Den 29. august markeres den internasjonale dagen mot atomprøvesprengning. Dagen skal oppfordre nasjoner, organisasjoner og sivile til å engasjere seg i arbeidet for nedrustning av atomvåpen.
Hva er atomvåpen?
Atomvåpen, eller kjernefysiske våpen, er en type bombe som får sin destruktive evne fra en atomreaksjon. Enkelt forklart oppstår denne reaksjonen enten gjennom fisjon eller fusjon av ulike materialer. I fisjonsvåpen frigjøres energi ved å spalte uran eller plutonium. Det var denne type atomvåpen som ble utviklet gjennom Manhattan-prosjektet, ledet av J. Robert Oppenheimer.
I fusjonsvåpen, eller termonukleære våpen, blir hydrogenkjerner smeltet sammen. Siden fusjonsvåpen bruker hydrogen i sin reaksjon blir disse våpnene omtalt som hydrogenbomber. Det var Edward Teller som utviklet designet til hydrogenbomben. Teller var også en del av Manhattan-prosjektet.
Fusjonsvåpen forbruker mindre materiale enn fisjonsvåpen for å oppnå samme sprengkraft. Det betyr at hydrogenbomber kan være større og dermed mer destruktive enn atombomber. Den største hydrogenbomben som har eksistert var Tsar Bomba. Sovjetunionen testet denne bomben over Novaja Semlja i oktober 1961 og den hadde en sprengkraft på 50 megatonn TNT.
Fordelingen mellom atombomber og hydrogenbomber i verden er usikkert, men det antas at det finnes om lag 6500 atombomber, mens tallet er rundt 3000 for hydrogenbomber.
Atomvåpens strategiske rolle
Atomvåpens strategiske rolle er avskrekking. For å kunne fungere avskrekkende har det vært viktig for stater med atomvåpen å ha en andreslagsevne. Det vil si å kunne ramme en motstander etter å selv ha blitt angrepet med atomvåpen. Dette ledet videre til MAD-doktrinen.
MAD står, på norsk, for “garantert gjensidig ødeleggelse”, og er en militærdoktrine som predikerer at i en atomkrig vil begge parter bli utslettet. Dette er fordi den parten som blir angrepet med atomvåpen vil gjengjelde angrepet med sine atomvåpen, noe som vil føre til en spiral av gjengjeldelse som vil utslette begge partene.
Andreslagsevnen og MAD førte til det som kalles «terrorbalansen». Det er betegnelsen på maktbalansen som oppsto mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen. Denne balansen opprettholdt en anspent fred mellom supermaktene ettersom begge statene fryktet å utløse en atomkrig. Imidlertid forhindret det ikke at supermaktene «kriget» mot hverandre gjennom stedfortrederkriger. Dette er fordi atomvåpen skal forhindre trusler mot statens eksistens, og ikke stedfortrederkriger.
Arbeidet for en verden fri for atomvåpen
Etter den kalde krigens slutt, skiftet internasjonal politikk sitt fokus fra avskrekking til nedrustning, og flere rustningskontrollavtaler kom på plass.
En av de viktigste avtalene er prøvestansavtalen. Den kom på plass i 1996 og forbyr prøvesprengning av atomvåpen. Avtalen er bakgrunnen for dagens markering. Formålet med avtalen er å hindre nye stater fra å utvikle atomvåpen, samt å hindre stater som allerede har atomvåpen fra å utvikle nye eller mer avanserte våpen. Selv om avtalen er vedtatt av FNs generalforsamling, har den ikke trådt i kraft fordi de 44 landene som har atomkraftverk eller atomvåpen ikke har ratifisert avtalen.
En annen viktig avtale var INF-avtalen. Dette var en rustningskontrollavtale fra 1987 mellom USA og Sovjetunionen (senere Russland). Avtalen forbyr produksjon og utplassering av alle landbaserte kjernefysiske mellomdistanseraketter i Europa. Dette innebar destruksjon av 2.695 kjernefysiske raketter; 1.836 russiske og 859 amerikanske i Europa. Det er den eneste avtale som fjernet en hel type kjernefysiske våpen. Avtalen ble gjennomført i 1991, men i desember 2018 hevdet NATO at Russland har utplassert mellomdistanseraketter, i strid med avtalen. Både USA og NATO ser på rakettene som en trussel mot den euro-atlantiske sikkerheten, og dette førte til at USA valgte å trekke seg fra avtalen 1. februar 2019. Russland hevder på sin side at det ikke finnes bevis for at de har brutt avtalen, og varslet 2. februar om at de også ville trekke seg.
