Brigade Nord

Brigade Nord er Norges eneste brigade og selve kjernen i Hæren. Hva er egentlig Brigade Nords funksjon, og hvordan kan denne tenkes å brukes i fremtiden?

Kvinnelig soldat går gjennom skogen.
Kompani C i 2. bataljon utgjør hoveddelen av kompanistridsgruppen fra Brigade Nord. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret.

En «brigade» er betegnelsen på en militær enhet. Størrelse og oppbygning kan variere etter land og forsvarstradisjon. I norsk sammenheng består en brigade av om lag 5000 soldater når den er fullt oppsatt.

En brigade assosieres også ofte med at den er en selvstendig enhet i strid. Det vil si at den består av både kampavdelinger og støtteavdelinger, og kan dermed operere uavhengig av andre. Dette er i motsetning til en enkeltstående avdeling (f.eks en bataljon, et kompani, eller lignende). Disse bidrar ofte med én type kapasitet og trenger dermed støtte fra andre avdelinger i en krigssituasjon. 

Kampavdelingene er brigadens kjerne i eventuelle kamphandlinger. Dette er avdelingene som opererer lengst fremme og vil kunne komme i direkte trefninger med en motstander. Disse avdelingene er imidlertid helt avhengig av støtte fra andre avdelinger. En brigade inneholder dermed også avdelinger innenfor blant annet sanitet, transport og samband. Dagens Brigade Nord ble opprettet i 2002, men kan spore sine røtter langt tilbake i tid.  

Brigade med lang historie

På starten av forrige århundre var ikke forsvaret av Nord-Norge første prioritet i det norske forsvarskonseptet. Det var militære avdelinger der, med disse var først og fremst basert på datidens tanke om lokal forankring med mindre regimenter over hele landet. Forsvarsfokuset var på Østlandet. Dette hang sammen med at Sverige var den største trusselen etter unionsoppløsningen i 1905.

Utover 1900-tallet ble Hærens oppgave å utføre oppgaver i tråd med Norges nøytralitetspolitikk. Det var disse oppgavene som ble styrket da frykten for krig gjenoppsto på 1930-tallet. Det var først ved starten på Den kalde krigen at forsvaret av Norge og NATOs prioriteringer tilsa at Nord-Norge burde prioriteres.

Svart-hvitt bilde av oppstilte soldater.
Den såkalte Tysklandsbrigaden som deltok i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig ble kjernen i Brigaden i Nord-Norge – Brigade Nords forløper. Foto: Forsvarsmuseet (CC BY 4.0).

Fra 1947 til 1953 bidro Norge med til sammen 50 000 soldater i okkupasjonen av Tyskland. «Norwegian Independent Brigade Group, BAOR» (British Army of the Rhine), eller den såkalte «Tysklandsbrigaden», ble etter hjemkomsten til Norge kjernen i den da nyopprettede Brigaden i Nord-Norge (Brig N). Denne var en av to stående brigader i Norge under Den kalde krigen, sammen med Brigaden i Sør-Norge (Brig S).

Fra opprettelsen, og frem til nedleggelsen i 1996, utgjorde Brigaden i Nord-Norge kjernen av invasjonsforsvaret. Dette var tiltenkt å forsinke og stanse en invasjon i nord, frem til allierte forsterkninger ankom. Nedleggelsen kom som en følge av Den kalde krigens slutt, omstruktureringer og nedskalering av Forsvaret. Etter enda en omstrukturering på tidlig 2000-tallet gjenoppsto imidlertid brigaden med dagens navn: Brigade Nord.

Dagens Brigade Nord

Brigade Nord består av åtte bataljoner og et militærpolitikompani. Fullt oppsatt utgjør Brigade Nord rundt 4500 soldater. Rundt halvparten er soldater inne til førstegangstjeneste. De fleste avdelingene er stasjonert i Indre Troms på leirene Skjold, Setermoen og Bardufoss. Sistnevnte er også setet for brigadestaben.

Soldat med våpen halvveis skjult bak høyt gress.
Telemarksbataljonen er Brigade Nords eneste fullprofesjonaliserte bataljon. Foto: Forsvaret.

I tillegg er deler av brigaden stasjonert i Østerdalen, på Rena. Dette gjelder hovedsakelig brigadens eneste fullprofesjonaliserte bataljon, Telemarksbataljonen (TMBN), i tillegg til enkeltelementer fra de andre bataljonene. TMBN utgjør sammen med Panserbataljonen (PBN) og 2. bataljon (2BN) brigadens kampavdelinger.

I 2016/2017 ble det gjort et arbeid med å se på hvordan landmakten burde endres for å tilpasses et endret sikkerhetspolitisk bilde. Dette arbeidet munnet ut i den såkalte Landmaktutredningen. Her ble det blant annet besluttet at Hæren skulle få et større fotavtrykk i Finnmark. Som ledd i dette ble det flyttet soldater nordover.

2. bataljon ble dermed bestemt omgjort fra å være en stående avdeling, til å være mobiliserbar. Bataljonen skulle omgjøres fra å være en stående avdeling bestående av lett infanteri, til å bli en mobiliseringsbasert mekanisert bataljon. Både TMBN og PBN er mekaniserte, som vil si at soldatene er oppsatt på tyngre kjøretøy slik som stridsvogner eller stormpanservogner.

