Det anspente forholdet mellom ulike etniske grupper i delstaten Assam i India, står sentralt i den over 60 år lange konflikten. Den nåværende hindunasjonalistiske regjeringen i landet har forsterket disse konfliktlinjene.
Vinteren 2020 førte voldelig opprør til at flere titalls mennesker mistet livet i India. I sentrum for konflikten stod innføringen av en ny statsborgerskapslov vedtatt i desember 2019. Denne skal gjøre det lettere for innvandrere fra Indias naboland å få statsborgerskap – så lenge de ikke er muslimer. Dette har tilspisset det allerede skjøre forholdet mellom Indias hinduistiske majoritetsbefolkning, og den muslimske minoritetsbefolkning da mange mener den nye statsborgerskapsloven er diskriminerende.
Indias statsminister Narendra Modi representerer det hindunasjonalistiske partiet BJP. Det anser blant annet India som en hindunasjon. Den muslimske befolkningen, som utgjør 138 millioner mennesker, eller 13.4 % av befolkningen, sees på som en trussel mot hinduistiske verdier. Loven er dermed helt i tråd med BJPs politiske prosjekt.
Modi argumenterer imidlertid for at loven er viktig fordi den vil gjøre det mulig for India å beskytte hinduer som blir undertrykt i naboland med muslimsk majoritetsbefolkning. Flere indiske storbyer var åsted for voldelige opprør mot loven som foreløpig ikke har blitt implementert. Opprørets opprinnelse kan imidlertid spores tilbake til delstaten Assam. Her strekker konflikt mellom ulike religiøse og etniske grupper seg langt tilbake i tid.
Delstaten Assam
Assam er en delstat i Indias nordøstlige grenseområde. I Norge er delstaten kanskje best kjent for å produsere Assam-te, men den har lenge har vært preget av etniske konflikter og utstrakt vold.
Assam er et lappeteppe av ulike etniske, religiøse og språklige grupper. Kun fire prosent av delstatens grense er nemlig med India. Resten av området grenser mot Myanmar, Nepal, Kina, Bhutan og Bangladesh. Omtrent 220 forskjellige etniske grupper er bosatt her – mange av disse med røtter i andre deler av Sørøst-Asia.
En stor andel av befolkningen er hinduer, men en tredjedel er muslimer. Den store muslimske befolkningen gjør Assam til den indiske delstaten med nest størst andel muslimer – kun slått av Kashmir. I tillegg finnes det flere ulike stammefolk. Selv om de ulike gruppene har levd side om side gjennom mange generasjoner, har kampen om statsborgerskap, selvstyre, ressurser og makt ofte ført til både bitterhet og konflikt mellom dem.
Assams historie
Opp gjennom historien har Assam vært styrt av flere ulike dynastier. I 1826 ble området en del av Storbritannias kolonivelde på Det indiske subkontinentet. Etter at India fikk sin selvstendighet i 1947, ble Assam en del av India. I løpet av 1960- og 70-tallet mistet Assam deler av territoriet sitt til nye etnisk-baserte delstater som ble opprettet. Området har likevel forblitt preget av spenning mellom ulike etniske grupper.
På starten av 1980-tallet førte de etniske spenningene til utstrakt vold mot personer som ble ansett som «utlendinger». Dette var mennesker som hadde flyktet til Assam under og etter borgerkrigen som førte til Bangladesh sin selvstendighet i 1971. Disse flyktningene ble anklaget for å vanne ut den innfødte befolkningens identitet og rettigheter.
Selv om «utlendingene» var både hinduister og muslimer, har volden i størst grad vært rettet mot de muslimske flyktningene. Med tiden har betegnelsen «utlending» ofte blitt forstått langt bredere. «Utlending» omfatter gjerne alle muslimske minoriteter i området, inkludert assamesisk-talende muslimer som har bodd i Assam i flere generasjoner, og bengalsk-talende muslimer som bosatte seg i Assam da India og Bangladesh begge var del av Britisk India.
Volden slår rot
I spissen for den voldelige kampanjen som ble innledet på 1980-tallet, var studentorganisasjonen All-Assam Students Union (AASU). Denne ble ledet av Prafulla Kumar Muhanta. AASU ønsket å utvise alle utlendinger fra Assam. Dette førte til økt etnisk vold i delstaten. Blant de mest ekstreme voldshendelsene var den såkalte Nellie-massakren der minst 1800 muslimer ble drept på bare en dag.
Den utstrakte volden i området inspirerte også andre grupper. En av disse var stammefolket bodo, som ønsket opprettelsen av en egen stat kalt Bodoland i en av Assams regioner. På 1980- og 1990-tallet førte dette til sammenstøt mellom bodoene og andre etniske- og religiøse grupper i denne regionen. Rundt samme tid ble også geriljagruppen United Liberation Front of Assam (ULFA) opprettet. ULFA kjemper for et selvstendig og sosialistisk Assam.
I 1985 tok AASUs opprør slutt, da det kom på plass en avtale mellom dem og myndighetene. Denne fastsatte at innvandrere som hadde kommet til Assam før 1971 ville bli erklært lovlige. De som hadde ankommet etter 1971 ville bli erklært ulovlige og sendt tilbake til Bangladesh. AASU ble oppløst, og i sitt sted ble det politiske partiet Assam People’s Council (AGP) opprettet.
Ved delstatsvalget samme året, tok AGP makten. Tidligere AASU-overhode, Muhanta, ble leder for Assams delstatsregjering. AGPs første periode skulle likevel bli kort, ettersom partiet ble anklaget for å gi geriljagruppen ULFA frie tøyler til å terrorisere delstaten.
