Siden 2017 har norske styrker deltatt i NATOs forsterkede militære nærvær i Litauen, som en sentral del av alliansens kollektive forsvar og avskrekking i regionen.
Den norske hæren er i dag inne i sin 11. kontingent til NATO-bidraget i Litauen. På Rukla leir, omtrent ni mil utenfor hovedstaten Vilnius, trener 200 norske soldater med allierte på å forsvare det litauiske territorium.
Alliert tilstedeværelse skal trygge Litauen på at NATO tar deres sikkerhet på alvor, samtidig som å avskrekke potensiell russisk aggresjon. Med den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, er oppdraget med å trygge allierte viktigere enn på lang tid.
Etablering av eFP
På NATO-toppmøtet i Warszawa i 2016 etablerte alliansen konseptet Enhanced Forward Presence (eFP) – såkalt forsterket fremskutt nærvær. Dette er et tilbud til medlemsland i en spesielt utsatt og sårbar situasjon. Litauen passer denne beskrivelsen av flere grunner.
Bakgrunnen for etableringen var først og fremst Russlands annektering av Krim-halvøya og støtte til krigen i Øst-Ukraina. Dette var en brå endring av sikkerhetssituasjonen i Europa, som fikk mange NATO-allierte til å frykte for sin egen sikkerhet. De østlige medlemslandene, spesielt de baltiske landene og Polen, følte seg særlig truet og uttrykte behov for ekstra beskyttelse fra alliansen. Dette stammet både fra at disse landene tidligere var del av Sovjetunionen og at de befinner seg i det dagens Russland beskriver som sin interessesfære. I tillegg grenser Litauen og Polen til den russiske eksklaven Kaliningrad.
Dermed ble det besluttet å øke NATOs tilstedeværelse i Baltikum og Polen. Førstnevnte inkluderer medlemslandene Estland, Latvia og Litauen. EFP innebærer at det utplasseres en multinasjonal NATO-styrke på kontinuerlig roterende basis i disse fire landene. NATO-styrkene bistår og støtter det nasjonale forsvaret i medlemslandet. Med eFP har NATO dermed kontinuerlig tilstedeværelse av landstyrker i østre deler av alliansen.
Disse bataljonsstridsgruppene består av om lag 1000 soldater hver, og er knyttet til vertslandenes brigader, som igjen ledes av NATO. Bataljonsstridsgruppene ledes av de fire rammenasjonene: Storbritannia i Estland, Canada i Latvia, Tyskland i Litauen og USA i Polen.
Hensikten med det forsterkede nærværet er å vise alliansens solidaritet, besluttsomhet og evne til å forsvare sine egne kjerneområder. I tillegg til å trygge Baltikum og Polen på at NATO støtter dem ved en eventuell konflikt, skal altså styrkene avskrekke eventuell russisk aggresjon. Hensikten med eFP er med andre ord å demonstrere at NATO har både vilje og evne til kollektivt forsvar.
Underlagt den tysklede styrken
Norge tilbød under NATO-toppmøtet i 2016 å bidra med styrker til eFP, og har deltatt siden 2017. De norske styrkene inngår i den tyskledede bataljonsstridsgruppen, sammen med soldater fra Belgia, Frankrike, Island, Luxemburg, Nederland og Tsjekkia. Samarbeidet foregår på alle nivåer, fra det overordnede politiske og helt ned til det taktiske innen stridsgruppen.
Fra norsk side var det naturlig å inngå i den tysklede styrken. Norske myndigheter viste til god erfaring fra tidligere samarbeid med tyskerne. I tillegg deler Norge og Tyskland i stor grad det samme verdigrunnlaget med tanke på moralske, etiske og folkerettslige prinsipper.
Bataljonsstridsgruppen holder til i en litauisk garnison i Rukla. De norske styrkene er deployert seks måneder av gangen, og overlapper med neste kontingent før de sendes hjem. Bataljonen er underlagt det litauiske forsvaret. Dette innebærer at dersom både Litauen og Norge skulle havnet i krig, ville de norske styrkene blitt værende og forsvart Litauen.
De norske styrkene er fordelt i såkalte Battle Groups sammen med andre allierte styrker. De norske soldatene som sendes til Litauen er alle ansatt i Forsvaret. For hovedtyngden av disse er eFP det første utenlandsoppdraget, og gir verdifull erfaring fra hvordan kollektivt forsvar fungerer i praksis. Ikke minst får soldatene erfare samarbeid og læringsutveksling med allierte soldater.
Norske bidrag i Litauen
Norge har stilt med ulike bidrag fra Hæren til Litauen siden våren 2017. I april 2017 ble et mindre bidrag sendt ned til Rukla for å sørge for at alt var på plass til hovedstyrkene kom i mai samme år. Fra mai til desember 2017 bidro Norge med et mekanisert kompani om besto av 200 menn og kvinner. De fleste av disse tilhørte Telemark Bataljon, og ble støttet av soldater fra hele Brigade Nord, herunder ildledere, militærpoliti, sambandsstøtte, logistikk og ingeniører.
Det påfølgende bidraget bestod av i overkant av 30 soldater fra en oppklaringsenhet som tilhørte Hæren. Informasjonsinnhentingen deres bidro med å skape presis situasjonsforståelse, slik at beslutningsgrunnlaget for ledelsen av operasjonen ble best mulig.
Fra juli 2018 deltok Norge med 10-13 soldater fra Artilleribataljonen, med bekjempelses- og beslutningsstøtte som hovedoppgave. Fra juli 2019 til høsten 2021 bidro Telemark Bataljon og Panserbataljonen vekselsvis i en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–140 soldater.
I oktober 2021 kunngjorde regjeringen at den norske deltagelsen i eFP skulle videreføres i 2022.
Ukraina-krigen forsterker bidraget
Med bakgrunn i den russiske styrkeoppbyggingen ved grensen til Ukraina i februar 2022, besluttet Norge og flere andre allierte å øke bidraget til eFP. Storbritannia valgte blant annet å fordoble sitt bidrag.
Den norske regjeringen besluttet på sin side å øke styrken med 50 til 60 soldater. Forsterkningsstyrken skal etter planen være i Litauen i tre måneder, med mulighet for forlengelse. Dermed er det om lag 200 norske soldater til stede på Rukla leir i dag, hvor styrker fra alle avdelinger av Brigade Nord er representert.
Ifølge norske myndigheter handler den økte tilstedeværelsen i Baltikum og Polen om å vise solidaritet med allierte i den tilspissede sikkerhetssituasjonen Europa nå står overfor. NRegjeringen har besluttet å å videreføre det norske styrkebidraget i Litauen ut 2024.
Så lenge Ukraina er under russisk angrep vil det være viktigere enn på lenge at NATO viser samhold og solidaritet innad i alliansen. Det er særlig viktig for landene øst i alliansen, som ser situasjonen som truende for sin egen suverenitet og territorielle integritet.
På grunn av Norges geografiske plassering som Russlands nabo i nord, er det også i vår interesse å bidra til å trygge allierte. EFP, og oppdraget i Litauen, er en viktig brikke i dette samarbeidet.