Karikaturstrid og stengte sosiale medier i Pakistan

Etter flere dager med voldelige protester stengte pakistanske myndigheter fredag 16. april 2021 ned flere sosiale medier. Begrunnelsen var å opprettholde offentlig ro og orden i landet. 

Demonstrasjon på gata i Lahore
Demonstranter under en protest i Lahore. Foto: Voice of America (Offentlig eie)

Storbyen Lahore, øst i Pakistan, har den siste uken vært preget av voldelige protester. Bakgrunnen for protestene er det radikale politiske partiet Tehreek-e-Labbaik Pakistan (TLP) som krever at Frankrikes ambassadør skal utvises fra Pakistan. Etter at den franske læreren Samuel Paty ble drept i oktober 2020 for å vise karikaturer av profeten Muhammad, har Pakistan gjentatte ganger vært åsted for demonstrasjoner mot Frankrike. 

Demonstrerer mot Frankrike 

Etter at Frankrikes president Emmanuel Macron forsvarte satiremagasinet Charlie Hebdo sin rett til å trykke karikaturer av profeten, gikk Saad Hussain Rizvi, leder av TLP, ut og krevde at pakistanske myndigheter skulle reagere mot Frankrike. Mandag den 12. april ble Rizvi selv arrestert av politiet i Lahore etter stadige protester.

Arrestasjonen av den innflytelsesrike lederen førte til ytterligere protester i flere byer. Hovedveier mellom byene ble også blokkert av demonstrantene. Etter flere dager med store demonstrasjoner i blant annet Pakistans største byer, Islamabad, Lahore og Karachi, svarte pakistanske myndigheter fredag den 16. april med å stenge tilgang til flere sosiale medier. Dette skjedde dagen etter at Frankrikes ambassade anbefalte franske borgere i landet å midlertidig forlate landet.

Ved å stenge tilgangen til flere sosiale medier håpet pakistanske myndigheter at det ville bli vanskelig for TLP å organisere seg. Blant de stengte plattformene var Facebook, Twitter, Youtube, og meldingstjenestene Whatsapp og Telegram. Stengingen skjedde samtidig som myndighetene forberedte seg på å rydde store protester i Lahore. Etter arrestasjonen av Rizvi har også myndighetene forbudt LTP- partiet. Bakgrunnen er at protestene har forårsaket store skader på eiendom, minst to politimenn er drept, og over 500 mennesker er skadet. Pakistans statsminister Imran Khan, uttalte at partiet ikke ble forbudt grunnet meningene deres, men at de benytter vold og angriper både samfunnet og politiet

Forrige søndag ble fem politimenn tatt som gisler under en demonstrasjon. Disse ble holdt i en moské før de senere på dagen ble sluppet fri. Samme dag ble minst tre personer drept under sammenstøt med politiet. 

Portrett av Saad Hussain Rizvi, leder av TLP
Saad Hussain Rizvi, leder av partiet Tehreek-e-Labbaik Pakistan (TLP). Foto: Chaudry2020/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

Blasfemiloven i Pakistan

Pakistans blasfemilover ble innført i 1860 under britisk kolonistyre (1860-1947). Lovene ble introdusert for å stanse vold og sammenstøt mellom hinduister og muslimer på det indiske subkontinentet. Etter en rettsavgjørelse i 1991 ble det innført dødsstraff for å fornærme profeten Muhammad i Pakistan.

Den amerikanske kommisjonen for internasjonal religiøs frihet (USCIRF) skriver i sin 2020 rapport om Pakistan at de vet om nesten 80 personer som er fengslet for blasfemi. Halvparten av disse er fengslet på livstid eller venter på dødsstraff. I 2019 ble et kristent samfunn i Punjab angrepet etter at en moské hevdet at de hadde fornærmet islam. De strenge lovene mot blasfemi benyttes også som grunnlag i tilfeller der sivilbefolkningen tar loven i egne hender. 

Det er disse lovene TLP og andre ytre-høyre grupper i Pakistan jobber for å beholde. Etter at Emmanuel Macron offentlig gikk ut og uttrykte støtte til satiremagasinet Charlie Hebdo, har disse lovene igjen kommet i det internasjonale søkelys.

Sensur av internett og stengte medier

Mulighetene til å stenge sosiale medier i Pakistan ble innført i november 2020 som en del av reguleringene i Pakistan Electronic Crimes Act (PECA), som først ble innført i 2016. Loven gir kommunikasjonsmyndighetene mulighet til å sensurere innhold og sider som ikke er forenelige med «Islams ære», nasjonal integritet og sikkerhet, offentlig ro og orden, eller «anstendighet og moral». Endringene i loven fikk bred kritikk fra menneskerettighetsaktivister. Myndighetene har lovet en runde med gjennomgang av reglene sammen med interessegrupper, men enkelte av gruppene har tatt saken for retten i Islamabad.

Etter innstrammingene av loven PECA må alle internettplattformer med mer enn en halv million brukere i Pakistan registrere seg hos myndighetene innen august 2021. Innen midten av 2022 må de ha permanente kontor og datasentre i Pakistan. Påbud fra myndighetene må følges innen 24 timer, eller 6 timer i krisesituasjoner. En organisasjon for sosiale medie-plattformer, Asian Internet Coalition, sa i en uttalelse at dette gir myndighetene mulighet til å bryte etablerte normer for menneskerettigheter innen privatliv og ytringsfrihet.

Med utbredte opptøyer og protester, organisert av TLP, en stadig aktiv politisk organisasjon på ytre høyre er det vanskelig og se hvordan utviklingen skal bli fremover for Pakistan. TLP ga i utgangspunktet myndighetene frist til tirsdag 20. april for å utvise den franske ambassadøren. Hvis ikke har de lovet store protester. Samtidig viser pakistanske myndigheter villighet til å stenge ned viktige kommunikasjonsmidler for å bekjempe demonstrantene. 

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.