Undervisningsopplegg: Internasjonale organisasjoner

På denne siden kan du lære mer om internasjonalt sikkerhetspolitisk samarbeid og organisasjonene FN, NATO, EU og OSSE. Det er lenker til flere relevante bakgrunnsartikler, quiz, samt forslag til drøftingsoppgaver.

Bygning med alle verdens flagg utenfor
FN-bygningen i Genève. Foto: UN Photo / Jean-Marc Ferré (CC BY-NC-ND 2.0)

Introduksjon til tema

Det var først etter Den første verdenskrig at muligheten for å forhindre ny krig gjennom samarbeid for alvor kom i gang. Opprettelsen av Folkeforbundet, som en del av Versailles-traktaten, hadde som formål å forhindre en ny storkrig.

Etter Den andre verdenskrig og utover i Den kalde krigen stod tanken om at krig best kunne unngås ved at statene gikk sammen og organiserte seg sterkere. Det er i denne perioden de fire viktigste sikkerhetspolitiske organisasjonene fra et europeisk perspektiv ble opprettet; FNNATOEU og OSSE.

En av fordelene med å gjennomføre internasjonale operasjoner under fanen til en internasjonal organisasjon, er at den da har et formelt godkjentstempel fra medlemslandene. Det gir økt legitimitet til operasjonen og reduserer sjansen for at land intervenerer basert på egne, nasjonale interesser.

De forente nasjoner (FN)

Den første verdenskrig (1914-1918) skapte vilje blant verdens nasjoner til å organisere seg for å sikre freden. Folkeforbundet ble grunnlagt den 25. januar 1919 som en del av Versailles-traktaten. Folkeforbundet ble etablert for å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom medlemslandene, og forbedre arbeids- og levevilkår i verden.

Selv om Folkeforbundet spilte en sentral rolle i å løse flere mindre konflikter på 1920-tallet, var den ikke i stand til å forhindre Den andre verdenskrig. Likevel ønsket verdens ledere å videreføre tankene bak Folkeforbundet etter krigen, men under navnet De forente nasjoner (FN). Det ble ansett som helt sentralt å utforme en organisasjon som de mektigste landene kunne være en del av. Bare slik kunne sannsynligheten for ny krig  minimeres.

FN er derfor ikke en overnasjonal organisasjon som kan bestemme over hva medlemslandene skal gjøre – til det står prinsippet om nasjonal suverenitet altfor sterkt. FN er en mellomstatlig organisasjon som ikke har mer makt enn hva medlemsstatene ønsker at den skal ha. Organisasjonen er dermed verken en verdensregjering eller et verdenspoliti, men en arena der så å si alle verdens land møtes for å diskutere felles problemer og utfordringer som kan true verdensfreden.

Det at FN er en mellomstatlig organisasjon vil også si at den har begrensede muligheter til å gripe inn hvis noen av medlemmene bryter FN-pakten. Likevel er FN den eneste verdensomspennende organisasjonen som finnes. Hovedmålet er å skape en fredelig verden, og FN er tillagt noen særegne virkemidler for å ivareta dette.

António Guterres

FNs generalsekretær António Guterres. Foto: Eric Bridiers/US. Mission (offentlig eie)

Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO)

Da NATO ble opprettet sa den første generalsekretæren, den britiske generalen lord Hastings Ismay, at man trengte alliansen for ”å holde russerne ute, amerikanerne inne og tyskerne nede”. I det store og hele var dette også beskrivende for NATOs virke i starten av Den kalde krigen.

I Europa var man livredde for at det skulle bryte ut en ny krig. Sovjetunionens handlinger i Øst-Europa skremte mange i Vesten. Særlig invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1948 var essensiell for tanken om opprettelsen av NATO. Det var stor frykt for at USA ville trekke sine styrker ut av Europa, og gå tilbake til isolasjonspolitikk, slik som etter Den første verdenskrig. I tillegg var det frykt for at Tyskland ville vokse seg stor og mektig, og at det igjen kunne bryte ut krig.

Løsningen på alle disse tre problemene var NATO. Forsvarsalliansen skulle garantere medlemmenes sikkerhet mot et eventuelt sovjetisk angrep. I tillegg skulle organisasjonen være en garanti for at USA ville forbli engasjert i hva som skjedde på det europeiske kontinentet, og en mulighet til å holde kontroll på gjenreisningen av Tyskland.

Forsvarsalliansen er tuftet på Den nordatlantiske traktat, også kalt Atlanterhavspakten der artikkel V er særlig sentral. Den legger til grunn at et angrep på ett eller flere NATO-medlemmer er et angrep på alle. Alle allianselandene vil dermed kunne utøve retten til kollektivt selvforsvar.

Organisasjonen har fra sin opprinnelse gjennomgått en kraftig utvikling fra å ha et klart definert trusselbilde med fokus på forsvar av eget territorium, til å være en aktiv bidragsyter i internasjonale krisehåndteringsoperasjoner.

NATO-soldater på dekk

NATO-styrker i Libya. Foto: NATO (CC BY-NC-ND 2.0)

Den europeiske union (EU)

EU kan karakteriseres som et helt unikt fredsprosjekt. I de senere årene har unionen jobbet for å sikre fred også utenfor sine egne grenser. Fra starten var det imidlertid det økonomiske samarbeidet som stod i fokus. Det politiske, for ikke å nevne det militære, samarbeidet kom i bakgrunnen.

