Både det å være finnmarking og tidligere FN-soldat har påvirket forsvarsminister Frank Bakke-Jensens forståelse av hva frihet og sikkerhet betyr.
Etter å ha vært forsvarsminister i snart tre og et halvt år, har Frank Bakke-Jensen mange fine ord på lur når han omtaler Forsvaret. Det var ikke alltid sånn. Ministeren gjennomførte førstegangstjenesten på 80-tallet og uttaler lattermildt at – en av mine lykkeligste dager var den dagen jeg var ferdig med førstegangstjenesten. Det ble likevel ikke hans siste møte med Forsvaret. Noen år senere søkte han seg nemlig til Libanon som FN-soldat. Det var krisetilstander i fiskerisamfunnene i Nord-Norge og den unge skipselektrikeren hadde mistet jobben. I Libanon fant Bakke-Jensen seg mer til rette i Forsvaret. Han så med nye øyne både på organisasjonen og dens kapasiteter.
Forholdet mellom folket og Forsvaret
Bakke-Jensens andre møte med Forsvaret i Libanon ble en livsendrende erfaring.
Tre ting Forsvarsministeren mener mannen og kvinnen i gata bør vite om Forsvaret
1. Forsvaret er til stede hver dag hele året for å forsvare det verdigrunnlaget vi bygger samfunnet på. Det er rammen rundt det at vi får lov til å forelske oss i hvem vi vil, det at vi får lov å si det vi vil, skrive det vi vil, og det at vi får lov til å stemme frem de politikerne vi vil ha – eller stemme ut dem vi ikke vil ha. Oppdraget til Forsvaret er faktisk å sørge for at vi får lov til å organisere driften av Norge som vi vil.
2. Forsvaret er en moderne beredskapsbedrift som evner å gi support til lokalsamfunnet på veldig mange måter.
3. Forsvaret består av en masse fantastisk flotte mennesker.
– Et år som FN-soldat var min dannelsesreise. Da lærte jeg utrolig mye om meg selv.
Samtidig påpeker forsvarsministeren at han fikk en større forståelse for Norges historie. Født i Båtsfjord i Finnmark kun tjue år etter krigen, ble Bakke-Jensen sterkt påvirket av sine foreldre og besteforeldres historier fra okkupasjonen og nedbrenningen av Finnmark. Det var likevel først da han var i Libanon at han forstod rekkevidden av disse historiene.
–Vi lever i verdens beste land, men det har ikke kommet gratis. Vi må være forberedt på å forsvare det, også med våpen i hånd. Det er en viktig del av den offentlige samtalen.
Derfor mener forsvarsministeren det er avgjørende at folk får kunnskap om hvorfor vi har et Forsvar. Her nøler ikke ministeren med å understreke betydningen av Folk og Forsvar.
– Vi må ha noen som har et dedikert oppdrag for å ivareta den delen av den offentlige samtalen. Jeg mener det er et edelt oppdrag og mandat organisasjonen Folk og Forsvar har.
Ifølge Folk og Forsvars årlige meningsmålinger er både forsvarsviljen og inntrykket av kvaliteten til Forsvaret bedre i Nord-Norge enn resten av landet. Det overrasker finnmarkingen lite.
– Det handler om tilstedeværelse og synlighet. Han påpeker at Nord-Norge lenge har båret hovedtyngden av forsvarsaktivitet i Norge. I tillegg sitter arrene fra krigen dypere der enn mange andre steder i landet. Dette er imidlertid i endring. Større aktivitet fra Russland og våre allierte gjør at Forsvaret blir mer synlig, og sikkerhetspolitikken kommer tettere på. Dette mener Bakke-Jensen har ført til at flere har blitt engasjert i Forsvarets virke.
Sikkerhetspolitikk i 2021
Så hva er det egentlig forsvarsministeren selv mener vil være de største truslene mot vår frihet og trygghet i årene framover?
