Under kolonitiden ble flere territorier i og rundt det afrikanske kontinentet underlagt spansk kontroll. Mange av disse territoriene er fremdeles en del av den spanske staten i dag. Landets geografiske nærhet til Afrika har også mye å si for den geopolitiske situasjonen landet befinner seg i.
De siste årene har Spania opplevd store utfordringer knyttet til innvandring og migrasjonsbølger. I tillegg har de gjenværende spanske territoriene ført til uenigheter og spenninger mellom Spania og flere av dets afrikanske naboland. La oss ta et dypdykk inn i Spanias nåværende tilstedeværelse og rolle i regionen, samt noen av de største utfordringer landet står ovenfor i dag.
Spanske territorier i Afrika
Siden 1400-tallet har den afrikanske enklaven, Melilla, vært under spansk kontroll. Ceuta, en annen enklave som tidligere var underlagt Portugal, ble etter en traktat med Spania i 1668 også underlagt spansk kontroll. De populære spanske «ferieøyene», Kanariøyene, var først invadert av Spania i 1402, men ble ikke brakt inn i det spanske imperiet før 1496, nesten 100 år senere.
Kanariøyene og byene Ceuta og Melilla er ikke de eneste spanske territoriene på det afrikanske kontinentet. Chafarinas-øyene, Alhucemas-øyene, holmen Perejil, klippen Vélez de la Gomera og øya Alborán er andre spanske enklaver i Afrika. Deres nytte er hovedsakelig til militærbruk og maritim trafikkontroll, gitt deres strategiske geografiske posisjon.
Migrasjonsutfordringer
Det spanske fastlandet mottar allerede en stor prosentandel av antall migranter som kommer til Europa fra Afrika og Midtøsten. Med flere territorier på det afrikanske kontinentet, samt Kanariøyene like utenfor, mottar Spania en større prosentandel av migranter enn hva en ville forventet med hensyn til fastlandets nærhet. Men med utfordrende forhold med flere av sine afrikanske naboland, har store migrasjonsbølger og irregulær innvandring vist seg å være en en stor utfordring for Spania de siste årene.
I 2023 krysset over 56,000 irregulære innvandrere grensen til Spania. Dette innebærer en 82% økning fra året før. Kanariøyene er den mest berørte regionen, med nesten 40,000 irregulære innvandrere totalt i året 2023. Det er rapportert at cirka 40% av disse kommer fra Marokko, mens en annen 40% kommer fra Senegal. Man ser i tillegg et økende antall innvandrere fra Mauritania.
Marokko: en lang historie med ustabilitet og spenninger
Den store diplomatiske krigen: Vest-Sahara
Spanias største utfordring i Afrika har uten tvil vært striden over territoriet, Vest-Sahara. Det relativt lite territoriet nord-vest i Afrika, med knapt 500,000 innbyggere, ble først kolonisert av Spania i 1884. Landet fikk etterhvert navnet «Spansk Sahara». I 1965 ble Spania oppfordret til å dekolonisere landet, og et drøyt tiår senere trakk de seg «offisielt» ut av territoriet. Striden over hvem territoriet tilhørte, var imidlertid langt fra over.
Både Marokko og Mauritania hadde begynt å gjøre krav på territoriet, lenge før Spanias tilbaketrekning. Senere, i 1973, dukket det imidlertid opp en uavhengighetsbevegelse blant det saharawiske folket, urbefolkningen i Vest-Sahara, kalt ‘Frente Polisario’ på spansk. Spania viste støtte til saharawienes uavhengighet, noe Marokko var svært misfornøyd med.
I april 2021 skapte innleggelsen av lederen for Polisario-fronten, Brahim Ghali, på et sykehus i Spania sterke reaksjoner fra Marokko. Én måned senere, beordret det afrikanske nabolandet en tilbaketrekning av sin ambassadør fra Madrid og avsluttet politikontrollen ved grensen til Ceuta i over 48 timer. Dette la til rette for at rundt 10 000 innvandrere krysset grensen fra Marokko til Ceuta, de fleste av dem barn og ungdom.
Situasjonen i dag er derimot forbedret. I mars 2022 uttrykte den spanske utenriksministeren, Jose Manuel Albares, sin støtte til Marokkos forslag fra 2007, om å tilby Vest-Sahara autonomi under Marokkos suverenitet. Albares beskrev forslaget som det «mest seriøse, realistiske og troverdige grunnlaget» for å få slutt på den langvarige konflikten mellom landene. Dette kom som en overraskelse for mange, gitt en lang periode med skepsis og motstand mot forslaget.
Ceuta og Melilla
Marokkos krav på territoriene Ceuta og Melilla har også økt de siste årene. I oktober 2022 presiserte Marokko, i et brev adressert til FNs høykommissær for menneskerettigheter, at landet «ikke har landegrenser med Spania» og at Melilla «fortsetter å være et okkupert fengsel» på marokkansk territorium. Dette til tross for felleserklæringen fra 7. april 2022, der Pedro Sánchez og Mohamed VI forpliktet seg til å arbeide for «full normalisering av sirkulasjonen av mennesker og varer» mellom Marokko og Ceuta og Melilla.
Fra Madrids side var det en forventning om forbedringer fra begynnelsen 2023, men Marokko fortsetter å opprettholde sin økonomiske blokade på de spanske byene, under en påstand om tekniske vanskeligheter ved å løfte den.