Indias sentrale myndigheter grep inn, avsatte AGP og innførte midlertidig direkte styre av delstaten fra Indias hovedstad, New Delhi. Forsvaret ble satt inn for å bekjempe separatistene og medlemskap i ULFA ble gjort straffbart. ULFA og andre separatistgrupper fortsatte imidlertid sin gerilja- og terroraktivitet inn i det 21. århundret.
Bodo-opprøret
Bodoenes opprør varte helt til 2003. Dette året ble myndighetene i Assam og bodo-opprørerne enige om en avtale som ga Bodoland spesialstatus i Assam i bytte mot at opprørerne la ned våpnene. Denne freden skulle vise seg å være svært skjør, ettersom bodoene kun utgjør en tredjedel av befolkningen i Bodoland.
Spenningene har siden gradvis økt mellom muslimene, som utgjør den nest største gruppen i Bodoland, og bodoene. Ved flere anledninger har dette ført til dødelige, væpnede sammenstøt, terrorangrep og store flyktningstrømmer. I sentrum av konflikten er retten til land.
Bodoene påstår at ulovlige, muslimske innvandrere fratar bodoene sin rett til land. Det muslimske samfunnet i Bodoland hevder på sin side at dette kun er propaganda ment å fordrive muslimene fra området, inkludert de som har vært der i generasjoner. Som ellers i Assam, er det sentrale spørsmålet hvem som anses som lovlige og ulovlige innbyggere.
Spørsmålet om statsborgerskap
Situasjonen i Assam er dessverre langt fra bedret og delstaten preges fremdeles av de ovennevnte konfliktlinjene. En viktig årsak til at konfliktene i Assam fremdeles pågår, er altså at spørsmålet statsborgerskap fremdeles ikke er løst.
Anslag på antall ulovlige innvandrere i Assam spenner fra fire millioner til ti millioner. Assam-avtalen fra 1985, som fikk slutt på AASUs voldskampanje, påla myndighetene å oppdatere det nasjonale registeret over innbyggere i Assam. Dette skulle bekrefte hvem som var «lovlige» innbyggere og hvem som hadde kommet inn ulovlig etter 1971. Dette arbeidet stod lenge stille.
Etter en høyesterettsdom fra 2015, har myndighetene imidlertid blitt pålagt å identifisere ulovlige innvandrere. Hele Assams befolking har blitt bedt om å frambringe dokumentasjon for å bevise sin «indiske identitet». I august 2019 ble den endelige listen publisert: Nesten to millioner mennesker av Assams befolkning på omtrent 33 millioner ble ekskludert. Disse står nå i fare for å bli gjort statsløse.
Statsminister Modis BJP-regime har foreslått å gjennomføre en tilsvarende prosess i hele India. Når dette ses i sammenheng med den nye statsborgerskapsloven, som skal gjøre det lettere for forfulgte hinduister å få statsborgerskap, har det skapt debatt og voldelige opptøyer. Mange av de som nå står i fare for å miste sitt statsborgerskap i Assam er nemlig bengalsk-talende hinduister.
Endringen av statsborgerskapsloven vil gi disse en ny sjanse til å få statsborgerskap. Den store andelen muslimer som ble utelatt fra innbyggerlisten i Assam vil ikke ha en tilsvarende mulighet. Statsborgerskapsloven hevdes derfor å kunne leses inn i BJPs hindunasjonalistiske plattform, der muslimer fra Bangladesh blir stemplet «infiltratorer», mens hinduister og andre religiøse grupper anses som «flyktninger».
En viktig grunn til at dette skaper så store protester, er situasjonen i den muslimsk-dominerte regionen Kashmir. Her har den indiske regjeringen det siste året har iverksatt en rekke kontroversielle tiltak. I august 2019 ble Kashmirs spesialstatus i grunnloven opphevet, noe som fratar regionen selvstyre. Som følge av både dette, den nye statsborgerskapsloven samt forslag om folkeregistrering, føler den muslimske minoriteten i India seg i økende grad marginalisert og undertrykket i sitt eget hjemland.
Fornyet vold
I Assam ble den nye statsborgerskapsloven møtt med store demonstrasjoner. Tusenvis av tropper ble sendt inn av myndighetene for å skape ro. I tillegg ble internett mørklagt og portforbud innført.
For nasjonalistiske, assamesiske grupperinger, slik som ULFA, var det imidlertid ikke den ekskluderende karakteren ved statsborgerskapsloven som ble ansett som problematisk. I stedet er det engstelsen for at den vil gi statsborgerskap til en rekke mennesker, hovedsakelig hinduister fra Bangladesh, som de anser for å være ulovlige innvandrere. Demonstrantene frykter at den nye loven vil åpne slusene for bølger med innvandring fra nabolandene. Dette mener de kan true områdets assamesiske identitet.
Selv om det er ved førsteøyekast kan se ut som konflikten i Assam handler om religion, er det egentlig statsborgerskap og dets påfølgende rettigheter som har vært kjernepunktet. Hvem som kan defineres som lovlige borgere og hvem som faller utenfor, har dog blitt definert langs religiøse linjer.
Med BJP ved makten i India, har spørsmålet om statsborgerskap i større grad blitt et spørsmål om religion. I et land med en sekulær grunnlov og verden nest største muslimske befolkning, ser BJP likevel ut til å ville endre betydning av hva det vil si å være indisk til å ekskludere muslimer. Mange frykter at dette vil øke konfliktnivået i landet og underbygge allerede eksiterende skillelinjer i områder som Assam.
I det som gjerne omtales som «verdens største demokrati», vil det bli viktig å følge med på hvordan situasjonen i Assam utvikler seg, da dette kan gi klare indikasjoner på hva resten av India også vil gjøre. Fremtiden er usikker for India og Assams ulike minoriteter. Hvordan disse behandles i tiden framover vil kunne få store statlige-, humanitære-, og menneskerettslige konsekvenser.