Organisering

Telemark bataljon og Hærens hurtige reaksjonsstyrke

Telemark bataljon (TMBN) er brigadens eneste profesjonelle avdeling og den største bidragsyteren i internasjonale operasjoner. Telemark bataljon er en mekanisert infanteriavdeling og har alt fra stridsvogner til fotsoldater, skarpskyttere og bombekastere. Telemark bataljon har omtrent 470 profesjonelle soldater. Alle som jobber i TMBN har tidligere utført førstegangstjeneste og vært på opptak for å bli soldater der.

Sammen med kompanier fra Artilleribataljonen, Ingeniørbataljonen, Stridstrenbataljonen og Militærpolitiet utgjør TMBN Hærens Hurtige Reaksjonsstyrke (HRS). TMBN og HRS holder til på Rena i Østerdalen og står på beredskap for operasjoner i inn- og utland. Sammen med resten av HRS skal Telemark bataljon kunne løse alle typer oppdrag.

2. bataljon

2. bataljon er en mekanisert infanteriavdeling og holder til på Skjold leir i Troms. Bataljonen er utstyrt med stormpanservogner, ett av hærens hovedkampsystem. Bataljonen består hovedsakelig av vernepliktige soldater, men har enkelte vervede soldater i viktige stillinger. 2. bataljon er trent for å stride fra både vogn og på fot.

Panserbataljonen

Panserbataljonen er den tredje manøverbataljonen i Hæren. Panserbataljonen holder til på Setermoen leir i Troms. Bataljonen er likt utstyrt som Telemark bataljon med stridsvogn og stormpanservogn som hovedkampsystem.

Ingeniørbataljonen

Ingeniørbataljonen er Hærens største avdeling og arbeider tett med alle Hærens avdelinger. Bataljonens oppdrag er å sørge for at de andre avdelingene kommer seg frem. Eller ved å hindre at fienden kan bevege seg. Dette gjør ingeniørbataljonen ved å både legge ut og bryte gjennom minefelt. Andre måter kan være sprengning, undervannsarbeid med dykkere og transport over vann. Bataljonen jobber også med beskyttelse mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære stoffer (CBRN). Ingeniørbataljonen har hovedsete på Skjold, men har også to kompanier på Rena som del av HRS.

Artilleribataljonen

Artilleribataljonen støtter de andre avdelingene ved å bruke artillerikanoner til å støtte og luftverndekning til hærens operasjoner. Ved å bidra med ildledere kan bataljonen også kontrollere skipsartilleri og flystøtte. Bataljonens hovedvåpen er artillerivogner med lang rekkevidde.

Sambandsbataljonen

Sambandsbataljonens oppgave er å sørge for at brigaden kan kommunisere og legger til rette for at avdelingssjefene i brigaden skal kunne lede striden. Bataljonen holder til på Bardufoss med ett kompani på Rena. Den er derfor satt opp med flere forskjellige kjøretøy og systemer for å rask kunne stille med sambandsdekning.

Sanitetsbataljonen

Sanitetsbataljonens hovedoppdrag er å behandle og evakuere syke eller sårede soldater. Dette gjøres med ulike typer ambulanser og feltsykehus, og bataljonen har alt fra sanitetssoldater til kirurger. Bataljonen holder til på Setermoen med et kompani på Rena tilknyttet HRS.

Stridstrenbataljonen

Stridstrenbataljonen er en kampstøtteavdeling som gir brigaden utholdenhet, og etterforsyner de andre avdelingene. Dette kan være mat, vann, drivstoff og ammunisjon. Bataljonen driver også med berging, vedlikehold og transport av andre avdelingers materiell. Stridstrenbataljonen holder til på Bardufoss med et kompani på Rena tilknyttet HRS.

Militærpolitikompaniet

Militærpolitikompaniet er brigadens egen militærpolitiavdeling. Kompaniet støtter blant annet brigaden med å hindre fiendtlige patruljer bak egne linjer og med patruljehunder. Militærpolitiet er også ansvarlig for å håndtere krigsfanger.

Tiden fremover

To soldater kledd i vinteruniform ser utover snødekt landskap.
Telelag fra sambandsbataljonen etablerer knutepunkt for at Brigade Nord sine avdelinger skal kunne ha forbindelse under øvelse Rein 2. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret.

Brigade Nord fortsetter å være kjernen av det norske landforsvaret. Som den eneste avdelingen som i stor grad kan operere uavhengig av andre landavdelinger, vil den spille en viktig rolle ved et eventuelt forsvar av Norge. Omstruktureringer og omprioriteringer etter Den kalde krigen førte til at også Brigade Nord fikk et mye større fokus på utenlandsoperasjoner enn tidligere. De siste årene har derimot søkelyset falt tilbake på nasjonalt forsvar av landet.

Med en økt spenning i sikkerhetspolitikken kan også ambisjonsnivået i forsvarspolitikken endres. Dette vil få innvirkning på rollen, organiseringen og oppdraget til Brigade Nord.  

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.