Fiskeriavtalen
Fiskeavtalen mellom Marokko og EU, som tillater europeiske fregatter å fiske i marokkanske havområder, utløp i juli 2023. Det er tvil omkring en fornyelse av avtalen, men forhandlingene er i gang. EUs domstol avgjorde imidlertid i 2021 at det var ulovlig med fiske- og landbruksavtaler mellom EU og Marokko som inkluderer Vest-Sahara.
Til tross for denne avgjørelsen har avtalen bestått, gitt unionens tilknyttede forpliktelser. Det vil imidlertid være i 2024 at EU-domstolen avgir sin endelige dom i saken. Marokko har allerede advart om at dersom territoriene i Vest-Sahara ikke inkluderes i avtalen, vil den ikke bli fornyet fra deres side.
Algerie: på vei mot diplomatisk forsoning?
Spania og Algerie har som regel hatt et godt naboforhold. I tillegg har de lenge hatt et tett samarbeid innenfor særlig økonomi og energi. Dette endret seg imidlertid fort da Spania uttrykte sin støtte til Marokkos Vest-Sahara-forslag i mars 2022. Algerie reagerte nesten umiddelbart med å trekke sin ambassadør fra Madrid. Den 8. juni samme år ble traktaten om vennskap og samarbeid, undertegnet i 2002, suspendert og handelsforbindelsene frosset.
Sanchez har lagt inn stor innsats for å forbedre forholdet det siste året. Senest i midten av februar 2024 takket Spania nei til å bli med på den årlige «African Lion»-militærøvelsen på kontinentet. Dette er en felles militærøvelse, arrangert og ledet av USAs «Africa Command», som fokuserer på å styrke landenes interoperabilitet og den strategiske tilgangen til kontinentet. Årets øvelse har over tjue deltakere, der flere NATO-medlemmer er med.
Det er flere mediekanaler, blant annet The Huffington Post, som mener en av årsakene bak Spanias avgjørelse er enda et forsøk på å roe landets diplomatiske spenninger med Algerie. Dette kommer like etter Algerie i siste liten utsatte et besøk av Spanias utenriksminister tidligere i februar.
Selv om vennskapstraktaten forblir suspendert per i dag, fikk landene sitt første tegn på opptining av forholdet da Algerie utnevnte sin nye ambassadør til Madrid i november 2023.
Mauritania: strategisk partner i regionen
Forholdet til nabolandet, Mauritania, har derimot en mye lysere bane og i løpet av de siste årene har forholdet styrket seg betydelig.
I mars 2022 vedtok nabolandene en felleserklæring og åpnet ratifiseringsprosessen for traktaten om vennskap, godt naboskap og samarbeid. Geografisk sett er Mauritania en viktig alliert og samarbeidspartner for Spania. Som Sanchez selv understrekte på møtet, er Mauritania «en grunnleggende partner for Spania når det gjelder sikkerhet og forsvar, og et referansepunkt for stabilitet i Maghreb- og Sahel-regionene» . Dette gjelder blant annet sikkerhet knyttet til migrasjon mellom landene. I tillegg, gitt at Mauritania er NATOs eneste samarbeidspartner i regionen, er et godt forhold mellom landene også viktig for sikkerheten til hele Europa.
Gode handelsrelasjoner med Mauritania har også vært en prioritet for Spania. Dette særlig for Kanariøyene, gitt den geografiske nærheten. Handelen er imidlertid minst like viktig for Mauritania. Spania er Mauritanias nest største leverandør i EU, samt landets største kunde. Handelsrelasjonene fortsetter å styrke seg etter at Spanias eksport til Mauritania har vokst med over 150% de siste 10 årene. Videre er det mauritanske vannet også det viktigste fiskepunktet for Spania utenfor EU.
Sist i februar 2024 reiste den spanske presidenten til Mauritania igjen, denne gangen ledsaget av presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen. I trepartsmøtet med den mauritanske presidenten, Mohamed Ould Ghazouani, annonserte lederne en ny hjelpepakke på over 500 millioner euro til Mauritania. Hjelpepakken er knyttet til flere tiltak innenfor migrasjon, utvikling, sikkerhet og grønn energi. EU skal finansiere totalt 210 millioner euro, mens Spanias bidrag vil være på over 300 millioner euro.
Konklusjon: Naboforhold på bedringens vei?
Det er tydelig at Sanchez har gjort en stor innsats for å forbedre landets relasjoner til sine afrikanske naboer over de siste årene. Selv om dette kan anses som en positiv ting, har presidenten også fått mye kritikk fra opposisjonen i Spania. De mener landets interesser har blitt nedprioritert for et ønske om gode forhold på nabokontinentet.
Mens forholdet til Algerie går saktere fremover, ser man store forbedringer med Marokko. Senest i februar 2024 møttes Spanias president med Marokkos konge, Mohammed den 6. På møtet, med flere representanter til stedet, var partene enige om at tonen mellom landene er mer positiv enn den har vært på mange år. Mange viktige temaer ble diskutert, og begge landene understreket det gode og styrkende samarbeidet innen migrasjon, handel, og til og med planleggingen av fotball-VM i 2030.
Det er imidlertid fortsatt noen utfordringer. Statsminister Sánchez tok opp tollsituasjonen mellom Marokko og de spanske enklavene Ceuta og Melilla igjen, et av de mer kontroversielle temaene. Han understreket forventningen om en normalisering av tolloperasjonene mellom disse spanske territoriene og Marokko i nær fremtid. Videre har Spania, fra februar 2024, sendt ut en båt for permanent overvåkning av farvannene rundt Melilla – et område Marokko lenge har hevdet tilhører dem.