–Stormaktsrivalisering er utvilsomt det viktigste. Vi står midt i det. Det kommer til å bli viktig for oss å stå opp for en regelstyrt verdensorden.
I forlengelse av dette mener forsvarsministeren at det å styrke internasjonale institusjoner, samarbeid og avtaler vil bli en sentral utfordring i årene framover, noe pandemien har understreket. Bakke-Jensen mener vi vil møte en endret verden når pandemien er over.
– Før pandemien så vi trekk til større stormaktsrivalisering og proteksjonisme, og gjennom pandemien har vi sett at akkurat de trekkene har forsterket seg. Han illustrerer dette blant annet med at da situasjonen var på det mørkeste i Italia i mars 2020, var det russiske fly, ikke EU, som kom til unnsetning med personell og utstyr. Dette ble regnet som en stor PR-suksess for russiske myndigheter.
Men forsvarsministeren ser også en annen stor sikkerhetspolitiske utfordring som vil påvirke oss i årene framover, nemlig den raske teknologiske utviklingen.
– Det blir svært viktig å skjønne den teknologiske tidsalderen vi er inne i nå, og å både klare å utnytte den til det beste, men også klare å se utfordringene.
Han forklarer at for Forsvaret handler dette blant annet om at gråsonene mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet hviskes ut. Forsvaret blir dermed mer avhengig av samarbeid med sivilsamfunnet.
En plass ved verdens mektigste bord
I møte med disse utfordringene, er det en fordel at Norge de neste to årene har en plass i FNs Sikkerhetsråd. Dette betyr at Norge kan bidra til å sette agenda.
– Den regelstyrte verdensordenen gjør at selv et lite land som Norge kan være en stormakt om vi bare velger våre arenaer, understreker forsvarsministeren. Fra Forsvarets side trekker Bakke-Jensen fram at kapasitetsbygging i FN-operasjoner blir en viktig prioritering.
– Hvordan kan vi, med vår kompetanse, forbedre måten FN bygger sine misjoner på, spør han retorisk. Han nevner i den forbindelse den norske suksessen med FN-operasjonen i Mali. I Mali har Norge tatt initiativ til en rotasjonsordning for militære transportfly. Norge drifter FN-leiren Camp Bifrost, samtidig som et knippe land roterer på å stille med transportfly. – Dette er en modell som vi har utviklet og som er blitt veldig godt mottatt.
I tillegg har Norge et stort fokus på kvinner i krise og konflikt. Her mener forsvarsministeren vi har mye å bidra med internasjonalt.
– En av de aller viktigste egenskapene våre der, er at vi nå har kjønnsnøytral verneplikt og at vi er et samfunn som har gitt like viktige roller til begge kjønn. Jeg tror vi i Norge undervurderer vår evne til å forstå en komplisert konflikt i og med at vi er i stand til å reise ut med begge hjernehalvdeler. Vi evner å stille med en militær organisasjon som har både kvinner og menn i alle stillinger. De perspektivene kommer til å bli viktige nå når vi skal være i Sikkerhetsrådet. Det gjør oss enda mer betydningsfulle i FN.
Sterkere ut av pandemien?
Selv om utfordringene i 2021 er mange, og pandemien har lagt en mørk sky over både nasjonal og internasjonal politikk, mener Bakke-Jensen at vi kan komme sterkere ut av pandemien. Han peker på at virus, i likhet med flere sentrale utfordringer i dag, kjenner ingen landegrenser.
– Kanskje er forståelsen av hvor viktig internasjonalt samarbeid større når vi kommer ut på den andre siden av pandemien.
Dette ville i så fall være en gladnyhet. Som forsvarsministeren selv påpeker gjentatte ganger under intervjuet, har internasjonalt samarbeid og en regelstyrt verdensorden vært noen av de mest sentrale elementene for norsk frihet og sikkerhet i årene etter Den andre verdenskrig. Arbeidet med å bevare dette vil med andre ord være essensielt for de kommende årene.