I månedsskiftet mai/juni oppsto det sammenstøt mellom KFOR-soldater og voldelige demonstranter. Nesten 40 personer fra den internasjonale fredsbevarende styrken ble skadet i opptøyene. Ser vi en ny oppblussing av Kosovo-konflikten?
Kosovo-konflikten har en lang og urolig historie. NATO-styrken KFOR har vært i landet siden 1999. Nå kan det se ut til at den lenge latente konflikten slår nye gnister. Splittelsen er stor mellom den kosovo-albanske majoritetsbefolkningen (ca 90%) og det kosovo-serbiske mindretallet (ca 6%). I desember 2022 skulle det avholdes lokalvalg, men kosovo-serberne oppfordret til boikott. Veiblokader, sammenstøt og etter hvert stenging av grensen mot Serbia fulgte. Det førte til at valget ble utsatt.
Valget i Kosovo i april
I april 2023 ble valget gjennomført. I de nordlige områdene der de fleste kosovo-serberne bor, ble valget imidlertid i stor grad fortsatt boikottet. Mange kosovo-serbere anerkjenner ikke Kosovo som en selvstendig stat, og ønsker seg tilbake til Serbia.
Det førte til at valgdeltakelsen i de nordligste kommunene endte på stusselige 3,5%. De som møtte opp for å bruke stemmeretten, var hovedsakelig kosovo-albanere. Det gjorde at flere serbisk-dominerte landsbyer endte opp med kosovo-albanske ordførere og kommunestyrer.
Kosovo-serberne reagerte med å demonstrere utenfor rådhusene i en rekke byer i protest mot valgene.
Voldelige opptøyer
Rett over pinse ble situasjonen dramatisk i landsbyene Zvečan, Leposavić og Zubin Potok. KFOR-soldater var til stede for å sikre rådhusene mot den rasende folkemengden, som kastet stein og flasker.
En lokal politipatrulje var også til stede, men denne ble raskt omringet av demonstrantene, som truet med å drepe politibetjentene. Etter åtte timers forhandlinger med gisseltakerne gikk KFOR-styrken inn for å befri politibetjentene. De møtte kraftig motstand, og rundt 40 KFOR soldater ble skadd. Det samme ble 53 av demonstrantene.
Opptøyene var de mest voldelige på nesten 20 år, og har ført til at KFOR har troppet opp tilstedeværelsen i Kosovo. Fra mandag 5. juni økes styrken med rundt 500 mann, hovedsakelig fra Tyrkias 65. mekaniserte infanteribrigade.
Diplomati og nyvalg?
Flere europeiske statsledere har engasjert seg i situasjonen. På et toppmøte i Moldova i begynnelsen av juni tok Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz til orde for å skrive ut nyvalg i de fire kommunene i Nord-Kosovo som har blitt berørt. Macron stilte også spørsmål til legitimiteten til folkevalgte som er valgt med mindre enn 5% av stemmene. Han opplyste at de hadde vært i kontakt med både Serbias president Aleksandar Vucic og Kosovos president Vjosa Osmani om saken.
Den 7. juni kom responsen fra Kosovos president. – Vi er villige til å skrive ut nyvalg, sa Vjosa Osmani i et intervju med Reuters. Betingelsen er at minst 20% av de stemmeberettigete i valgdistriktet ber om det. Dermed ville man også ha sikret kosovo-serbisk deltagelse i et eventuelt nytt valg, siden det da hadde vært de som hadde bedt om det. I så fall vil et nyvalg kunne finne sted i løpet av noen måneder.
Det er imidlertid høyst usikkert hvorvidt de kosovo-serbiske velgerne vil være interessert i dette. Det er også fremmet påstander om at motstanden mot valget kommer fra Serbia, som skal ha oppfordret til boikott og hindret kosovo-serbiske kandidater fra å stille.
Serbias rolle og veien videre
Det har vært en urolig vår for Serbias president Aleksandar Vucic også på hjemmebane. Etter to episoder med masseskytinger, har det vært organisert flere store demonstrasjoner mot regjeringen. I slutten av mai valgte Vucic å gå av som partileder for Serbias progressive parti. Han beholder imidlertid rollen som president. Etter å ha blitt gjenvalgt i 2022 er han nå inne i sin andre periode, og sitter fram til 2027.
Forholdet mellom Serbia og Kosovo har vært anstrengt lenge. Serbia har aldri anerkjent Kosovo som en selvstendig stat, og har støtte i dette synet fra bl.a. Russland og Kina. Siden i fjor sommer har situasjonen tilspisset seg. Etter en konflikt rundt bruken av serbiske bilskilt i nord-Kosovo, har grenseovergangene vært stengt og åpnet igjen i flere runder. Serbia har også forsterket grenseområdene militært.
Uro i Kosovo er ikke nødvendigvis dårlig nytt sett med serbiske briller. Rundt 100 stater har anerkjent Kosovos selvstendighet, inkludert Norge. Foreløpig er de imidlertid ikke tatt opp som medlemmer av FN. For å kunne bli det må det sannsynligvis finnes en løsning på konflikten med Serbia. I tillegg må de to stormaktene med vetorett i Sikkerhetsrådet, Kina og Russland, velge å anerkjenne landets selvstendighet. Både EU og NATO har engasjert seg i stabiliseringsprosessen mellom Serbia og Kosovo. I 2015 ble det undertegnet en avtale, Stabilisation and Association Agreement (SAA), som et ledd i integreringsprosessen av Vest-Balkan.
Men forholdet mellom partene er kjølig. Serbias president Aleksandar Vucic har tidligere sverget på at han aldri vil anerkjenne Kosovos selvstendighet. Kosovos president Vjosa Osmani uttalte tidligere i vår sin mistanke om at Serbia samarbeidet med Wagner-gruppen for å smugle våpen inn i Kosovo. Det er lite som tyder på at partene vil nærme seg hverandre med det første.