NATO, USA og Russland
I juli 2017 vedtok FNs generalforsamling en avtale som forbyr atomvåpen. Avtalen skal hindre at stater utvikler, prøvesprenger, produserer og skaffer atomvåpen. Dette er en mer omfattende avtale enn prøvestansavtalen. 112 land stemte for avtalen. Norge stemte ikke for avtalen fordi et slikt forbud vil svekke NATOs avskrekkingsevne og fordi ingen av landene som har atomvåpen støttet forbudet. Det er viktig å merke seg at NATO ikke er for atomvåpen, men de er imot ensidig nedrustning. For at NATO skal bli kvitt sine atomvåpen, må de andre atommaktene destruere sine. Så lenge dette ikke vil skje kommer NATO til å ha atomvåpen.
Den siste gjenværende rustningskontrollavtalen mellom USA og Russland er Ny START-avtalen. Den begrenser antall strategiske atomvåpen som hver stat kan utplassere til 1550 og til maksimalt 700 langdistansemissiler og bombefly. I tillegg skal begge land kunne utføre 18 årlige inspeksjoner av den andres atomvåpenbaser. Avtalen trådte i kraft i 2011 og ble i 2021 forlenget med fem nye år. I februar 2023 uttalte Russlands president Putin at de suspenderer sin deltakelse i avtalen, men at Russland fortsatt vil leve opp til begrensningene. Dette betyr at inspeksjonene og andre verifiseringsmekanismer opphører. Konsekvensene av suspensjonen er at det nå er vanskeligere å overvåke om Russland holder seg innenfor begrensningene. Avtalen er dermed i stor fare, og utsiktene for en ny avtale fremstår svært usikre.
Sivilsamfunnets rolle
Sivilsamfunnet har også spilt en fremtredende rolle i arbeidet mot atomvåpen. ICAN, International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, er en av de mest kjente organisasjonene, og ble opprettet i 2007 i Australia. ICAN var en av pådriverne for avtalen om forbud mot atomvåpen fra 2017. Samme år mottok de Nobels fredspris for sitt arbeid.
En annen organisasjon som arbeider mot atomvåpen, er Bulletin of the Atomic Scientists. Organisasjonen ble opprettet av Albert Einstein og andre forskere som deltok i Manhattan-prosjektet. Organisasjonen lanserte «Dommedagsklokken» i juni 1947. Klokken er en symbolsk urskive som skal illustrere hvor langt unna menneskeheten er fra en global katastrofe. Midnatt på urskiven representerer en hypotetisk global katastrofe og klokken blir oppdatert årlig. Det nærmeste klokken har vært midnatt var da den ble satt til 90 sekunder før midnatt i januar 2023. Bakgrunnen for dette var Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Den forble uforandret i januar 2024.
Står vi ovenfor et nytt atomvåpenkappløp?
Under krigen i Ukraina har Putin ved flere anledninger truet med bruk av atomvåpen. Dette har re-aktualisert atomvåpen som en trussel for menneskeheten, og reiser spørsmålet om vi står ovenfor en ny epoke innen atomvåpenpolitikk. Truslene har imidlertid omhandlet taktiske atomvåpen framfor strategiske atomvåpen. Taktiske atomvåpen er mindre og beregnet for bruk på slagmarken, men de er fortsatt svært destruktive.
Ifølge en ny rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI), har atomvåpen igjen fått en fremtredende rolle i internasjonal politikk. SIPRI rapporterer at de ni atomvåpenmaktene – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord Korea og Israel – fortsetter å modernisere sine våpenarsenal, og flere av landene har utplassert nye atomvåpen i 2023. Rundt 2100 av de utplasserte atomstridshodene var i høy beredskap. Nesten alle stridshodene i høy beredskap tilhører USA og Russland. Men nå mener instituttet at også Kina for første gang har stridshoder på høy beredskap.
SIPRI estimerer at Kinas arsenal økte fra 410 stridshoder i januar 2023 til 500 i januar 2024, og de forventer at denne veksten vil fortsette. De antar at Kina vil ha like mange interkontinentale ballistiske missiler som USA og Russland innen 2030.
Instituttet peker på at både Ukraina-krigen og krigen på Gaza svekker rustningskontrollarbeidet. I tillegg la Russland ned veto mot en resolusjon i Sikkerhetsrådet i april i år som hadde til hensikt å avverge et atomvåpenkappløp i verdensrommet. Det anspente forholdet mellom USA, Russland og Kina, samt fraværet av rustningskontrollavtaler gjør at mange eksperter frykter et nytt atomvåpenkappløp.
Dagens markering er viktigere enn noen gang.