Regjeringen har lagt fram forslaget til forsvarsbudsjett for 2026. Det er stort, rekordstort faktisk. Totalt skal rundt 180 milliarder kroner brukes på forsvar og støtte til Ukraina. Hva er det pengene egentlig går til – og hvorfor Norge bruker så mye mer på forsvar nå enn før?
Krigen i Ukraina har endret sikkerhetssituasjonen i Europa. Russland har vist at de er villige til å bruke militærmakt for å nå sine mål, og mange land, også Norge, har innsett at trygghet ikke kan tas for gitt. Samtidig har spenningen i nordområdene økt, der Norge deler grense med Russland og har viktige forsvars- og oljeinteresser. Dette får utslag i størrelsen på Forsvarsbudsjettet.
180 milliarder kroner – men nesten halvparten til Ukraina
Av den totale rammen på 180 milliarder kroner, foreslås omtrent 112 milliarder til det norske Forsvaret. Resten, er satt av til støtte til Ukraina. Det betyr at nesten halvparten av pengene skal brukes utenfor Norge.
Av støtten til Ukraina (85 milliarder i 2026) er omtrent 70 milliarder militær støtte – altså våpen, ammunisjon, trening og utstyr. De siste 15 milliardene er sivil støtte, som bidrar til gjenoppbygging, helse og energi. Regjeringen sier at Norge står skulder ved skulder med Ukraina, og at denne hjelpen også er en investering i vår egen sikkerhet. Hvis Ukraina taper, mener mange, vil hele Europa bli mer utrygt.
En moderat økning for Forsvaret
Ser man på Forsvarets eget budsjett, altså uten Ukraina-støtten, øker utgiftene fra 110,1 milliarder kroner i 2025 til rundt 112 milliarder i 2026. Det er en økning, men ikke en dramatisk en. Den store opptrappingen skjedde i årene før, spesielt mellom 2024 og 2025, da budsjettet ble løftet med hele 19 milliarder kroner.
Derfor er 2026 mer en videreføring enn en ny storsatsing. Enkelte kaller det et stabilt, men styrket forsvarsbudsjett. Det betyr at fokuset ligger på å bygge videre på det som allerede er startet: mer beredskap, mer ammunisjon, flere øvelser og bedre forsyningsevne. Det handler om å gjøre Forsvaret mer robust – ikke bare større på papiret.
Norge oppfyller NATO-kravet
På NATO-toppmøtet i Wales i 2014, ble alle NATO-land enige om å bruke 2 prosent av sin brutto nasjonalprodukt på Forsvar. Norge har flere ganger vært på 2%, men siden vårt land har fått økte inntekter etter 2022 på grunn av krigen i Ukraina, så har det vært vanskelig å opprettholde dette tallet. Etter Nansenprogrammet ble opprettet i 2023 har Norge også regnet støtten til Ukraina inn under 2% av BNP til Forsvar. Flere land har løst 2% målet på samme måte, selv om det har vært omdiskutert.
Dette løste seg imidlertid under NATO-toppmøtet i Haag i år.
Veien mot 5 prosent
På NATO-toppmøtet i Haag i år vedtok NATO et nytt, enda mer ambisiøst mål: at medlemslandene innen 2035 skal bruke 5 prosent av BNP på forsvarsrelaterte utgifter. Av dette skal 3,5 prosent gå til det militære forsvaret, og 1,5 prosent til formål som beredskap, cyberforsvar og infrastruktur.
Med 3,4 prosent i 2026 ligger Norge foran de fleste allierte, godt over 2%, men fortsatt et stykke unna det nye målet. Regjeringen har sagt at dette skal skje gradvis, og at det viktigste nå er å bygge kapasitet og struktur – altså at pengene faktisk brukes på en måte som gir resultater. Å bruke mer penger er en ting, å bruke dem smart, er noe helt annet.
Hva går pengene til i Norge?
Det skal kjøpes inn masse nytt materiell. Hele 34 milliarder skal gå med til å kjøpe nytt artilleri, ammunisjon, ubåter, fregatter, helikoptre m.m. Disse utgiftene er så store og leveringstiden så pass lang at det må fordeles over flere år.
I tillegg skal Forsvaret øke med personell over de neste årene. Hele 4500 flere vernepliktige skal kalles inn. Dette skal bli en gradvis økning fra år til år. Derfor skal det ansettes flere befal og offiserer, i tillegg settes det av 6 milliarder i bygg og anlegg.
Et viktig punkt i Forsvarsbudsjettet er penger til drift. Det har i mange ut vært en ubalanse i forhold til investering og drift. Det hjelper ikke å kjøpe inn masse materiell om man ikke har penger til opplæring, lagring og vedlikehold.
Et spørsmål om gjennomføring
Å øke budsjettene er én ting. Å få resultater er noe helt annet. Flere forsvarseksperter har advart mot at Norge mangler personell, logistikksystemer og industriell kapasitet til å bruke pengene effektivt. Hvis man plutselig får flere milliarder, men ikke har folk, fabrikker og planverk til å bruke dem, vil effekten bli begrenset.
Institutt for forsvarsstudier (IFS) påpeker i «Forsvarsanalysen 2025» at mange NATO-land sliter med å gjøre økte budsjetter om til faktisk militær evne. Det er også en utfordring for Norge. Derfor handler mye av budsjettet for 2026 om å bygge strukturer – altså det som gjør det mulig å vokse på en bærekraftig måte.
Et spørsmål om prioritering
Selv om de fleste partier støtter økte forsvarsutgifter, finnes det også kritikk. Noen mener at en så stor del av budsjettet går til Ukraina at det svekker Norges egen forsvarsevne. Andre peker på at pengene kunne vært brukt mer effektivt innenlands – for eksempel på å få opp produksjonen av ammunisjon og reservedeler i Norge.
Det finnes også økonomiske bekymringer. 180 milliarder er mye penger, og Norge bruker allerede mer av oljefondet enn tidligere år. Når man øker forsvarsbudsjettet, må man enten kutte andre steder eller bruke mer av fondet. På lang sikt kan det skape press på økonomien og gjøre det vanskeligere å prioritere helse, skole og klima.
Veien videre: Fra forslag til budsjett
Når regjeringen legger fram sitt budsjettforslag – som nå for 2026 – er det egentlig bare starten på en lang prosess. Forslaget går til Stortinget, som er Norges nasjonalforsamling. Der blir det fordelt til finanskomiteen og fagkomiteene, blant dem utenriks- og forsvarskomiteen, som ser spesielt på forsvarsbudsjettet.
Komiteene stiller spørsmål, holder høringer og diskuterer forslag fra både regjeringen og opposisjonen. Etterpå leverer de sine innstillinger, altså sine anbefalinger til Stortinget. Politikerne forhandler og justerer – noen partier vil ha mer penger til Heimevernet, andre til Ukraina, eller til beredskap i nord.
Til slutt, vanligvis i desember, stemmer Stortinget over budsjettet. Først da blir det vedtatt og gjeldende for neste år.
Med andre ord: Budsjettforslaget for 2026 er ikke endelig. Det er starten på en politisk kamp om prioriteringer – om hva Norge skal bruke pengene sine på i en urolig tid. Det er i Stortinget, ikke i regjeringen, at det endelige budsjettet avgjøres.