Den 6. juni 2024 markerer 80-årsjubileet for D-dagen, en av de mest betydningsfulle hendelsene under andre verdenskrig. Denne dagen i 1944 utførte de allierte styrkene en av historiens største amfibieinvasjoner, kjent som Operation Overlord, og påbegynte frigjøringen av Vest-Europa fra Nazi-tysklands okkupasjon.
På forsommeren 1944 var Europa preget av krig og undertrykkelse. De allierte styrkene, bestående av soldater fra USA, Storbritannia, Canada, og flere andre nasjoner, planla en massiv invasjon for å etablere et brohode i Normandie, Frankrike. Denne operasjonen krevde nøye planlegging, koordinerte angrep fra luft-, sjø- og landstyrker, og uvanlig mot fra de titusenvis av soldatene som deltok.
Invasjonsdagen
Den 6. juni 1944 krysset de allierte den engelske kanalen og stormet de tyske forsvarsstrendene i Normandie. Dette historiske øyeblikket, kjent som D-dagen, var et avgjørende vendepunkt under andre verdenskrig. Operasjon Neptune som landgangen ble kalt, involverte en massiv amfibisk invasjon via land, sjø og luft. Målet var å åpne en inngang til Frankrike og deretter fortsette mot Tyskland. Ved daggry den 6. juni stormet over 156,000 soldater Normandies strender, kjent under kodenavnene Utah, Omaha, Gold, Juno og Sword. Motstanden var brutal, særlig på Omaha Beach, der de amerikanske styrkene møtte kraftig ild fra tyske bunkere. Til tross for store tap klarte de allierte å sikre et fotfeste som ble avgjørende for videre operasjoner i Europa. D-dagen er anerkjent som det største amfibiske angrepet i militærhistorien. Det førte til frigjøringen av Europa og satte scenen for slutten på andre verdenskrig i 1945. Allierte styrker, bestående av amerikanske, britiske, kanadiske og andre nasjonaliteter viste utrolig mot og besluttsomhet mens de kjempet seg gjennom de tyske forsvarslinjene.
Norges bidrag
Nærmere 3000 nordmenn deltok under operasjonen. Bidraget besto av norske handelsskip, marinefartøy, jagerflyskvadroner og soldater på bakken. Flere av disse mistet livet på selve D-dagen, blant annet 32 sjøfolk som gikk ned med Jageren «Svenner».
Nærmere 30 statsoverhoder er forventet å delta i minnemarkeringen, blant annet forventes Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj å delta.
Fra Norge ledes delegasjonen av Kronprins Haakon, i tillegg vil statsministeren, forsvarsministeren, forsvarssjefen og representanter for alle våpengrener og fra handelsflåten delta.
Markeringen i 2024
80-årsmarkeringen for D-dagen er en tid for refleksjon, hyllest og læring. Seremonier blir holdt i Normandie og rundt om i verden for å hedre de falne og veteranene som overlevde. I Normandie vil offisielle seremonier, inkludert kransenedleggelser, taler fra verdensledere og reenactments (rekonstruksjoner/rollespill), finne sted ved minnesmerkene som står på de historiske strendene og de omkringliggende områdene.
Minner og arven
D-dagen mer enn en historisk hendelse; det er en personlig historie om tap, heltemot og seiersvilje. Veteranenes beretninger bringer liv til de offisielle historiene og minner oss om krigens menneskelige ansikt. Under årets markering er tallet på veteranene nede i underkant av 200 og snittalderen deres er på 100 år. For mange av disse er nok årets markering den siste.
Moderne perspektiv
I en tid preget av konflikter, gir 80-årsmarkeringen av D-dagen et viktig perspektiv på hva internasjonalt samarbeid og besluttsomhet kan oppnå. Den minner oss om viktigheten av å jobbe sammen for fred og frihet, og å stå opp mot undertrykkelse og tyranni.
Denne markeringen er mer enn en feiring av en militær seier; det er en hyllest til menneskelig styrke og utholdenhet. Vi hedrer de som kjempet og ofret seg, og lærer av fortiden for å skape en bedre fremtid. Minnene fra D-dagen vil fortsette å inspirere og veilede oss, som et varig symbol på mot og frihet.