Kinesiske lyttebøyer i Arktis

I fjor startet Kina utplasseringen av lyttebøyer i arktiske farvann. Dette kan ses i sammenheng med den nordlige sjøruten – men også innebære informasjonsinnhenting av mer sikkerhetspolitisk karakter.

Kina har et sterkt nærvær i Arktis, og definerer seg selv som en «nær-arktisk» stat. Den nordlige sjøruten – altså trafikken gjennom Beringstredet og videre langsmed nordkysten av Russland – ses som en del av den polare silkeveien. Kartlegging av havbunnen og overvåking av isens bevegelser er naturlig og viktig informasjonsinnhenting for denne skipstrafikken.

Men lyttebøyer fanger selvfølgelig også opp langt mer informasjon enn dette. I kanadiske farvann har man blant annet rapportert om overvåking av bevegelsene til militære fartøy, deriblant amerikanske ubåter gjennom lyttebøyer. Dette ses i sammenheng også med den mye omtalte kinesiske spionballongen, som ble skutt ned i februar 2023.

Fortsatt «High north – low tension»?

Lenge har man hatt uttrykket «High north – low tension» nærmest som et slagord for det gode samarbeidet i Arktis. De siste årene har dette endret seg, av åpenbare grunner. Den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har gjort konfliktlinjen særdeles tydelig. Når NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg deltok på Nordisk Råds møte i Oslo i november i fjor, sa han: “In the wake of the war, the cooperation we have had in the North with Russia has been clearly weakened, reduced, and become partly non-existent in several areas.”

En økt kinesisk aktivitet i nord vil kunne bidra til å forsterke militariseringen av Arktis. Mye av aktiviteten er forskning og vitenskap, som f.eks. den kinesiske forskningsstasjonen i Ny Ålesund på Svalbard. Problemet oppstår når informasjonsinnhenting også kan ha rene sikkerhetspolitiske formål. Lyttebøyene sender for eksempel akustisk informasjon direkte hjem via kinesiske satellitter. Det kinesiske polarinstituttet er ikke noe fritt forskningsinstitutt, men direkte underlagt den kinesiske staten.

Russland er den desidert største arktiske staten, og samarbeidet mellom Russland og Kina har vokst seg stadig sterkere. Kina har langsiktige strategiske interesser i Arktis, som russisk olje og gass, i tillegg transportmulighetene langs den nye silkeveien. De har investert mye i infrastruktur som havner og depoter langs ruten. Russland har også økt sitt militære nærvær i regionen betydelig.

Hva med Norge?

I internasjonale farvann har man få muligheter til å gripe inn, tross potensielle utfordringer. Men heller ikke norske farvann er skjermet fra utplassering av kinesiske lyttebøyer. Som et lite land kan det være en krevende situasjon å håndtere, der mange ulike hensyn må vektes.

Norge har en av de lengste kystlinjene i verden, og råder over et havområde som er mer enn fem ganger så stort som landområdene. Havrelaterte næringer, som olje/gass, fiske/oppdrett og skipsfart utgjør hovedtyngden av det norske brutto nasjonalproduktet. I fjor la regjeringen også fram planer for å utvinne mineraler fra havbunnen, til svært blandet respons. Internasjonalt er Kina den største aktøren i dette markedet.

I tillegg er norske farvann av stor interesse for vår nabo i øst. Med den russiske Nordflåtens base på Kola-halvøya vil mye satses på holde utfartsårene åpne for de russiske atom-ubåtene. Dette gjenspeiles også i de russiske forsvarsplanene. USA er på sin side opptatt av å skjerme eget territorium fra angrep fra de samme ubåtene. Missilene fra de russiske atomubåtene kan nemlig treffe mål opptil 10 000 kilometer unna – eller mesteparten av den nordlige halvkule.

Mens Canada gikk hardt ut internasjonalt etter oppdagelsen av kinesiske lyttebøyer i sine farvann i 2023, har vi foreløpig ikke sett noe tilsvarende her i landet. Det gjenstår dermed å se hvordan en potensiell diplomatisk floke med en av verdens supermakter skal løses.