Det siste året har man både i Norge og i Europa generelt opplevd en enorm økning i prisen på oppvarming. Én av de mest alvorlige konsekvensene er faren for at mange kan havne i energifattigdom. Vi skal se litt på hva dette er, hvilke land det kan bli et problem for denne vinteren, og hvilke konsekvenser det kan få.
Hva er energifattigdom?
World Economic Forum definerer energifattigdom som manglende tilgang på bærekraftige moderne energitjenester og -produkter. Dette kan bety mange ting. Energifattigdom er en situasjon der tilgangen på energi ikke er tilstrekkelig, rimelig, pålitelig, kvalitetssikker og miljøvennlig.
Hvorfor er det mer energifattigdom i Europa nå?
Det vi har sett en voldsom økning av, er energifattigdom grunnet skyhøye priser på gass og elektrisitet, slik at mange mennesker ikke har råd til den oppvarmingen de har behov for. Dette skyldes en kombinasjon av lite vann i vassdragene som produserer strøm, lite vind der det produseres vindkraft, samtidig som sanksjoner mot Russland gjør gassen dyr. Prisøkningene gjør at flere kjøper vedkubber for å varme husene sine med, som gjør at også prisen på ved stiger.
Energifattigdom rammer ujevnt. I Norge er man vant til kalde vintre, og har ofte godt isolerte boliger. En periode med kaldt vær i Albania vil ramme hardere fordi mange hus ikke er bygget for kulda.
Det rammer også ujevnt innad i et land. Dersom man har høy inntekt, kan man enklere gjøre huset sitt mer energieffektivt ved etterisolering, kjøp av varmepumpe og andre tiltak. Dette er vanskeligere for folk med lavere inntekt, og spesielt folk som ikke eier egen bolig, som dermed ikke kan foreta store endringer i boligen.
Hva kan konsekvensene bli?
Strøm og gass er helt nødvendig for forbrukere, og det er umulig å leve uten. Redusert livskvalitet og vedvarende økonomiske problemer på grunn av høyere strømpriser er derfor et stort samfunnsproblem.
Hvis man fryser innendørs, kan man bli syk. Det kan være vanskelig å få i seg mat dersom man er nødt til å skru av kjøleskap og komfyr. For noen blir det for dyrt å vaske klær, eller å dusje. Det er likevel umulig å kutte helt ned på energi- og strømforbruket sitt, og dermed kan man måtte spare på andre utgifter, som medisiner, klær, mat og annet forbruk.
For samfunnet generelt er også energifattigdom dramatisk. I flere land er det snakk om at man må stenge skoler og kontorer noen dager i uka, fordi de er for dyre å varme opp. Også sykehus og helseforetak sliter med høye regninger, og kan måtte begrense tilbudet. I Storbritannia dør det allerede om lag 10 000 personer i året som en indirekte og direkte konsekvens av energifattigdom.
Kan det bli et sikkerhetspolitisk problem?
Energifattigdom kan føre til sosial uro, når folk blir frustrerte på myndighetene. Det kan bli vold, opptøyer og demonstrasjoner, og populistiske partier kan få økt oppslutning når folk er misfornøyde med styre og stell. Siden energifattigdom rammer ujevnt, kan dette sette ulike grupper i befolkningen opp mot hverandre.
Russland har brukt frykten for energifattigdom til sin fordel etter invasjonen av Ukraina. Flere europeiske land som er svært avhengige av russisk gass har valgt å ikke støtte EU i sanksjonene mot gassimport. I Ungarn er 80 prosent av gassen som brukes fra Russland, og de har valgt å gå med på russiske krav. Dette skaper splittelse innad i EU. Russland har også annonsert at gasstilførselen stoppes eller kuttes drastisk på svært kort varsel, noe som gjør at land må legge om energiforsyningen sin over natten.
I Norge anslår man at ca. 50 000 mennesker lider under energifattigdom, noe som utgjør omlag én prosent av befolkningen. Dette tallet kan imidlertid øke med de høye strømprisene man forventer utover vinteren.
Hva er løsningen?
Dette diskuteres heftig for tiden. I Norge har myndighetene valgt å gi strømstøtte for å hjelpe husholdningene med regningene. Dette hjelper imidlertid ikke med å redusere strømforbruket dersom problemet blir langvarig.
Man kan investere i ny energiproduksjon, enten fornybar eller ikke-fornybar, for å sikre høyere tilførsel. Tyskland har stengt nesten alle sine atomkraftverk, men vurderer nå å gjenåpne flere av dem. Det er også en mulighet å utarbeide ny teknologi som gjør at apparatene våre bruker mindre strøm.
Ingen av disse alternativene er imidlertid noen rask løsning på problemet, og det ser ut til at Europa vil måtte samarbeide godt for å møte denne vinteren.