Kinas første egenbygde hangarskip er operativt

Den 5. november 2025 ble hangarskipet Fujian satt inn i operativ tjeneste i den kinesiske marinen. Det er Kinas tredje hangarskip, men dette skipet skiller seg fra de to andre hangarskipene ved at det er designet og bygget i Kina. Hva betyr det for Kinas militære ambisjoner og for rivaliseringen med USA?

Kina har siden 1980-tallet gått fra å bli ansett som et utviklingsland til å bli USAs fremste rival. I samme periode har Kina også gått fra å være et land som i all hovedsak kopierte ny teknologi fra Vesten, til å bli verdensledende på moderne teknologi. Det gjelder blant annet kunstig intelligens, fornybar energi og robotikk. At Kina nå er i stand til å bygge sitt eget hangarskip sier mye om Kinas teknologiske utvikling de siste tretti årene. I tillegg står Kina for rundt 70% av all utvinning av sjeldne jordarter og dominerer verdikjedene for både forsvar og grønn teknologi.

Kinas økonomiske, teknologiske og militære styrke gjør at landet i dag utfordrer USAs globale lederrolle. Dette er en av grunnene til at USA de siste tiårene har rettet mye av sin oppmerksomhet mot Kina og Sør-Kinahavet, og mindre mot Europa.

Enorm økonomisk vekst

Grunnlaget for at Kina har blitt så mektig på så kort tid ligger i deres imponerende økonomiske vekst. På 90-tallet var USAs økonomi om lag femten ganger større enn Kinas. I dag anser de fleste eksperter på området at Kinas økonomi utgjør 75% av USAs. Mange har derfor regnet med at Kina om noen år vil gå forbi USA som verdens største økonomi. Flere observatører har imidlertid pekt på manglende økonomiske reformer som årsak til at veksten har avtatt.

Også forsvarsbudsjettene øker i betydelig grad. På 1990-tallet var USAs forsvarsbudsjett over tjue ganger større enn Kinas. I dag er det bare tre ganger så stort. Til tross for at USAs forsvarsbudsjett fremdeles er mye større, har kineserne opparbeidet seg en sjømilitær slagkraft som kan utfordre USA i en eventuell fremtidig konflikt i Kinas maritime nærområder.

En maritim stormakt

Med den store økonomiske veksten har Kina i høyt tempo bygget verdens største marine målt i antall fartøyer. I dag har Kina mer enn 370 fartøyer, der mellom 60 og 65 av disse er undervannsbåter. Til sammenlikning har USA om lag 280 fartøyer i aktiv tjeneste og om lag 70 undervannsbåter.

USA har langt flere hangarskip med 11 operative fartøyer i tjeneste. Sammenliknet med USA kan tre hangarskip virke lite. Hangarskipene gjør likevel at deres styrker i prinsippet kan operere over hele verden, og utfordre USA i det maritime domenet.

Teknologisk er Fujian en stort fremskritt. Det har samme avanserte katapultteknologi som det amerikanske hangarskipet USS Gerald Ford. Fremdriftsmaskineriet er imidlertid konvensjonelt, mens USS Gerald Ford er atomdrevet. Det gir noen begrensninger for hvor lenge Fujian kan være til sjøs uten etterforsyning.

Betydningen av venner og allierte

Det USA i dag mangler av fartøyer, tar de igjen ved at landet har et enormt nettverk av venner og allierte. USA har baser i rundt regnet 80 land. Det betyr at USA har tilgang på havner over hele verden. Det gir USA en stor militær fordel, og en tilstedeværelse som gjør at de kan ivareta sine globale interesser.

Kina er ikke i nærheten av det samme nettverket. I dag har Kina bare én flåtebase utenfor Kina, den befinner seg i Djibouti på østkysten av Afrika. Kina har tatt mål av seg til å bli en militær stormakt. Skal det skje må landet skaffe seg flere allierte som kan gi dem et fotfeste utenfor Kina. I første omgang ønsker Kina å etablere regional dominans og da særlig i Sør-Kinahavet. Om lag 50% av all verdenshandel fraktes gjennom disse farvannene.

Stormaktsrivalisering

Under den kalde krigen stod USA og Vesten overfor Sovjetunionen på det europeiske kontinentet med store landstyrker. Dagens stormaktsrivalisering mellom USA og Kina skiller seg fra den kalde krigens rivalisering på flere områder. En stor forskjell er at amerikanske og kinesiske styrker ikke står overfor hverandre på landjorda. Isteden måler de krefter mot hverandre til havs, i særdeleshet i Sør-Kinahavet, der særlig Taiwan står sentralt. Det er blant annet på denne bakgrunnen vi må se oppbyggingen av den kinesiske marinen og Kinas tredje hangarskip.

I tillegg til den militære rivaliseringen, har USA startet en handelskrig med Kina. Det er innført svært høye tollsatser på en rekke kinesiske varer, blant annet stål, aluminium og landbruksvarer. Kina har svart på dette med å innføre toll på varer fra USA. Innføring av tollsatsene mellom USA og Kina påvirker hele den globale varehandelen og forsterker frykten for en fremtidig konflikt landene imellom.

Taiwanspørsmålet

Taiwan ligger om lag 160 kilometer syd for det kinesiske fastlandet og ble etablert i 1949 som en følge av den kommunistiske maktovertakelsen av Kina. Landet har om lag 24 millioner innbyggere og fungerer i praksis som en egen stat. Folkerepublikken Kina anser Taiwan som en del av Kina og har i tiltakende grad opptrådt truende overfor landet. Kina har et uttalt mål om å gjenforene øya med fastlandet, om nødvendig med militærmakt.

USA har med henvisning til Taiwan Relations Act fra 1979 sagt at landet støtter Taiwan militært. Loven sier at enhver fremtidig løsning på forholdet mellom Kina og Taiwan må være akseptabel både for Taiwan og USA. Ved gjentatte anledninger uttalte daværende president i USA, Joe Biden, at USA ville forsvare Taiwan militært dersom Kina skulle angripe øystaten. President Trump har så langt ikke vært like tydelig. Det gjør Taiwanspørsmålet svært betent, og noe som følges med argusøyne av en hel verden.

Konfrontasjon til havs

Mens USA merker pusten av Kina i nakken både økonomisk og teknologisk, er de fleste eksperter enige om at Kina har et stykke å gå før de kan utfordre USA militært. Begge land er atomvåpenmakter, men konvensjonelt er USA fremdeles overlegen, også på sjøen. Med sitt tredje operative hangarskip, og det første egenbygde, viser Kina likevel at landet har ambisjoner om å demme opp for amerikansk innflytelse, først og fremst i Øst-Asia.

Enkelte forskere anser det som sannsynlig at USA og Kina på sikt ender opp i en konflikt som har sitt utspring om Taiwan. Andre peker på at USA og Kina har et så sterkt avhengighetsforhold at begge land vil vegre seg for en væpnet konflikt. De de militære omkostningene vil overgå den politiske gevinsten, og krig er derfor noe begge land ønsker å unngå.

I 2049 vil Kina markere at det er hundre år siden opprettelsen av Folkerepublikken. Om markeringen skjer med eller uten Taiwan som en del av Kina forblir usikkert. Ganske sikkert er det likevel at Kina vil forbli en global utfordrer for USA i overskuelig fremtid.