Dette har ført til en oppfatning av at EU er en økonomisk kjempe, en politisk dverg og en militær mark. Beskrivelsen kunne kanskje vært passende før slutten på Den kalde krigen, men EUs utvikling de siste årene bidrar til å male et mer nyansert bilde av EUs politiske og militære evner.

EU er en blanding av overnasjonalt og mellomstatlig samarbeid med et svært bredt spekter av samarbeidsområder, og skiller seg derfor fra de fleste andre internasjonale organisasjoner. Forsøket på å videreutvikle integrasjonen i utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken viser også at EU ønsker å heve sin rolle til noe mer enn en internasjonal, økonomisk aktør. Norge samarbeider tett med EU og det er flere bilaterale avtaler mellom Norge og EU. Unionens utvikling har derfor stor relevans for Norge.

Soldat ved siden av EU flagget.

Europeisk samarbeid er viktig dersom Europa skal møte dagens sikkerhetsutfordringer. Foto: European Parliament/Flickr (CC BY 2.0).

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Dagens OSSE hadde sitt utspring i en rekke konferanser under Den kalde krigen. Formålet var å skape en felles møteplass for landene fra Øst- og Vest-Europa. Særlig i de siste årene av Den kalde krigen var det mye fokus på nedrustningsavtaler og gjensidig tillitsskaping mellom de to blokkene.

I årene etter Den kalde krigen ble konferansene mer institusjonalisert og arbeidsoppgavene mangfoldig. I dag jobber ikke OSSE bare med tillitskapende tiltak. Organisasjonen arbeider med direkte konfliktavverging, krisehjelp, arbeid for menneskerettigheter, samt økonomisk, teknisk og økologisk samarbeid. I tillegg har medlemsmassen blitt utvidet.

Det som i utgangspunktet var en møteplass mellom partene i Den kalde krigen, er i dag blitt verdens største regionale sikkerhetspolitiske organisasjon. 57 stater fra Europa, Sentral-Asia, samt USA og Canada, er med i OSSE.

OSSE-observatører på plass i Ukraina for å observere militærstyrkene.

OSSE har en tilstedeværelse i Ukraina for å blant annet rapportere nøytralt om konflikten i landet. Foto: OSCE SMM (CC BY 2.0).

Internasjonale organisasjoner

Test dine kunnskaper om FN, NATO, EU og OSSE! 

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  1. Da FN ble opprettet i 1945 var det seierherrene etter andre verdenskrig som fikk fast plass og vetorett i Sikkerhetsrådet. Dersom FN hadde blitt opprettet i dag, hvilke fem stater tror du ville fått en fast plass i Sikkerhetsrådet?
  2. Norge er valgt inn som medlem av Sikkerhetsrådet i perioden 2021-2022. Å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet gir et lite land som Norge muligheten til å påvirke mer i internasjonal politikk. Forsøk å finne ut av hvilke saker Norge har satt høyest på sin prioriteringsliste. Hva mener du eventuelt burde være regjeringens tre hovedprioriteringer for denne toårsperioden og hvorfor?
  3. FNs mål er å skape en fredelig verden. FN har eksistert i over 70 år, men det er fortsatt krig og kriser. Drøft i hvor stor grad FN er i stand til å oppfylle målet.
  4. Sikkerhetsrådet er FNs viktigste/mektigste organ, men preges ofte av vetoretten. Drøft styrker og svakheter ved vetoretten.
  5. På hvilke måter har FNs fredsbevarende operasjoner endret seg før og etter Den kalde krigen og hvordan passer dette inn i et endret syn på menneskerettigheter og staters plikter generelt.
  6. Etter at Den kalde krigen tok slutt, ble det diskutert internt i NATO om organisasjonen nå skulle legges ned i og med at alliansens hovedfiende, Sovjetunionen, var blitt oppløst. Diskuter hvordan europeisk sikkerhetspolitikk kunne sett ut i dag hvis NATO hadde blitt oppløst på starten av 1990-tallet.
  7. I 1999 startet NATO bombingen av Jugoslavia i forbindelse med Kosovo-krigen for å beskytte sivile i området, tross mangel på mandat fra FNs Sikkerhetsråd. Diskuter om NATO i dette tilfelle brøt med Folkeretten.
  8. I 2012 ble EU tildelt Nobels fredspris for sitt bidrag med å fremme fred, forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Diskuter hvordan EU har bidratt til fred i Europa, og reflekter over om et lignende samarbeid kunne blitt etablert i et annet konfliktfylt område, slik som for eksempel Midtøsten, for å hjelpe å skape fred.
  9. Til tross for at Norge ikke er medlem av EU, samarbeider Norge tett med EU i utenriks- sikkerhets- og forsvarspolitikken. Norge har inngått flere avtaler med EU om samarbeid på disse områdene, men likevel har Norge ingen formell mulighet til å medvirke eller påvirke utformingen av disse politikkområdene. Med dette som bakgrunn, diskuter om Norges utenriks- sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser ville blitt bedre ivaretatt hvis vi var medlem av EU.
  10. EU ønsker å være en sikkerhetspolitisk aktør. Diskuter hvordan EU skiller seg fra NATO og hvordan de to organisasjonene best kan samarbeide om konfliktløsning
  11. Et av OSSEs hovedprinsipper er at statenes sikkerhet er avhengig av borgernes sikkerhet. Diskuter hvordan borgernes sikkerhet påvirker en stats sikkerhet.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.