De siste årene har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg så mye at både forskere og politikere sier at vi befinner oss i en mer uforutsigbar og farligere verden. Hva er det som skjer? Hvilke faktorer driver disse endringene og hvordan påvirkes Norge?
Allerede tidlig under Den andre verdenskrig ble det tydelig at de allierte landene siktet seg inn på noe mer enn bare en militær seier. De begynte å planlegge for hvordan de kunne oppnå varig fred og velstand når krigen en dag ville være over. I årene etter 1945 ble arbeidet for å unngå nye katastrofale kriger intensivert.
En regelstyrt verdensorden
Sentralt i arbeidet med å oppnå varig og rettferdig fred stod målet om å skape en internasjonal organisasjon som kunne ivareta fred og sikkerhet. På denne bakgrunnen ble De forente nasjoner (FN) grunnlagt den 24. oktober 1945. I tiårene som fulgte kom en rekke viktige institusjoner, organisasjoner, regler og avtaler på plass.
Hensikten var å stimulere til demokratiutvikling, rettsstat, individets frihet, fredelig samarbeid og rettferdig handel mellom stater. Dette er gjerne betegnet som den liberale, regelstyrte verdensorden. Et viktig element var videreutviklingen av folkeretten. Den regulerer forholdet mellom stater og organisasjoner, og bidrar til at rett går foran makt, ikke omvendt.
En viktig bærebjelke i denne verdensorden har vært multilateralisme som innebærer at stater går sammen om å finne felles løsninger på felles utfordringer. Mer enn noen gang er det behov for samarbeid om noen av klodens største utfordringer som klima, global helse, teknologi, kunstig intelligens og økonomi og handel.
Mot mer uorden
Denne liberale verdensorden, i all hovedsak basert på demokrati, rettsstatsprinsipper og frihandel, har bidratt til en fredeligere og mer forutsigbar verden. Likevel, ordenen har hatt mange svakheter. Den er kritisert for i for stor grad å være basert på vestlige verdier. Land fra det globale sør har hatt for liten makt og innflytelse i internasjonale relasjoner. Dessuten er den regelstyrte verdensorden skjør. Systemet kan lett brytes av den som vil utnytte sin makt. Vi er i dag vitne til at nettopp dette skjer, både gjennom bruk av militær, økonomisk og teknologisk makt.
Gradvis har verdensordenen blitt satt under press. Russlands åpenbare brudd på folkeretten gjennom angrepet på Ukraina har fått EU og de fleste europeiske stater til å tenke nytt om forsvar og beredskap. Kinas vekst de siste tiårene og landets støtte til Russlands krigføring i Ukraina bekymrer Europa. Det samme gjør Kinas trusler om å ta Taiwan med militærmakt.
De siste tiårene har det vært en demokratisk tilbakegang i verden. Flere land, blant annet Ungarn, Tyrkia og India, har blitt mindre demokratiske. Vi ser fremveksten av mindre demokratiske bevegelser i Frankrike, Italia og Tyskland. I dag bor det færre mennesker i demokratier enn det gjorde for 25-30 år siden. Utviklingen går også i retning av mindre multilateralisme.
Er den regelstyrte verden over?
Mange ser kanskje utviklingen i USA under president Donald Trump som den største trusselen mot vår verdensorden. I det første året av den andre presidentperioden har hans administrasjon skapt uro gjennom en rekke uttalelser og handlinger. Særlig trusselen om å annektere Grønland fra Danmark, en nær alliert, har svekket troen på at landet vil etterleve folkeretten. Kidnappingen av Venezuelas president Nicolas Maduro, truslene rettet mot Cuba og uttalelsene om at Canada bør bli USAs 51. delstat føyer seg inn i rekken av uttalelser som undergraver suverenitetsprinsippet i folkeretten.
Meldingene fra Trump knyttet til USAs angrep på Iran bekymrer også mange. Folkerettseksperter viser til at Trumps trusler om «å utslette en hel sivilisasjon» og bombe Iran «tilbake til steinalderen, der de hører hjemme» er krigsforbryterspråk. I tillegg har USA innført skyhøye tollsatser. Det undergraver en av den liberale verdensordenens viktigste prinsipper, nemlig frihandel.
USA var pådriveren for den regelbaserte verdensorden som tok form etter 1945. Landet har gjennom sin politiske, økonomiske, militære og teknologiske makt vært lederen for denne ordenen. Det er nå stor usikkerhet om hvilken rolle USA ønsker å spille i verden.
Norges utfordringer
For Norge er det kanskje tvilen om USA står ved sine forpliktelser i NATO det som vekker størst bekymring. Dersom USA ikke skulle gjøre det, vil vår sikkerhetspolitiske bærebjelke gjennom 80 år være svekket. Et forpliktende og styrket militært samarbeid i EU vil på sikt kunne kompensere for bortfallet av USA, men Norge er ikke medlem i EU. Mange frykter at en videre undergraving av folkeretten, vil ta oss tilbake til en tid der makt går foran rett. Det vil bety at småstater, som Norge, vil få det vanskeligere med å vinne frem med synspunkter og krav i internasjonale relasjoner.
Norges økonomi er tett forbundet med verdensøkonomien gjennom handel og kapitalflyt. Dette har tjent oss godt, men vi er sårbare for svingninger og endringer i verdensøkonomien. Havretten, en del av folkeretten, har gitt Norge store ressurser til havs og på havbunnen. Våre havområder er nærmere syv ganger større enn landterritoriet. En verdensorden der folkeretten settes til side og makt går foran rett, vil kunne utfordre disse rettighetene.
At den verdensorden vi har hatt siden 1945 er under press, er dårlig nytt. Systemet har hatt sine åpenbare svakheter og mange er enige om at det er modent for reform, men retur til en verden der de sterkeste gjør som de vil tjener ikke arbeidet for en fredelig og rettferdig verden.