NATO – en vellykket 75-åring

Den 4. april 1949 undertegnet 12 land Atlanterhavspakten. Med det var North Atlantic Treaty Organization (NATO) en realitet.

Forsvarsalliansen ble opprettet av frykt for den militære trusselen fra Sovjetunionen. Alliansen har hatt skiftende fokus gjennom 75 år, men kjerneoppgaven har bestått: å forsvare medlemslandenes territorium mot trusler utenfra. Hvilken rolle spiller NATO i dag? Er alliansen fremdeles et relevant sikkerhetspolitisk verktøy?

Hva er NATO?

NATO er først og fremst en militær forsvarsallianse. Den er basert på at medlemslandene vil komme hverandre til unnsetning dersom et land blir angrepet. Dette kommer til uttrykk i paktens artikkel 5 som sier at et angrep én skal ses på som et angrep på alle. Dette er kjernen i NATO-samarbeidet. Forutsetningen for det kollektive forsvaret er at alle alliansens land selv holder seg med et sterkt forsvar. Det kommer frem av paktens artikkel 3, som ikke alltid får like stor oppmerksomhet.

Men NATO er mer enn en forsvarsallianse. Det er også en politisk allianse der hovedmålet er å fremme demokratiske verdier og forhindre krig og konflikt. I NATO kan medlemslandene rådføre seg og samarbeide om viktige forsvars- og sikkerhetspolitiske saker. Mange har sett på Europa som et krigens kontinent, men etter 1945 har Europa vært langt mer fredelig enn før. At 32 land, 30 av dem på det europeiske kontinent, er medlemmer i samme allianse er i seg selv en faktor som bidrar til det.

Alle landene i NATO spiller en viktig rolle med hensyn til å forsvare medlemmenes territorium, men USA, som verdens sterkeste militærmakt, regnes av mange som det viktigste. Amerikansk engasjement og tilstedeværelse har i stor grad bidratt til et fredeligere Europa. Mange amerikanere mener at europeiske land må ta større ansvar for egen sikkerhet. Det har derfor vært et stort press om å bruke mer penger på eget forsvar.

Med krigen i Ukraina og trusselen fra Russland, ser det nå ut til at det vil skje. De fleste landene i Europa vil innen utgangen av 2024 bruke minst to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. Det har vært et mål for NATO siden 2014, men noe mange NATO-land ikke har tatt helt på alvor før nå.

Bakgrunnen for opprettelsen

Allerede fra slutten av Den andre verdenskrig fryktet mange europeiske land for hva at Sovjetunionen kunne komme til å gjøre. Frykten for sovjetisk ekspansjon ble ytterligere forsterket de første årene etter krigens slutt og toppet seg med den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1948. Krigsfrykten var reell.

Planene om en forsvarsallianse tok form, og det var klart allerede fra begynnelsen at det skulle være en forpliktende og permanent allianse. Alliansen skulle ha sine egne hovedkvarter og oppdragene skulle være basert på forsvarsplaner som var forpliktet, øvd og trent på i fredstid. NATOs struktur av militære hovedkvarter er som nervebanene i en kropp. Det gjør alliansen i stand til å lede felles militære operasjoner når det måtte være aktuelt.

Hvorfor ble Norge medlem?

Ved utbruddet av Den andre verdenskrig i1939 håpte Norge på at nøytralitet kunne holde oss utenfor krigen, slik vi var det under den første. Slik gikk det ikke. Etter krigen så vi oss derfor nødt til å revurdere vår sikkerhetsstrategi. Lærdommene fortalte oss at dersom det skulle bryte ut en ny stormaktskrig, vil Norge sannsynligvis bli trukket inn. Krigen hadde også vist at landet er for stort og befolkningen for liten til at vi kan forsvare oss alene. Vi trenger derfor hjelp utenfra. Erfaringene fra kampene i Norge våren 1940 tilsa også at denne hjelpen må være forpliktet og forberedt i fredstid. Kompliserte militære operasjoner med soldater fra mange land kan ikke improviseres. Krigen viste også at vi trenger et sterkt nasjonalt forsvar for å ivareta egen sikkerhet.

Norge vurderte alternative sikkerhetsgarantier, blant annet en nordisk forsvarsallianse, men det ble etter hvert klart at NATO reelt sett var den alliansen som best svarte på de dyrekjøpte erfaringene fra Den andre verdenskrig. Slik ble Norge ett av de 12 opprinnelige landene som fra dag én sluttet seg til alliansen. NATO fikk en betydelig rolle, og er fremdeles hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk.

NATOs rolle og relevans

NATO ble til som et svar på den militære trusselen fra Sovjetunionen. Er alliansen fortsatt relevant, 75 år etter at den ble opprettet?  Siden 1945 har alliansen måttet forholde seg til de mange politiske, sosiale og teknologiske endringene i Europa og resten av verden. Under den kalde krigen var hovedmålet å forsvare alliansen mot angrep fra Sovjetunionen og Warszawapakten.

