Ukens aktualitet: FNs 77. generalforsamling

Den 13. september går startskuddet for FNs 77. generalforsamling i New York. Det er turbulente tider som i år setter rammene for debatten mellom lederne i verdens nasjoner. Og for første gang siden pandemien, skal de fleste igjen møtes fysisk.

Hver høst samles verdens statsledere, ledende politikere og representanter fra et bredt utvalg ikke-statlige organisasjoner seg i New York. Den 13. september går startskuddet for FNs 77. generalforsamling. Ungarske Csaba Kőrösi tar da over rollen som generalforsamlingens president for de kommende tolv månedene. I de siste to årene har møtene i stor grad foregått digitalt. Når man nå møtes på vei ut av pandemien er både krig, naturkatastrofer, sult og energikrise med på å danne bakteppet for årets diskusjoner.

Hva er FNs generalforsamling?

Generalforsamlingen er FNs viktigste møteplass. Her vedtas budsjetter, man diskuterer igjennom en rekke viktige tema, og man velger de ikke-faste representantene til FNs sikkerhetsråd. I generalforsamlingen – ofte forkortet UNGA – møtes alle FNs medlemsland på lik fot. Her har hvert land én stemme, og ingen stater har vetorett. Avgjørelser fattes ved enten alminnelig flertall, eller ved to tredjedels flertall i viktige saker.

Generalforsamlingen har sete i FNs hovedkvarter i New York. Selv om generalforsamlingen egentlig sitter hele året (september til september), er det åpningssesjonen av den nye generalforsamlingen som de fleste forbinder med begrepet. Høstsesjonen innebærer en intensiv møteaktivitet, som vanligvis strekker seg fram til jul. Størst interesse har imidlertid den såkalte høynivå-uka, der de fleste statslederne møtes for hoveddebatten.

Resten av året foregår det naturligvis også forhandlinger i generalforsamlingen og dens seks hovedkomitéer. Her møter vanligvis ambassadører og representanter fra medlemslandenes faste delegasjoner til FN.  

Hva er årets fokus?

Tema for årets generalforsamling vil være: «A watershed moment: transformative solutions to interlocking challenges». Hoveddebatten vil finne sted under høynivå-uka den 20. – 27. september. FNs generalsekretær arrangerer også et eget toppmøte om utdanning, «Transforming Education Summit», den 19. september.

Parallelt med det offisielle programmet vil byen preges av et yrende liv og av en rekke sidearrangementer fra ulike interesseorganisasjoner. To større internasjonale møter vil også finne sted samtidig; Global Goals Week 2022 (16.-25. september) og Klimauken (19.-25. september).

Norges prioriteringer i Generalforsamlingen

I Norges delegasjon til Generalforsamlingen finner vi både statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Anniken Huitfeldt, utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim og klima- og miljøminister Espen Barth Eide. En rekke observatører fra Stortinget og frivillige organisasjoner vil også følge møtene.

Norge har definert 7 hovedprioriteringer for årets generalforsamling:

1. Understøtte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd og fremme brede norske prioriteringer i FN
2. Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid, folkeretten og det multilaterale systemet
3. Være en pådriver for nedrustning
4. Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter
5. Arbeide for å styrke menneskerettighetene og den internasjonale rettsorden
6. Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon
7. Gjennomføre Agenda 2030 med særlig vekt på klima og miljø, energi, matsikkerhet, redusert ulikhet, likestilling, helse og hav

FNs sikkerhetsråd

I snart to år har Norge hatt en plass i FNs sikkerhetsråd. Nå går det mot slutten, og ved årsskiftet vil Norge, Kenya, Irland, India og Mexico skiftes ut med nye stater. Hvilke stater det blir, avgjøres også av generalforsamlingen.

Utvelgelsen av kandidatland er imidlertid en langvarig prosess, der kandidatene gjør det de kan for å samle støtte for sitt kandidatur. Plassene fordeles utfra geografi, og målet er at alle verdensdeler skal være representert. Det er nødvendig å oppnå støtte fra to tredjedeler av generalforsamlingen for å bli valgt, altså 129 land. Alt tyder på at de fem nye landene i Sikkerhetsrådet vil bli Ecuador, Japan, Malta, Mosambik og Sveits. For Sveits og Mosambik vil det være første gang de tar plass i Sikkerhetsrådet.

Å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd er ettertraktet. FNs sikkerhetsråd er det eneste organet med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet, som har mandat til å fatte folkerettslig bindende vedtak for FNs 193 medlemsland. Det innebærer blant annet at man kan velge å innføre sanksjoner mot land, terrorgrupper og enkeltpersoner. De kan gripe inn i konflikter ved å vedta sanksjoner, henvise saker til Den internasjonale straffedomstolen eller gi mandat for militær maktbruk.

De fem faste statene i rådet, USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, har imidlertid en bremsepedal i form av vetoretten. En av de fem kan stanse ethvert vedtak, selv om de øvrige 14 medlemmene skulle være enige. Dette var i sin tid viktig, for å få stormaktene til å melde seg inn i FN. Men det betyr også at Sikkerhetsrådet er ganske låst når det kommer til konflikter der stormaktene har ulike interesser.

Den 21. september vil Sikkerhetsrådet ha en høynivå-debatt om Ukraina-krigen. Det gjenstår å se om man kommer noe videre i å løse konflikten.

Utfordringer

Det er mange aktuelle problemstillinger for verdens ledere. To år med pandemi har kostet 6,5 millioner menneskeliv, og skapt store utfordringer for verdensøkonomien. Den russiske invasjonen av Ukraina har rystet verden, og de kraftige sanksjonene mot Russland har store ringvirkninger for blant annet matsikkerhet og energiforsyning. Klimaendringer har gitt seg utslag i både tørke og flom, og skapt store humanitære kriser. Bare i Pakistan er 33 millioner mennesker berørt av den pågående flommen.

Så, som årets valg av tema skildrer, står vi nå ved et vannskille. Multilateralt samarbeid er viktigere enn noensinne, og forhåpentligvis vil årets generalforsamling by på i alle fall noen lyspunkter, om enn ikke fulle løsninger på noen av verdens mange utfordringer.