Oppslutningen om Norges forsvar og sikkerhetspolitikk er stabil og høy. Det er betryggende, for både folk og ny regjering, i tider der det finnes nok å uroe seg over.
Den norske modellen, med samarbeid og høy tillit til våre myndigheter og institusjoner, er et stort fortrinn som vi må ta vare på. Det gjelder også på dette området.
En fersk undersøkelse Opinion har gjort for Folk og Forsvar, bekrefter at folk i stor grad slutter opp om Norges forsvar og sikkerhetspolitikk:
- 9 av 10 (88 prosent) mener Norge bør ha et militært forsvar. Det er høy oppslutning uansett hvilket parti man stemmer.
- 8 av 10 mener medlemskap i NATO bidrar til å trygge landet.
- 8 av 10 mener vi bør beholde verneplikten.
- 6 av 10 (62%) har et godt inntrykk av kvaliteten til Forsvaret – dette har økt markant siden 2015 (46%).
For oss som har mer enn en fot i arbeidslivets organisasjoner, er det også betryggende å se i undersøkelsen, at så mange som 8 av 10 er enig i at norsk forsvarsindustri er viktig for nasjonal verdiskaping, teknologiutvikling og arbeidsplasser.
Ingen ting av dette kan vi ta for gitt.
For den som leter, er det ikke vanskelig å finne grunner til uro og bekymring. Både nært oss, og i omverdenen ellers. I et stort spenn, fra polariserte debatter, spredning av konspirasjonsteorier og illiberale ideer, til pandemi, utenlandsk datahacking hos offentlige institusjoner og private bedrifter, geopolitiske spenninger og militære konfrontasjoner.
Sikkerhet handler derfor ikke bare om militære trusler og militært forsvar.
Det er i dette farvannet, med svært mye usikkerhet, norske myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner skal manøvrere. For eksempel ble det i undersøkelsen også spurt om beredskap i forbindelse med koronapandemien. Bare 1 av 6 (16 prosent) mener Norge var godt nok forberedt og hadde nødvendig beredskap da koronautbruddet rammet.
Vi er heldig stilt i Norge. Vi er et tillitssamfunn. Vi støtter i stor grad opp om myndighetene. Og det viser også undersøkelsen; selv om mange mener vi ikke var godt nok forberedt, synes 70 prosent at norske myndigheter har håndtert koronasituasjonen godt.
I en rekke andre land synker tilliten til nasjonale myndigheter. Det samme gjelder tilliten toneangivende stater har til hverandre. Fallende tillit rammer statenes evne til å løse problemer, både internt i det enkelte land og i fellesskap.
Små land som Norge får det vanskeligere, dersom verden blir mer usikker, globale kjøreregler mister betydning, og store land fremmer egeninteresser gjennom ulike former for maktbruk. Norges sårbarhet forsterkes av at vi er avhengig av internasjonal handel og vår geografiske plassering.
Norge er ikke en tilskuer, men en deltaker. Norske myndigheter, men også bedrifter og velgere, kan og bør derfor bidra til å forme den fremtiden vi selv ønsker å være en del av. Det vil bli enda viktigere enn tidligere at norsk utenrikspolitikk støtter opp om norsk næringslivs internasjonalisering og at bedrifter og myndigheter trekker sammen.
Vi må arbeide tettere med likesinnede land i nærområdene våre. Det vil bli viktig å hegne om de viktigste internasjonale organisasjonene som NATO, EØS/EU, nordisk samarbeid og WTO.
Kommunikasjon og samspill mellom folket og forsvaret har alltid vært sentralt. Sikkerhet og stabilitet er sentralt også for næringslivet.
Det er trygghet dette handler om. For egen frihet, for arbeidsplasser, for velferd.