Regionen Catalonia har i flere år drevet en kampanje for å løsrive seg fra Spania. Dette har ført til en bitter strid med myndighetene i Madrid.
Catalonia ligger nordøst i Spania, på grensen mot Frankrike. Regionen er Spanias nest mest folkerike, og er svært viktig for spansk økonomi. At regionen i en årrekke har kjempet for å løsrive seg fra Spania har derfor vært en stor utfordring for spanske myndigheter. I tillegg har det ført til en tidvis voldelig konflikt som har vært svært ødeleggende for katalanere.
Det finnes mange ulike symboler på Catalonias særidentitet fra det øvrige Spania. Katalansk er anerkjent som offisielt språk ved siden av spansk og aranesisk, i tillegg har Catalonia sitt eget flagg, feirer sin egen nasjonaldag den 11. september, og har sin egen nasjonalsang.
Historisk bakteppe
Catalonia har en lang og rik historie som bystat og var, under foreningen med kongeriket Aragón, Middelhavets stormakt på 1300-tallet. Catalonia ble en del av Spania i 1479, men nøt flere særprivilegier. Disse falt imidlertid helt bort da Catalonia støttet Karl 3 av Habsburg, istedenfor Filip 5 av Bourbon, i den spanske arvefølgekrigen i 1701-14.
Som et resultat av at privilegier ble fjernet, vokste ønsket om selvstendighet utover 1800-tallet. Den dag i dag lyser en evig flamme i Barcelona til minne om de første motstandskampene. På 1900-tallet ble en viss autonomi gitt, men så tatt bort, ved to anledninger, men med slutten på Francos diktatur i 1978 fikk Spania en ny grunnlov som delte landet inn i autonome regioner. Selvstyreordningen ble gjeninnført, og Catalonia fikk egen regjering og parlament.
Den folkevalgte lovgivende forsamlingen i Catalonia, La Generalitat de Catalunya, har blant annet ansvar for områder som arbeid, økonomi, skatter, kultur, turisme, utdanning og boligpolitikk. I tillegg finnes det en egen regional politistyrke som blant annet har ansvar for trafikksikkerhet, offentlig orden og kriminaletterforskning.
Spanias sentraladministrasjon har på sin side ansvar for blant annet militæret og rettsvesenet. I 2006 fikk katalanske myndigheter økt regionalt selvstyre, men disse ble igjen tatt bort i 2010. Dette skjedde etter at den spanske grunnlovsdomstolen kom fram til at loven var grunnlovsstridig.
Spania ble hardt rammet av finanskrisen i 2007, og den spanske økonomien sliter fortsatt. Catalonia klarer seg godt økonomisk, og overføre store summer til Madrid. I takt med de økte utfordringene for spansk økonomi, har også ønsket om selvstendighet økt. Endringsvedtaket i 2010 kastet bensin på bålet for uavhengighetsbevegelsen, og dagens situasjon kan i stor grad også spores tilbake til denne endringen.
Kampen for selvstendighet
I 2014 fremmet daværende leder for det catalanske parlamentet, Artur Mas, et forslag om folkeavstemning om uavhengighet. Spanias regjering avviste forslaget fordi det mente en folkeavstemning kun basert på Catalonias innbyggere, er grunnlovsstridig. Kun et fåtall av verdens grunnlover tillater ensidig løsrivelse og stater har rett til å nekte løsrivelse for deler av sitt territorium.
Likevel ble en folkeavstemning om Catalonias politiske fremtid avholdt i november 2014. Denne ble ikke godkjent av spanske myndigheter, og var dermed kun symbolsk. Ved valget til Catalonias parlament i september 2015 fikk ikke partiene som støtter uavhengighet flest stemmer. Likevel sørget valgordningen for at de fikk flest mandater (72 av 135).
Catalonias regjering brukte imidlertid resultatene som begrunnelse for at de snart ville erklære Catalonia for uavhengig. Flere stilte spørsmål ved om regionen var blitt erklært selvstendig eller ikke. Usikkerheten førte til at viktige banker og over 1000 bedrifter flyttet hovedkontorene sine ut av regionen. I tillegg førte dette til sosial uro og en kraftig nedgang i turistnæringen i regionen.
Parlamentets leder ble Carles Puigdemont fra Uavhengighetspartiet. Resultatet ble et parlamentarisk flertall for å iverksette tiltak for å løsrive Catalonia fra Spania, til tross for at dette ville stride med den spanske grunnloven.
I 2017 ble en ny folkeavstemning avholdt. 90 % stemte for løsrivelse, men valgdeltakelsen var på kun 43 %. Spansk politi reagerte med å stenge valglokaler, og å fjerne borgere som skulle avlegge sin stemme. Katalanere som forsøkte å hindre politiet i å ta med stemmeurner og valgsedler ble beskutt med gummikuler og slått med køller av spansk opprørspoliti.
Kritikk og reaksjoner
Til tross for at de fleste europeiske ledere ikke støtter katalansk uavhengighet, fikk Spania sterk kritikk for måten politiet opptrådte. I underkant av 1000 mennesker ble rapportert skadet som følge av sammenstøtene. Også denne gangen ble avstemningen erklært grunnlovsstridig av Spanias regjering, med støtte fra EU.
Den spanske regjeringen avsatte den catalanske regjeringen og krevde nyvalg på bakgrunn av artikkel 155 i den spanske grunnloven. Denne gir regjeringen fullmakt til å overprøve regionale myndigheter dersom de ikke oppfyller sine grunnlovsbestemte forpliktelser. Madrid opphevet også selvstyre i Catalonia i en syv-måneders periode.
Opprør
I oktober 2019 oppstod store demonstrasjoner i Barcelona, Catalonias største by. Dette skjedde etter at ni katalanske politikere, som alle var med på organiseringen av folkeavstemningen i 2017, ble idømt lange fengselsstraffer på mellom ni og 13 år. 40 000 mennesker tok til gatene, og det ble flere voldelige sammenstøt mellom demonstrantene og spansk opprørspoliti.
Protestene fortsatte til midten av november, noen dager med så mange som 350 000 demonstranter. Til tross for at demonstrasjonene gikk fredelig for seg på dagtid, utviklet de seg i mer voldelig retning utover kveldene. Maskerte demonstranter kastet stein mot politiet, og tente på søppelkasser, mens politiet svarte med bruk av batonger, tåregass og gummikuler.
Etter årene med kaos og usikkerhet, viser flere meningsmålinger i dag at katalanere er delt i spørsmålet om uavhengighet. Spanske og katalanske myndigheter er imidlertid i dialog om veien videre. Lite tyder likevel på at Catalonia vil få gjennomslag for verken en lovlig folkeavstemning eller løsrivelse da dette strider mot Spanias grunnlov. I tillegg er Catalonia svært viktig for spansk økonomi. Faren er også at dette vil kunne antenne løsrivelsesbevegelser i andre regioner, både i Spania og andre steder i Europa.