Sikkerhetskonferansen i München ble startskuddet for et skifte i det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet. President Trumps urovekkende signaler til NATO og Europa har fått flere europeiske ledere til å frykte at Europa vil stå uten en engasjert amerikansk tilstedeværelse. Hvordan det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom USA og Europa vil se ut i fremtiden gjenstår å se, men et tema som seiler opp for diskusjon er mulighetene for en europeisk kjernevåpenparaply.
Per nå er det hovedsakelig amerikanerne som stiller sine kjernevåpen til beskyttelse av NATO-landene. Men Frankrike og Storbritannia har også kjernevåpen. Friedrich Merz, Tysklands neste kansler, uttalte under valgkampen at han ønsker å diskutere med Frankrike og Storbritannia hvilken rolle deres våpen kan spille i europeisk sikkerhet. Hvilke muligheter eksisterer for det? Det skal vi se nærmere på.
Britisk kjernevåpendoktrine
Den britiske kjernevåpendoktrinen er utformet for å avskrekke potensielle motstandere fra å angripe Storbritannia eller deres allierte. Den er basert på prinsippet om continuous at-sea deterrence, som betyr at minst én ubåt med kjernevåpen om bord alltid er på patrulje. Det tilsier at Storbritannia har en andreslagsevne. Andreslagsevnen betyr at britene har en evne til å gjengjelde et kjernefysisk angrep. Dette prinsippet har vært britisk doktrine siden 1969. USA, Frankrike og Russland har også andreslagsevne som en del av sine kjernevåpendoktriner.
Storbritannia følger en minimumsavskrekkingspolitikk. Det vil si at de kun har det antallet kjernevåpen som Storbritannia anser som nødvendig for å forhindre et kjernefysisk angrep. Derfor har britene langt færre kjernevåpen enn USA og Russland. I lang tid har Storbritannia redusert størrelsen på sitt kjernevåpenarsenal, men i 2021 endret de kurs og kunngjorde at de kommer til å øke antall våpen fra 225 til 260.
Den britiske regjeringen forbeholder seg retten til å bruke kjernevåpen i krig eller i situasjoner hvor Storbritannias eksistens er truet, for eksempel ved invasjon eller kjernefysisk angrep. Kjemiske og biologiske trusler, som gassangrep, anses også som alvorlige nok til å kunne rettferdiggjøre at Storbritannia bruker kjernevåpen mot en motstander.
Storbritannias kjernevåpen er utplassert på fire Vanguard-klasse-ubåter. Atomstridshodet, den delen av kjernevåpenet som inneholder den kjernefysiske sprengladningen, er montert på Trident-missiler. Missilet er en ubåtavfyrt ballistisk missilsystem. Trident-missilet er et amerikansk missil og britene bruker den etter avtale med USA.
Storbritannia har ikke noen av sine kjernevåpen utplassert i andre NATO-land slik USA har. Men britene er en del av NATO Nuclear Planning Group (NPG). NPG er der NATO-medlemmer diskuterer og utvikler politikk knyttet til kjernefysisk avskrekking.
Fransk kjernevåpendoktrine
Den franske kjernevåpendoktrinen kalles Force de dissuasion, og er hovedsakelig defensiv i natur. Det betyr at Frankrike har kun det antallet kjernevåpen de anser som nødvendige for troverdig avskrekking, på samme måte som Storbritannia. Størrelsen på kjernevåpenarsenalet skal være kraftig nok til å påføre en motstander «uakseptabel skade», ved å rette angrep mot en motstanders politiske, økonomiske og militære sentre. Tanken er at selv et enkelt angrep på en storby eller et industriområde ville påføre så høye kostnader at ingen rasjonell motstander ville risikere et angrep på Frankrike. Derfor besitter Frankrike 290 atomstridshoder.
Kjernevåpnene er fordelt på fartøy og jagerfly. Fartøyene består av fire Triomphant-klasse ballistiske missilubåter. Minst én ubåt er alltid på patrulje, noe som sikrer en andreslagsevne, slik som Storbritannia. Hver ubåt er utstyrt med franske M51-missiler. Jagerflyene er av typen Rafale og er utstyrt med kjernefysiske kryssermissiler. Jagerflyene gir Frankrike muligheten til å utløse et «varselskudd», i form av et begrenset atomangrep. Målet er å gi en motstander en siste advarsel om at ytterligere aggresjon vil før til en fullskala gjengjeldelse.
Frankrike er dermed ikke avhengig av NATOs atomparaply, og de står utenfor NATO NPG.
Frankrike opprettholder en uklarhet om hvilke situasjoner som kan utløse en kjernevåpenrespons. I tillegg forplikter de seg ikke til å avstå fra førsteslagsbruk, og holder dermed muligheten åpen for et preventivt angrep.
Europeisk kjernevåpenparaply?
Nylig gjentok Frankrikes president Emmanuel Macron at han ønsker en diskusjon om franske kjernevåpens rolle i beskyttelse av Europa. Macron introduserte dette temaet for første gang i 2020.
Så er spørsmålet; hvilke muligheter og utfordringer eksisterer for at Storbritannia og Frankrike kan supplere, eller overta, USAs kjernevåpenparaply?
Til sammen har Frankrike og Storbritannia litt over 500 kjernevåpen. USA besitter 5 277 og Russland har 5 449 kjernevåpen. Storbritannia har kun én plattform for sine våpen, i form av ubåter. Frankrike har to, i form av ubåter og jagerfly. I tillegg til ubåter, jagerfly og bombefly, har amerikanerne og russerne landbaserte kjernevåpen.
USA og Russland er overlegne det Frankrike og Storbritannia besitter av kjernevåpen. Derfor er det vanskelig for Storbritannia og Frankrike å skulle overta for USAs kjernevåpenparaply. Men de kan i det minste supplere den amerikanske paraplyen slik at Europa blir mindre avhengig av USAs beskyttelse. Dette er fordi de har mer enn nok kjernevåpen for minimumsavskrekking og har den viktigste plattformen for kjernevåpen, nemlig ubåter.
Mange spørsmål gjenstår
Flere franske presidenter har uttalt at Frankrikes sikkerhetsinteresser innehar en «europeisk dimensjon». Men hva dette innebærer må defineres nærmere med resten av Europa, og spesielt Tyskland. Franskmennene vil neppe overføre kontrollen over sine kjernevåpen til NATO eller EU, så hva konkret legger de på bordet? Hva forventer de å få tilbake? Hvordan skal dette samkjøres med Storbritannia og resten av NATO?
Frankrike har lenge vært en forkjemper for at Europa skal være mindre avhengig av USA innen forsvar- og sikkerhetspolitikken. Dette kan møte på utfordringer hos britene som ønsker at USA skal fortsette å spille en avgjørende rolle innen europeisk sikkerhet.
Det gjenstår mange svar før en fransk-britisk kjernevåpenparaply kan bli en realitet. En joker i debatten er hvordan Russland kommer til å reagere på dette. Men med den negative utviklingen i det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet er dette et tema som bør utforskes.