Forsvarsanalysen 2025 – Hva må til for å realisere Langtidsplanen?

Hva? Nok en rapport om Forsvaret og trusler mot Norge? Hvor mange rapporter trenger man egentlig, tenker du kanskje? Forsvarsanalysen er ikke helt som de andre rapportene. Der hvor andre rapporter forteller hvordan Forsvaret bør utvikle seg i fremtiden, gir Forsvarsanalysen en oppdatert vurdering av hvordan Forsvaret faktisk utvikler seg i henhold til vedtatte planer. Det handler om å sikre at investeringer og strategiske valg har den ønskede effekten, og om nødvendig justere kursen.

«Ingen plan overlever den første kontakten med fienden.»
– Generalfeltmarskalk Helmuth von Moltke den eldre (1800–1891)

Dette sitatet understreker viktigheten av handlefrihet i forsvarsplanlegging. Handlefrihet var også et nøkkelord Espen Skjelland, Forskningsdirektør ved Forsvarets Forskningsinstitutt, brukte da han overrakte Forsvarsanalysen 2025 til Forsvarssjef General Eirik Kristoffersen. Han siktet da til Langtidsplanen som ikke har en klar prioritering, men hvor alt er like viktig. I en tid hvor forutsetninger endres raskt, er det viktig at man klarer å prioritere.

Hva er Forsvarsanalysen?

Dette er den fjerde utgaven av Forsvarsanalysen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Rapporten gir et oppdatert bilde av dagens utviklingsretning for Forsvaret og anbefaler hvordan planene kan forbedres og fornyes. Særlig fokuseres det på balansen mellom Forsvarets oppgaver (se faktaboks), struktur (hvordan Forsvaret er bygd opp) og økonomi. Rapporten analyserer hvordan Forsvaret kan realisere den vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret.

Norges forsvar i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet

Den internasjonale situasjonen er preget av økende ustabilitet og dyp usikkerhet. Russland har demonstrert vilje og evne til brutal krigføring over lang tid og har nedprioritert andre samfunnsoppgaver for å kunne fortsette krigen i Ukraina. Samtidig ser vi hvordan Kinas geopolitiske innflytelse øker, noe som utfordrer Vestens posisjon. Konfliktene i Midtøsten forsterker terrortrusselen mot Norge og våre allierte, mens den politiske utviklingen i USA skaper større usikkerhet rundt landets langsiktige engasjement i Europa.

Likevel finnes det positive trekk. Våre allierte investerer tungt i militær kapasitet, og mulighetene for nordisk forsvarssamarbeid har aldri vært bedre. Den historiske enigheten i Stortinget om en kraftig satsing på Forsvaret gir Norge et sterkt utgangspunkt for å bygge et mer robust forsvar. Langtidsplanen gir større økonomisk forutsigbarhet og skal dekke de fleste operative gapene, selv om områder som luftvern, logistikk og elektromagnetisk krigføring fortsatt er utfordringer.

Forsvarets operative utfordringer og risikoer

Selv om Forsvaret får mer ressurser, er det betydelige utfordringer knyttet til hvordan disse brukes. Dersom krigen i Ukraina avsluttes, kan Russland raskt gjenoppbygge sin militære kapasitet i våre nærområder. Dette kan skje raskere enn Norge klarer å gjennomføre sine planlagte styrkeforbedringer. Samtidig viser kostnadsberegningene at det vil være nødvendig med harde prioriteringer på investeringssiden, særlig i de første årene av langtidsplanen.

Personellmangel og kompetanseutfordringer er en annen faktor som kan begrense Forsvarets evne til å operere effektivt. Det vil bli en utfordring å rekruttere og beholde nok kvalifiserte soldater og spesialister, spesielt innen teknologi, cyberforsvar og avanserte våpensystemer. I tillegg er klimahensyn blitt en stadig viktigere del av forsvarsplanleggingen, da økte utslipp fra Forsvarets virksomhet vil kreve tilpasninger for å opprettholde en bærekraftig forsvarsstruktur.

Hvordan henger denne rapporten sammen med andre forsvars- og beredskapsrapporter?

Forsvarsanalysen 2025 er ikke en isolert vurdering, men utfyller andre viktige analyser, som Forsvarskommisjonens og Totalberedskapskommisjonens rapporter.

Forsvarskommisjonen peker på behovet for økte investeringer i landforsvar og maritime kapasiteter, samt en styrking av Heimevernet. Nord-Norge anses som en spesielt utsatt region, og kommisjonen anbefaler en økt militær tilstedeværelse der. Et tettere samarbeid med NATO og de nordiske landene fremheves som en nøkkelstrategi for å sikre Norges forsvarsevne i årene fremover.

Totalberedskapskommisjonen har vurdert Norges evne til å håndtere kriser, både militære og sivile. Den understreker behovet for bedre samarbeid mellom Forsvaret, politi, helsevesen og sivilsamfunn, samt økt lagring av kritiske ressurser. Cybertrusler trekkes også frem som et sentralt problemområde, der beredskapen må styrkes.

I tillegg utgir Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten årlige trusselvurderinger som gir et detaljert bilde av truslene Norge står overfor. Disse rapportene understreker at hybride trusler, cyberangrep og desinformasjonskampanjer blir stadig mer fremtredende utfordringer.

PSTs analyser fokuserer på terrortrusler, spionasje og fremmed påvirkning, mens NSM identifiserer sårbarheter i kritisk infrastruktur og digitale systemer. Etterretningstjenesten gir en global vurdering av geopolitiske trender og hvordan de kan påvirke Norge. Forsvaret må tilpasse sin strategi basert på disse vurderingene for å være rustet til å møte både tradisjonelle og moderne trusler.

Konklusjon – veien videre for Forsvaret

Forsvarsanalysen 2025 peker på at den nye langtidsplanen møter flere utfordringer. Ifølge FFIs beregninger er det økonomiske handlingsrommet for stramt til å gjennomføre alle planlagte tiltak innen 2036, og det er stor risiko for økte kostnader. Evnen til å investere i materiell er begrenset, og det blir vanskelig å rekruttere nok personell med nødvendig militær kompetanse. Uten tiltak vil også klimautslippene øke. Derfor må Forsvarets satsinger prioriteres: Først må eksisterende kapasitet fungere, deretter bør kapabilitetsgap lukkes (hva er kapabilitet?), før volumet utvides. Dette angir en prioriteringsrekkefølge, men ikke nødvendigvis en tidsplan.

Forsvarsanalysen finner du her