Innføring av kvinnelig verneplikt – hvor lurt var det?

Den 8. mars markerte vi den internasjonale kvinnedagen. Dagen blir benyttet til å markere kvinners rettigheter og fremme likestilling mellom kjønnene. I Norge har vi hatt kvinnelig verneplikt siden 2015. Med det ble vi det første landet i NATO til å gi kvinner og menn lik plikt til å verne om landet. 

Vaktsjef på bro under øvelse Arctic Dolphin 2026. Øvelsen er en årlig, alliert maritim øvelse med fokus på ubåtjakt og klarering av ubåtsjefer under krevende, arktiske forhold. Foto: Edward Valentin Coats/Forsvaret.

Beslutningen om allmenn verneplikt for både menn og kvinner var kontroversiell. Noen mente det ville svekke Forsvaret. Et argument mot innføringen av verneplikt for kvinner var at det manglet en god militær begrunnelse. Med andre ord mente de at det var fint lite kvinner kunne bidra med for å gjøre Forsvaret bedre. Andre pekte på betydningen av å rekruttere kompetanse fra hele befolkningen og at det var viktig å knytte til seg de beste, uavhengig av kjønn. 

Like rettigheter og muligheter

I konkurranse med andre organisasjoner om dyktige medarbeidere må Forsvaret være en moderne organisasjon. Forsvaret må speile samfunnet. Ikke fremstå som en organisasjon med verdier og holdninger fra en annen tid. Over tid vil det kunne svekke rekrutteringen til Forsvaret av både kvinner og menn. 

I april 2025 avsluttet prinsesse Ingrid Alexandra sin 15 måneders lange førstegangstjeneste. Hun var skytter på CV-90 stormingeniørvogn i Brigade Nord på Skjold. Foto: Karelius Heitmann/Forsvaret.

I et moderne, velutviklet demokrati er det et viktig prinsipp at kvinner har de samme rettigheter og muligheter som menn. Hvilken utdannelse og yrke kvinner og menn velger er opp til den enkelte, men mulighetene skal ikke være avhengig av om du er mann eller kvinne. 

Kvinnelig verneplikt handler også om ideologi. Likestilling er en grunnleggende rettighet. Det styrker Forsvarets troverdighet og gir et positivt bilde av inkludering som reflekterer en av samfunnets kjerneverdier. 

Menn versus kvinner

Hva som oppfattes som passende yrker for menn og kvinner varierer over tid og er i konstant endring. Det er derfor ikke så rart at mange, kanskje fra den eldre garde, mente at Forsvaret ville bli svekket med mange kvinnelig soldater. Kvinner har ikke den samme styrke eller utholdenhet som menn, hevdet noen. For mange var det å være soldat ensbetydende med å være mann. 

Norges første kvinnelige F-35 kampflyger «Marte» foran F-35 på Luke Air Force Base i Phoenix, Arizona. Foto: Onar Digernes Aase/Forsvaret.

Selv om det er forskjell på kvinner og menn som gruppe, betyr ikke det at de samme forskjellene gjenspeiles på individnivå. Det får vi demonstrert blant annet gjennom ulike idrettskonkurranser. Mange kvinner er både sterkere, raskere og mer utholdende enn menn. Forsvaret kan derfor ikke ta seg råd til å stille kjønn som et krav til en soldat. Kravene må styres av de oppdragene som skal utføres og den funksjonen hver enkelt soldat skal ha. 

At fysisk robusthet er viktig for soldater er innlysende for de fleste. En soldat må kunne bære tungt og tåle fysiske påkjennelser over tid. Men kravene som stilles til soldater i et moderne forsvar er mer enn fysikk. Det handler også om teknisk innsikt, god vurderingsevne, evne til å samarbeide og om å tilpasse seg skiftende situasjoner, for å nevne noe. Det er egenskaper som de færreste vil hevde er utpreget maskuline. Den beste skytteren på en stridsvogn behøver ikke være den som er sterkest fysisk. Mer sannsynlig er det at det er den som er best til å holde hodet kaldt og bevare roen i et avgjørende øyeblikk. 

Et svekket eller styrket forsvar?

Etter mer enn 11 år med kvinnelig verneplikt er oppfatningen at det var riktig av Stortinget å beslutte at det skulle være lik plikt til å forsvare landet. For selv om like rettigheter og muligheter er en selvfølge i et demokrati, blir ikke likestillingen fullkommen før det også er like plikter. 

Kvinner og menn tjenestegjør side om side. Her fra en feltøvelse på KNM Harald Hårfagre utenfor Stavanger. Foto: Vanessa Andrea Vågstøl Hilland/Forsvaret.

Med verneplikt for kvinner har Forsvaret et langt bredere rekrutteringsgrunnlag, og kan knytte til seg de best egnete, uavhengig av kjønn. Det i seg selv styrker Forsvaret. Forskning viser at kvinner i Forsvaret bidrar positivt til bedre arbeidsmiljø og kultur. De styrker beredskap og utholdenhet, noe forsvarssjefen også har uttalt.  

Hvilke oppgaver kvinner og menn mestrer og hva de velger, kan variere. Det viktige er at man har like muligheter, ikke at man velger likt. Viktigst av alt er det at flere kvinner bidrar til økt operativ evne, gjør Forsvaret sterkere og Norge tryggere.

Et forsvar for alle, av alle

Forsvaret skal verne om landet, alle landets innbyggere og verdiene samfunnet er tuftet på. Derfor er det viktig at Forsvaret gjenspeiler det samfunnet det er satt til å forsvare. Ved å rekruttere fra hele befolkningen, ikke bare halve, blir Forsvaret mer inkluderende, utvider mangfoldet og styrker troverdigheten som viktig samfunnsaktør. 

I et moderne forsvar blir spørsmålet om menn eller kvinner ofte kunstig. Forsvaret trenger soldater med et bredt spekter av kunnskaper og ferdigheter. De egenskapene finner Forsvaret best ved å lete i hele befolkningen.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.