Våpen og politikk rettes mot skeive

Bildet viser blomster sørgende la ned forran puben Herr Nilsen etter skytingen 25. juni i Oslo. Blant blomstene ligger det prideflagg.
Bloster sørgende la ned forran puben Herr Nilsen etter angrepet mot LHBT-miljøet 25. juni. Foto: Stylez995/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

De siste årene har man sett et økende hat mot homofile i Europa. Masseskytingen mot London Pub i Oslo 25. juni, er et tydelig eksempel på at radikale holdninger mot lesbiske-, homofile- og transpersoner finnes også i Norge.

Hva står LHBT for?

Begrepet er en fellesbetegnelse for lesbiske-, homofile-, bifile- og transpersoner som gruppe.

Det væpnede angrepet kommer på toppen av en tendens i Europa gjennom flere år, hvor stadig mer autoritære styrer innfører fiendtlige lover rettet mot lhbt- personer. De siste årene har oppslutningen rundt autoritære regimer økt i Øst-Europa. Særlig minoritetsgrupper har tapt mye på den politiske dreiningen.

Homofiendtlig lovgiving

I europeiske land som Polen, Tyrkia, Ungarn, Russland og Belarus har de siste årene blitt innført lover som gjør det vanskeligere, om ikke umulig å leve som åpen homofil eller transperson.

Polens president, Andrzej Duda, her under COP24.
Foto: UN climate change/Flickr (CC BY-NC-SA 2.0)

I Polen har rundt 100 kommuner erklært seg som «homo- og transfrie soner». Etter dette har både omfanget av hatefulle ytringer og voldelige angrep på markeringer for mangfold og inkludering økt. Resultatet av en spørreundersøkelse viser at 40% av unge polske lhbt-personer vurderer å flytte fra landet. 70% av de spurte oppgir at de har vurdert å ta sitt eget liv.

Russland har innført et forbud mot positiv omtale om lhbt-personer ovenfor barn, gjennom det som kalles «Anti-propaganda-loven». Brudd på loven vil kunne straffes med bøter på opptil 500.000 rubler, som tilsvarer rundt 90.000 norske kroner. Anti-propaganda-loven har gjort det mulig for styret å intensivere arbeidet med å motarbeide interesseorganisasjoner for lhbt-personer.

Mange skeive i Russland har opplevd å miste jobb eller studieplass på grunn av seksuell orientering, etter at lovparagrafen ble iverksatt. Det er heller ikke uvanlig å bli fryst ut av omgangskretsen, eller miste kontakten med familien dersom man står frem. Ettersom russiske myndigheter ikke anerkjenner at homofile eller transpersoner er en utsatt gruppe, føres det ikke statistikk over hvor mange homofile som opplever trusler, trakassering eller fysiske angrep.

Tsjetsjenias statsminister, Ramzan Kadyrov, i møte med Vladimir Putin.
Foto: Kreml/Wikimedia Commons (CC BY 4.0)

I Tsjetsjenia, som er en russisk republikk, melder Amnesty International at mer enn 100 homofile ble fengslet og satt i interneringsleire i både 2017 og 2019. De fengslede skal ha blitt utsatt for alvorlig tortur, hvor angivelig flere skal ha blitt drept. Den autoritære Tsjetsjenske lederen, Ramzan Kadyrov, har tidligere hevdet at det ikke finnes homofile i landet.

Skadelig retorikk

Retorikken som brukes om lesbiske-, homofile- og transpersoner blir stadig tøffere. I de europeiske landene med autoritære ledere, ser man tydelig at homofile pekes ut som en farlig fiende og en uønsket befolkningsgruppe. Gjennom polariserende retorikk konstrueres det et kunstig skille mellom «oss» og «dem». En av årsakene til at autoritære ledere velger å peke på homofile og lesbiske som en trussel, kan være for å markere avstand til liberale vestlige verdier, som står i konflikt med deres egne politiske prosjekter.

I en tale kalte den polske aktivisten Krzysztof Kasprzak homobevegelsen for autoritær, en stor trussel mot landet og sammenligne bevegelsen med nazismen. Polens tidligere utenriksminister har uttalt at landet må beskyttes mot homofile og vegetarianere. Slike utsagn styrker fremmedgjøringen av homofile og skaper grobunn for fiendtlige holdninger. Blir holdningene ekstreme nok, kan de i ytterste konsekvens motivere og resultere i voldelige angrep.

Hets, trusler og vold i Norge

Statsminister Jonas Gahr Støre legger ned blomster i solidaritet med de skadde og pårørende etter angrepet i Oslo. Foto: Statsministerens kontor/Flickr (CC BY-NC 2.0)

I Norge utsettes lhbt- personer i større grad enn resten av befolkningen for hets og hatefulle ytringer. Slike ytringer er en av skyggesidene ved den utstrakte bruken av sosiale medier, hvor hets og trusler kan spres raskere enn tidligere. Forskere har funnet at de to mest utbredte arenaen hvor lhbt-personer blir utsatt for hatefulle ytringer er på internett og på arbeidsplassen.

I 2020 mottok politiet 97 anmeldelser om hatkriminalitet på grunn av seksuell orientering. Her finnes det trolig store mørketall. I politiets innbyggerundersøkelse fra 2019, ble det gjennom en spørreundersøkelse avdekket at bare 21% av innbyggerne som opplever hatkriminalitet anmelder det til politiet.

Lhbt-personer utsettes også i større grad for vold og trusler. Det opplyser Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) på deres nettsider. Transpersoner utgjør gruppen som i størst grad utsettes for vold og trusler.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.