I fredstid er Kystvakten Forsvarets viktigste ressurs for å løse maritime oppdrag. Med en flåte på 15 fartøy, er Kystvakten til stede langs hele Norges lange kystlinje.
Hvert år reiser Folk og Forsvar på studietur til Svalbard, der ferden tilbake til fastlandet er om bord på et av Kystvaktens fartøy. I august 2020 hadde jeg gleden av å delta på denne turen. Sammen med ansatte fra Den norske atlanterhavskomité og Tillitsvalgtordningen i Forsvaret fikk vi skyss med KV Svalbard fra Longyearbyen til Sortland via Bjørnøya. Om bord fikk vi innsikt i Kystvaktens utfordringer knyttet til jurisdiksjon, kriminalitet, fiske, forurensning og redningsoperasjoner, og ikke minst, livet om bord på KV Svalbard.
Hva er kystvakten?
Kystvakten er en del av Sjøforsvaret, og er dermed del av Norges militære forsvar. I samarbeid med Marinen – Sjøforsvarets andre våpengren – håndhever Kystvakten norske suverene rettigheter til sjøs og håndhever Norges suverenitet. Mens Marinen er Sjøforsvarets kampstyrke, har Kystvakten ansvaret for ressursforvaltning i Norges territorialfarvann og andre områder underlagt norsk myndighet.
I tillegg til sjøterritoriet hvor Norge har suverenitet, har Norge også en stor økonomisk sone. Dette innebærer retten til å utnytte, bevare og forvalte ressurser slik som fisk og olje. Overvåking av fiske i disse områdene er en viktig oppgave som legger beslag på omtrent 70 % av Kystvaktens ressurser. Kystvaktens offiserer har politimyndighet og inspeksjonsrett for å håndheve fiskerilover i disse havområdene. Dette handler primært om å forhindre overfisking og dumping av fisk.
I tillegg har Kystvakten hatt ansvaret for den statlige slepebåtberedskapen utenfor Norskekysten siden 1. januar 2020. Kystvakten utfører også søk og redningsaksjoner til sjøs, og driver toll- og miljøoppsyn. I tillegg leveres det forsyninger til utestasjoner som Bjørnøya og Jan-Mayen.
Kystvakten deltar også i forskningsekspedisjoner til Arktis og Antarktis. Fartøyet vi var om bord, KV Svalbard, ble i 2019 det første norske fartøyet som nådde Nordpolen. Det var i forbindelse med et oppdrag fra Nansen-senteret i Bergen som kartlegger havtemperaturer på tvers av Polhavet.
Historie
Kystvaktens historie kan spores tilbake til 1907 da en fiskerioppsynstjeneste ble etablert. Denne skulle kontrollere at utenlandske fartøy respekterte Norges grenser, lover og regler, samt assistere fartøy i nød. Etter Den andre verdenskrig ble tjenesten underlagt Sjøforsvaret og oppgavene ble i stor grad utført av ordinære marinefartøy i tillegg til innleide fiskebåter.
I 1961 ble fiskeroppsynstjenesten omorganisert med egen sjef, personell og fartøy. Dette skjedde etter at Norge fikk utvidet sin fiskerisone med 12 nautiske mil. Fra da av het tjenesten Det sjømilitære fiskerioppsyn. Utover på 1970-tallet økte interessen for fiskeriressurser i tillegg til at olje- og gassvirksomhet til havs økte kravet til oppsynstjenesten. Samtidig som at Norges økonomiske sone på 200 nautiske mil ble etablert i 1977, ble Kystvakten opprettet. Siden 1996 har den også hatt tilsyns-, kontroll-, og aksjonsfunksjoner i de indre kystfarvannene.
Organisering og ulike fartøy
I dag skiller man mellom den ytre og indre kystvakt med hovedkvarter på Sortland. Den ytre kystvaktens rolle har røtter tilbake til 1907. Den har ansvaret for havområdene underlagt norsk jurisdiksjon inn til grunnlinjen – som er den norske stats avgrensing mot havet. Den indre kystvakt, etablert i 1996, har primært ansvar i norsk territorialfarvann – altså området fra kysten og 12 nautiske mil ut i havet. Indre kystvakt har derfor en rekke oppgaver på vegne av etater med oppgaver i kystnære områder.
Til sammen har Kystvakten i dag 15 fartøy til disposisjon. Ytre kystvakt har fire med mulighet til å bære helikopter (KV Nordkapp, KV Andenes, KV Senja og KV Svalbard), og én kan bryte seg gjennom isen, nemlig KV Svalbard. Kystvakten har også to egne fartøy til å ivareta slepebåtberedskapen – KV Bison og KV Jarl. Indre kystvakten har fem fartøy av Nornen-klassen. Disse er oppsatt med egne overvåkningsdroner og er utrustet med en elleve meter lang overbygget utrykningsbåt.
Redningsoperasjoner
Kystvakten gjennomfører årlige flere redningsoperasjoner. En av redningsoperasjonene vi fikk høre om da vi var om bord på KV Svalbard, var bergingen av reketråleren MS Northguider julen 2019. Reketråleren grunnstøtte i Hinlopenstredet på Svalbard, da KV Svalbard lå til kai på Sortland og mannskapet hadde fri. I
løpet av kort tid var KV Svalbard likevel til stede ved det havarerte skipet. Mannskapet på 14 personer hadde blitt reddet av Sysselmannen på Svalbards helikoptre. KV Svalbards jobb var å tømme dieseltankene og fjerne annet løsøret fra skipet. Dette for å sikre at faren knyttet til miljøutslipp fra skipet ble redusert til et minimum.
I løpet av de tre dagene jeg var om bord KV Svalbard, var det heldigvis ikke behov for Kystvaktens redningstjenester. Det eneste uannonserte «oppdraget» som jeg fikk med meg under vår tokt, var at en av lettbåtene, såkalt sjøbjørn, ble satt ut for å hente opp noe søppel som fløt i havet. Kystvaktens oppgaver i norske hav er med andre ord både store og små, noen hastende og andre mer rutinepreget. Jobben Kystvakten gjør på Norges hav er uansett uvurderlig.