I 1989 falt Berlinmuren, og i 1990 ble Vest-Tyskland og Øst-Tyskland gjenforent. I 1991 ble Sovjetunionen og Warszawapakten oppløst. Trusselen fra øst, som NATO opprinnelig var rettet inn mot å håndtere, var på kort tid blitt borte. Var det behov for en militærallianse uten noen militær trussel? NATO tilpasset seg den nye realiteten. Det ble mindre oppmerksomhet mot kollektivt forsvar. Isteden bidro NATO til europeisk integrasjon og politisk og militær stabilitet gjennom å delta i krisehåndteringsoperasjoner utenfor eget område.

NATO åpnet dørene for nye medlemmer og inviterte ikke-medlemmer til sikkerhetspolitisk partnerskap; Partnerskap for fred. NATOs engasjement blant annet i Kosovo (1999), Afghanistan (2003-2021) og Libya (2011) er eksempler på internasjonal krisehåndtering som NATO har gjennomført.

Mange av de tidligere medlemmene i Warszawapakten ble medlemmer av NATO. Først ute Polen, Tsjekkia og Ungarn i 1999. I denne perioden utviklet NATO et strategisk partnerskap med Russland, og i 2002 ble NATO og Russland enige om å opprette NATO-Russland-rådet. Hensikten var å ha jevnlige konsultasjoner, styrke samarbeidet og unngå misforståelser. Dette åpnet for å redusere forsvarsutgiftene. Norge, i likhet med mange andre europeiske land, bygget i stor grad ned Forsvaret.

En trussel som ikke ble borte

Men trusselen fra øst viste seg å ikke være borte for godt. Med Russlands ulovlige anneksjon av Krimhalvøya og krigføring i Øst-Ukraina fra 2014, og fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa igjen i endring. Forholdet mellom Russland og NATO er svært dårlig. Europeiske land opplever at Russland er en trussel mot deres sikkerhet. Igjen er oppmerksomheten i alliansen rettet mot forsvar av eget territorium. To-prosentmålet er nå svært relevant. NATO-landenes samlede forsvarsutgifter har økt med over 11 prosent de siste årene.

NATO må sies å være en vital 75-åring. Alliansen har gjennom hele sin levetid klart å tilpasse seg skiftende omgivelser og forblitt relevant for medlemslandene i det euro-atlantiske området. 12 land utgjorde NATO i 1949. Jevnt og trutt har antall medlemsland økt. I dag er det 32 medlemsland. Det i seg selv er et tydelig signal om at alliansen betydning for Europa og det nord-amerikanske kontinentets sikkerhet.

De to siste NATO-landene, Finland og Sverige, ble medlemmer i henholdsvis 2023 og 2024. I 1949 var det trusselen fra Sovjet som bidro til at NATO så dagens lys. Nå var det trusselen fra Russland som bidro til at de to tidligere alliansefrie landene sluttet seg til NATO. Historien om trusselen fra øst har gjentatt seg.

Toppmøte i Washington DC

NATOs neste toppmøte finner sted i Washington D.C. i USA den 9. – 11. juli i år. På møtet deltar medlemslandenes stats- og regjeringssjefer. Toppmøtene gjennomføres når alliansen står overfor betydningsfulle veivalg. På disse møtene tas det viktige politiske beslutninger som kan omhandle alt fra interne forhold til hvordan NATO forholder seg til eksterne partnere.

Mellom 1949 og 1990 holdt NATO 10 toppmøter. For å møte og håndtere de skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer etter den kalde krigen, har antallet toppmøter økt betydelig. Siden 1990 har det vært gjennomført 23 toppmøter. Det forteller oss at verden etter den kalde krigen er mindre stabil og mer uforutsigbar enn før.

Ny generalsekretær?

NATOs nåværende generalsekretær, Jens Stoltenberg, har vært i jobben siden oktober 2014. I 2022 skulle Stoltenberg blitt avløst. Da Russland angrep Ukraina i 2022, ba NATOs medlemsland ham om å bli værende i stillingen. Under toppmøtet til sommeren regner de fleste med at en ny generalsekretær vil bli valgt.

Hvem den nye generalsekretæren blir, er det ingen som vet nå. For øyeblikket er Nederlands tidligere statsminister Mark Rutte den heteste kandidaten til å overta. Er det viktig hvem som er NATOs generalsekretær? Generalsekretæren er ikke NATOs øverste sjef, som vi ofte hører. Det er Det nordatlantiske råd som fatter alle viktige beslutninger i NATO. I rådet sitter alle medlemslandene. Alle har én stemme og alle stemmene teller like mye.

Beslutningene er basert på konsensus, det vil si at alle landene må være enige før en beslutning er gyldig. Generalsekretæren leder alle møtene i Det nordatlantiske råd, og skal tilrettelegge beslutningsprosessen. I tillegg er generalsekretæren NATOs viktigste talsperson. Selv om generalsekretæren ikke er beslutningstaker, er det ikke uvesentlig hvem som bekler stillingen.

Vedkommende skal skape enighet mellom 32 stater slik at landene trekker lasset sammen. Uten enighet, ingen beslutning. Generalsekretæren er derfor ofte arkitekten bak, og bidrar til å forme beslutningene. Både rollen som tilrettelegger og talsperson krever en person med utpregede diplomatiske evner.

Uansett hvem som velges til vervet etter Jens Stoltenberg vil NATO fortsette å spille en viktig rolle for det transatlantiske samarbeidet og for internasjonal fred og sikkerhet. Alliansen har trygget Europa i 75 år og er like viktig nå som den var den gangen.