
De siste ukene har vi fått stifte bekjentskap med hvordan droner kan sette luftfarten ut av spill. Mandag 6. oktober ble flere flyplasser i Danmark, og vår egen hovedflyplass på Gardermoen, stengt i flere timer som følge av droneobservasjoner i nærheten av rullebanen.
Hendelsene i Danmark og Norge viser hvordan ny teknologi endrer samfunnets sårbarhet og hvordan lite avanserte aktører ved hjelp av relativt enkle og rimelige virkemidler kan utgjøre en alvorlig trussel mot vårt samfunn. Hvor godt forberedt er vi på denne trusselen, og hva gjør vi for å styrke kompetansen på dette området?
Stor satsing på droner
Under konferansen Army Summit den 9. oktober 2025, annonserte sjefen for Hæren, generalmajor Lars Lervik, en storstilt satsing på droner i Hæren. 1,5 milliarder kroner skal brukes de neste 10 årene på et eget landdroneprogram.

Ukraina har blitt et område for utprøving av ny droneteknologi. Rollen som droner spiller i denne krigen, har endret synet på dronenes betydning for moderne krigføring. Teknologiutviklingen går svært raskt, og det er derfor viktig for Forsvaret å skaffe seg innsikt og kompetanse på feltet.
Alle detaljer om hvordan det nye droneprogrammet skal utvikles er ennå ikke klart, det gjelder blant annet hvilket ambisjonsnivå programmet skal ha. Programmet omtales som et utviklings- og investeringsprosjekt der droner og autonome systemer etter hvert skal inngå som en del av førstegangstjenesten for soldatene.
Ikke helt nytt
De første dronene til overvåking var i bruk allerede på 1950-tallet, men det er først fra 1990-tallet at droner i en moderne drakt så dagens lys. På 2000-tallet ble bevæpnede droner en del av USAs krigføring mot terrorgrupper. Forsvaret her hjemme har brukt droner siden midten av 70-tallet. I Afghanistan ble en liten drone kalt Black Hornet brukt for å skaffe soldatene oversikt før de gikk inn i farlige områder.

Erfaringene fra de siste 3 ½ årene viser at droner har endret krigen, ikke bare i Ukraina, men også som fenomen. Bruken av overvåkingsdroner gjør det nesten umulig for de krigførende partene å omgruppere og kraftsamle militære avdelinger uten at motstanderen ser det. Som en følge ser vi at fronten i Ukraina nærmest er fastlåst.
Nye bruksområder
Droner for militære formål er ikke lenger bare noe som brukes til overvåking og innhenting av informasjon. I dag brukes droner på nesten alle områder, også i luft- og sjøoperasjoner. Nylig sa sjefen for Hæren at droner i dag er like viktig som artilleri, luftvern og gevær.
Med satsingen på droner i Hæren pekes det ut en ny retning for hvordan Forsvaret utvikler landstyrker i fremtiden. Droneprogrammet som ble lansert nylig er bare starten på en ny æra i Forsvaret. Det er rimelig å forvente en ytterligere oppbygging av kompetanse og systemer i alle forsvarsgrener i tiden som kommer.
Dronestrategi for Forsvaret
Forsvarsdepartementet arbeider nå med en militær dronestrategi som etter planen skal lanseres senere i høst. Noe av det strategien skal adressere er bedre evne til å håndtere dronetrusler og effektivisere bruken av droner i militære operasjoner. Strategien vil også omhandle hvordan forsvarssektoren skal samarbeide med sivil industri, og om langsiktige investeringer.
Med dette som bakteppe er det derfor mange som har reagert på at det nylig ble kjent at det sivile systemet som norske flyplasser bruker for å oppdage droner er anskaffet fra Kina. Kina er et av landene som sikkerhetstjenestene advarer mot å kjøpe viktig teknologi fra.
Som mye annet på det militære området, samarbeider Norge med allierte land om utvikling, anskaffelse og bruk av droner. Blant annet inngår Norge i et samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner for overvåking i nordområdene.
Støtte til Ukraina

Foto: Kristian Kapelrud/Forsvaret.
Som en del av Nansenprogrammet bruker Norge om lag 6,5 milliarder kroner på droner og droneteknologi til støtte for Ukraina. Norge blir med det en del av den såkalte dronekoalisjonen bestående av 20 land, deriblant USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Nederland og Danmark.
Denne støtten er svært viktig for Ukraina. Erfaringene fra slagmarken vil også komme Forsvaret til nytte. Det ukrainske forsvaret er verdensledende på dette området, og her har Norge mye å lære.
Om droner og fremtiden
Hvordan fremtidige kriger kommer til å bli utkjempet er det ingen som kan si noe sikkert om. Erfaringene fra Ukraina forteller oss at droner har endret krigen, og at droner vil være viktige i tiden fremover. Vi vet også at nye våpensystemer vil være effektive en stund, inntil et fungerende forsvar er funnet.
Krigen er en streng læremester. For Hæren og resten av Forsvaret er det avgjørende å ikke bli hengende etter i utviklingen. Uavhengig av hvilken rolle vi tror droner vil ha i det lange løp, vil droner i uoverskuelig fremtid være viktige for forsvaret av Norge og NATO.