BRICS er i dag en gruppe med land som har en økende evne til å påvirke verden. Men hva ønsker de å oppnå?
BRICS er en gruppe land som opprinnelig besto av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Idéen om at disse landene sammen utgjorde en enhet ble først lansert av en økonom i investeringsbanken Goldman Sachs i 2001, den gangen som BRIC. Idéen slo an, og etter hvert begynte utenriksministerne i BRIC-landene å møte for å diskutere måter å samarbeide tettere på økonomisk, og å løse landenes felles utfordringer.
Et forum heller enn en organisasjon
I 2010 ble Sør-Afrika medlem i gruppen, som la til en S i navnet og navnet ble endret til BRICS. Gruppen er ikke en formell multilateral organisasjon, som FN eller EU, men et diskusjonsforum. Landene skifter på å ha formannskap for ett år av gangen, og lederne i landene møtes én gang årlig. I 2026 skal møte skje i India, som har årets formannskap.
BRICS har blitt utvidet to ganger. Først i 2024 hvor Egypt, Etiopia, Iran, Saudi Arabia og De forente arabiske emirater. I 2025 ble Indonesia også medlem. Flere land har uttrykt et ønske om medlemskap og i 2024 introduserte gruppen et partnerskapsprogram. Partner landene får ikke fullt medlemskap men får delta på toppmøtene. I 2025 ble Belarus, Bolivia, Cuba, Kazakhstan, Malaysia, Nigeria, Thailand, Uganda, Uzbekistan, og Vietnam partnerland.
Utvidelsene gjør at BRICS har blitt en enda større politisk gruppering enn de opprinnelige fem landene. BRICS består nå av en fjerdedel av den globale økonomien og rundt halvparten av verdens befolkning.
Hva ønsker BRICS-landene å oppnå?
BRICS har ikke et grunnleggingsdokument, fast sekretariat eller budsjetter, og beslutningsprosessene er basert på konsensus.
Imidlertid er det tydelig at BRICS ønsker å være en motvekt til vestlige dominerte grupper og institusjoner, som G7 og Verdensbanken. Gruppen består av en rekke diktaturer, eller land som de siste årene har beveget seg i en mer autoritær retning. Disse landene støtter dermed ikke den vestlige idéen om at fremgang drives av spredningen av demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter.
Mange ser på Kina som en av pådriverne i BRICS. Fra Kinas synspunkt vil det å bygge allianser og samarbeid med andre autoritære regimer bidra til å svekke Vestens innflytelse i flere deler av verden. Siden andre verdenskrig har USA og Vesten vært verdens sterkeste økonomiske og politiske makter, men dette ønsker Kina, og flere, å endre.
Hvordan skal de oppnå disse målene?
Ekspertene spørs seg om BRICS kan være begynnelsen på slutten for Vestens dominans? Flere av medlems- og partnerlandene har et anstrengt forhold til Vesten og har over tid ønsket seg større innflytelse over globale spørsmål.
Samarbeidet mellom landene baserer seg på tre pilarer: politisk og sikkerhetsmessig samarbeid, økonomisk og finansielt samarbeid, og folk-til-folk samarbeid.
Innenfor økonomi har BRICS diskutert hvordan landene kan bli mindre avhengig av vestlige finansielle systemer. En idé er en felles BRICS-valuta som skal overta dollarens plass som verdens viktigste valuta. BRICS-landene er lei av å måtte handle i dollar, og etterlyser et alternativ. Det er imidlertid usikkert om dette ville kunne bli en reell utfordrer til dollaren. En felles valuta er ikke en prioritering for verken Sør-Afrika eller India, og inntil videre virker landene uenige om både hva, hvordan og når.
Gruppen har opprettet en utviklingsbank, kalt New Development Bank. Banken skal gi lån til utviklingsland for utbygging av infrastruktur, og andre private og offentlige prosjekter.
Landene søker også å koordinere sine standpunkt i ulike globale spørsmål og konflikter for å få større gjennomslagskraft for utviklingslands synspunkter. Flere av BRICS-landene var imot FNs fordømmelse av Russland for invasjonen av Ukraina.
Flere skjær i sjøen
Det er imidlertid flere ulikheter enn likheter mellom BRICS-landene. India har også markert at de ønsker flere krav for land som ønsker å bli medlemmer i fremtiden. Ingen av landene unntatt Russland har noe uttalt ønske om direkte konflikt med Vesten. I tillegg skiller Kina seg kraftig fra de andre landene da Kina har mye større økonomisk makt enn de øvrige medlemmene.
Ettersom beslutningsprosessene er basert på konsensus vil flere medlemmer gjøre det vanskeligere å finne enighet, siden ulike land har ulike prioriteringer og interesser. Dette gjør at den politiske gjennomslagskraften til BRICS kan bli mindre enn det størrelsen skulle tilsi.
BRICS-landene bør bli enige om en tydelig retning med gjennomføringskraft. Hvis ikke kan det ende opp som en gruppe med et uforløst potensial.