Du som fortsatt bor hjemme, er du forberedt?

For noen uker siden fikk alle en brosjyre i postkassen med råd om egenberedskap. Du som fortsatt bor hjemme tenker kanskje at dette ikke angår deg, at det er foreldrene dine som har ansvaret. Tro om igjen.

Er du forberedt? Bilde: KI

Verden har blitt et mer uforutsigbart sted. Økt usikkerhet med et aggressivt naboland, hyppigere ekstremvær, og muligheten for en ny, alvorlig pandemi gjør at vi må være forberedt. Når myndighetene har endret rådet sitt fra 72 timer til 7 dager med selvforsyning, sier det noe om alvoret.

Å være ungdom som fortsatt bor med foreldrene sine betyr ikke at du er fritatt fra å tenke på egenberedskap. Tvert imot, du har en viktig rolle å spille i familiens beredskap. Når en krise, enten det er krig eller en annen nødssituasjon, plutselig oppstår, kan din kunnskap og innsats bidra til å holde roen og sikre familiens trygghet.

Hverdagen kan plutselig bli noe helt annet. Bilde: KI

Hva kan skje?

Det er mange mulige scenarioer og en rekke ting kan skje. Strømmen kan gå, og med det forsvinner muligheten for oppvarming og matlaging. Vannet kan bli borte, da blir det ingen dusjing og hvordan blir det å gå på do uten å kunne trekke ned? Butikkene kan tømmes raskt for varer – erfaringene fra koronapandemien viste at hamstring skjer så snart samfunnet stenges ned. I en periode var det faktisk ikke mulig å få ta i dopapir! Mobilnettet og internett kan slutte å fungere. Har dere noen gang tenkt over hvor avhengige vi har blitt av nettet? Ikke bare til SOME, men til alt fra å betale regninger til å finne veien på digitale kart. Og har dere opplevd å forøke å betale i butikken når betalingsterminalen eller bankkortet ikke fungerer? Når bensinstasjonene ikke får levert drivstoff, så vil både privatbiler og offentlig transport stoppe opp. Legene og sykehusene vil ha hendene fulle og alt som ikke er akutt må vente.

Har vi ikke nødetater og slikt til å ordne opp i dette da?

Joda, i tilfelle en krise eller i verstefall krig, så har nødetatene og myndighetene planer for dette.  Men Norge har 5,5 millioner innbyggere og dersom alle er uforberedt, så vil systemet bli overbelastet. Det er de syke og svake som vil bli prioritert i en nødsituasjon. Egenberedskap handler om å klare seg selv på best mulig måte slik at de som ikke er i stand til å klare seg får nødvendig hjelp.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har
sendt ut denne brosjyren.

Hvorfor bry seg når man bor hjemme?

Selv om alle har fått brosjyren i postkassen, så er det ikke sikkert foreldrene dine har forstått alvoret. Spør om de har en plan i tilfelle noe av det som er beskrevet ovenfor skjer. Har de nok vann for hele familien? Hva med alternative varmekilder når strømmen går? Og har dere nok dopapir?

Spør deg selv; Er jeg forberedt på å håndtere en krisesituasjon?

Å forstå hva som må gjøres i en krise gjør deg ikke bare til en støtte for foreldrene dine, men det kan også gi deg trygghet i å vite at du er forberedt. I en vanskelig situasjon vil alle i familien sette pris på at dere har tenkt gjennom ting sammen.

Hvordan kan du bidra til familiens beredskap?

  1. Snakk om beredskap: Ta initiativ til en samtale med foreldrene dine om hva dere skal gjøre i tilfelle en krise oppstår. Spør om dere har en plan, og foreslå å oppdatere den hvis det trengs.
  2. Sjekk nødlageret: Hvis dere allerede har et beredskapslager, kan du sjekke om det inneholder alt som trengs: vann, tørrmat, batterier, lommelykt, og medisiner. Mangler noe? Foreslå å kjøpe det inn.
  3. Lær deg viktige ferdigheter: Vis interesse for praktiske ferdigheter som førstehjelp, enkel matlaging uten strøm, og hvordan man bruker en lommelykt eller nødutstyr. Jo mer du vet, desto mer kan du bidra hvis en krise oppstår.
  4. Planlegg alternative kommunikasjonsveier: Hva gjør dere hvis mobilnettet er nede? Ha en plan for hvordan dere kommuniserer og hvor dere møtes dersom dere blir adskilt.
  5. Vær proaktiv og støttende: I en stressende situasjon kan det å holde hodet kaldt og være en støtte for foreldrene dine være avgjørende. Ungdom har en tendens til å være raske til å tilpasse seg, og den energien kan være det som gir familien det lille ekstra i en krise.
Planlegg sammen med familien. Bilde: KI

Fordeler ved å bidra til familiens beredskap

Å være en del av beredskapsplanen styrker familien din som en enhet og gir deg selvtillit til å møte kriser. Du lærer å ta ansvar og viser at du er pålitelig, noe som kan gi deg og familien mer trygghet. I tillegg gir det deg ferdigheter som du kommer til å ha nytte av resten av livet.

Kort oppsummert

Egenberedskap handler ikke bare om å overleve – det handler om å være klar til å takle det uventede sammen med de du er glad i. Selv om du bor med foreldrene dine, kan du bidra aktivt til familiens sikkerhet og styrke deres samlede beredskap. Så ta initiativ, lær det du kan, og vær den som er klar når det gjelder.

Din innsats kan gjøre en større forskjell enn du tror!

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.