Undersjøisk infrastruktur – vår største sårbarhet

I kjølvannet av Nord Stream 2 eksplosjonen har undersjøisk infrastruktur stått høyt på agendaen. I februar i år la svenske og danske myndigheter ned sin etterforskning av hendelsen. Den tyske etterforskningen pågår fortsatt. Kan en slik sabotasjeaksjon bli gjennomført mot norsk infrastruktur?

To F-35 fra Luftforsvaret passerer over en norsk oljeplattform. Toktet er en del av Forsvarets daglige patruljering og overvåkning. Foto: Forsvaret
To F-35 fra Luftforsvaret passerer over en norsk oljeplattform. Toktet er en del av Forsvarets daglige patruljering og overvåkning. Foto: Forsvaret

Hva er undersjøisk infrastruktur?

La oss begynne med det grunnleggende. Undersjøisk infrastruktur er alt av infrastruktur som befinner seg under havoverflaten. Dette inkluderer blant annet gass- og oljerør, fiberkabler, strømkabler og havvind- og andre undervannsinstallasjoner. Det meste av dette er å regne som kritisk infrastruktur.

Når vi snakker om internett så vil det for de fleste være noe man kobler seg til trådløst enten hjemme eller på jobb. Men i denne sammenhengen er internett fiberoptiske kabler. For at vi i Norge skal kunne kommunisere med omverdenen går mesteparten av denne kommunikasjonen først via Sverige og så via undersjøiske kabler til resten av verden. Dersom disse kablene skulle blitt ødelagt ville vi fått store problemer.

Kommunikasjon via satellitter er et mulig alternativ. Starlink er et eksempel på internettilgang via satellitter. Da Russland ødela deler av Ukrainas telekommunikasjonsinfrastruktur så ble Starlink redningen. Men dette kan potensielt kun redusere sårbarheten til en del av den undersjøiske infrastrukturen.

Forsvarets forum har laget en visuell oversikt over omfanget av Norges undersjøiske infrastruktur. Infrastrukturen er omfattende og kompleks. Det er et utfordrende arbeid å sikre dette.

Den russiske atomubåten K-329 Belgorod utenfor Murmansk tilhører russiske RURP. Foto: Andrei Luzik/Wikimedia Commons (CC BY 4.0).

Truslene fra Russland

I NSM sitt «Sikkerhetsfaglig råd – et motstandsdyktig Norge» fra august 2023 påpekes det at undersjøisk infrastruktur er spesielt utsatt og svært sårbart for sabotasje. PST har i sine trusselvurderinger påpekt at fremmede etterretningstjenester kartlegger kritisk infrastruktur i Norge. Senest i mai 2024 fortalte PST at de har avdekket russisk etterretningsvirksomhet på Vestlandet og mener at det kan være forberedelser på sabotasje av kritisk infrastruktur.

Russland har et undervanns-rekognoseringsprogram som går under flere navn. NATO omtaler programmet som RURP. Det er også omtalt som «Hoveddirektoratet for dypvannsforskning» og forkortet til GUGI på russisk. RURP er tilknyttet det russiske forsvarsdepartementet og har avanserte overflatefartøy, ubåter og andre kapasiteter for å kunne kartlegge, rekognosere og sabotere undersjøisk infrastruktur. Ifølge E-tjenesten har RURP en betydelig evne til å true både norsk og vestlig undersjøisk infrastruktur og energisektor. 

Russiske etterretning- og sikkerhetstjenester benytter seg også av sivile fartøy til å utføre oppdrag. «Admiral Vladimirsky» er et russisk oseanografisk forskningsskip som ble bygget i 1975. Det mistenkes at dette skipet blir benyttet til etterretningsformål. Tråleren «Taurus» er enda et eksempel på et sivilt skip som mistenkes for å drive med etterretning på vegne av Russland.  Begge skipene var gjenstand for NRK sin Brennpunkt dokumentar «Spionskipene» som omhandlet russernes bruk av sivile skip til etterretning.

Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping håndhilser for Kina og Russlands flagg.
Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin har et «grenseløst vennskap». Foto: Kremlin.ru (CC BY 4.0)

… og Kina

I tillegg til russiske trusler mot undersjøisk infrastruktur finnes det også kinesiske trusler. Da Equinor i september 2023 inngikk flere kontrakter med det kinesiske statseide selskapet Cosl om leie av flyterigger reagerte flere på at dette ga Kina tilgang til norsk kritisk infrastruktur. I denne sammenhengen blir trusselen begrunnet med at kinesiske selskaper er pålagt å samarbeide med kinesisk etterretning. Det at et kinesisk selskap inngår en slik avtale med et av de viktigste selskapene innen norsk energisektor blir derfor ikke godt mottatt.

Flere av Norges allierte arbeider med å skjerme strategiske sektorer. Olje og gass har vært strategisk viktig for Norge i lang tid, men etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har Norge blitt den største gassleverandøren til Europa. At Russland og Kina har et «grenseløst vennskap», og at Kina viderefører kritiske komponenter for Russlands krigføring i Ukraina, gjør at denne avtalen kan skape utfordringer for norsk sikkerhet og i møte med allierte.

Svalbard satelittstasjon på Platåberget utenfor Longyearbyen, Spitsbergen. Foto: Godot13/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

Flere mistenkelige hendelser

De siste årene har det vært flere mistenksomme hendelser rundt undersjøisk infrastruktur. Den mest kjente er sprengingen av Nord Stream 2 gassrørledningen i Østersjøen. Nå er både den svenske og danske etterforskningen avsluttet mens den tyske fortsatt pågår. Men dette er ikke den eneste gassrørledningen som er blitt ødelagt. Balticconnector som går mellom Finland og Estland ble i oktober 2023 skadet sammen med en datakabel. Samme måned ble en datakabel mellom Sverige og Estland skadet.

Enn så lenge har det ikke vært noen hendelser ved norsk gassrørledninger. Derimot har en av de to fiberoptiske kablene som knytter Svalbard til fastlandet blitt kuttet tilbake i januar 2022. Kabelen, som kalles Svalbardfiberen, brukes til å kommunisere med Svalbard Satellittstasjon og gi innbyggerne internettforbindelse. Politiet henla til slutt saken, men konkluderte med at det mest sannsynlig var menneskelig handling som sto bak.

Nytt NATO-senter

På initiativ av Norge og Tyskland skal NATO opprette et eget senter for å beskytte kritisk undersjøisk infrastruktur. Senteret skal plasseres i og ledes fra England. Etableringen av senteret er et tydelig signal på at NATO tar sårbarheten til den kritiske infrastrukturen mer alvorlig enn tidligere. For Norge er det positivt å få gjennomslag for sitt initiativ samt at Norge vil nok nyte godt av denne kapasiteten ettersom vi har enorme mengder med kritisk undersjøisk infrastruktur som tjener både oss selv, men også store deler av Europa.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.