede arbeidet med en analyse av nordisk-baltisk samarbeid. Dette ble kunngjort på en pressekonferanse i Stockholm den 15. januar. Arbeidet vil resultere i en omfattende rapport som vil analysere de nåværende sikkerhetsutfordringene i regionen og foreslå konkrete tiltak for å styrke det militære og politiske samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene.
Stoltenberg, med sin bakgrunn som NATOs generalsekretær, så vel som statsminister i Norge, er særdeles velegnet til oppdraget. Han har i tillegg fått med seg sin tidligere stabssjef Stian Jenssen i arbeidet. Rapporten, som skal overleveres før NATOs toppmøte i juni, forventes å inneholde en rekke anbefalinger. Selv om arbeidet er i startfasen, er det naturlig å forvente råd om økt forsvarsinvestering, bedre deling av etterretning, og styrket koordinering av militæroperasjoner.
Mulige fokusområder
Per nå er området to-delt i NATO-strukturen. De baltiske landene er underlagt Joint Force Command (JFC) Brunssum, mens de nordiske hører til JFC Norfolk. Det er mulig at utredningen vil foreslå en endring av dette, slik at regionen vil ligge under en felles kommando.
Økt forsvarsinvesteringer i regionen vil sannsynligvis inkludere modernisering av militært utstyr, forbedring av infrastruktur, og økt tilstedeværelse av allierte styrker.
Effektiv deling av etterretning er en annen nøkkelfaktor for regional sikkerhet. Tettere samarbeid mellom etterretningstjenestene og styrket regionalt samarbeid mellom NATOs medlemsland rundt Østersjøen vil gjøre det mulig å oppdage og reagere på trusler raskere og mer effektivt.
For å sikre en enhetlig respons på trusler, vil man muligens også fokusere på viktigheten av koordinering av militære operasjoner. Regelmessige fellesøvelser, der man sikrer like strukturer og jobber for at samarbeidet mellom de militære styrkene i de ulike statene skal gå mest mulig sømløst til, vil bidra til å øke alliansens evne til å reagere raskt og effektivt i krisesituasjoner. Det kan legges til at NATOs to nyeste medlemsland, Sverige og Finland, allerede har utviklet et svært tett samarbeid på mye av dette.
Veien fremover
Med sitt søkelys på Østersjøen og de kommende anbefalingene fra Jens Stoltenbergs rapport, vil NATO stå overfor en viktig fase i sikringen av den nordisk-baltiske regionen. Mye avhenger av alliansens evne til å tilpasse seg de skiftende sikkerhetspolitiske forutsetninger, og viljen til å bevare samholdet i møte med nye trusler.
Samarbeid, nye investeringer og koordinering er nøkkelordene som vil definere NATOs strategi i Østersjøen i årene som kommer. Med nye strategier er det håp om at regionen kan forbli trygg og stabil til tross for de utfordringene som ligger foran oss.