kolonialisme
er når en stat tilegner seg kontroll over et territoriet som ikke knyttet til statens resterende territorium, i det formål å tjene hjemlandet. Det nye området utgjør en koloni.
Kolonisering kan brukes om selv utflyttingen og etableringen i et nytt område, mens kolonialisme heller brukes om at det nye området underlegges kolonimaktens overherredømme som del av landets politikk.
Kolonisering av både bebodde og ubebodde områder går langt tilbake i tid. De greske og romerske koloniene rundt Middelhavet, samt de skandinaviske bosetningene på De britiske øyer under vikingtiden, er tidlige eksempler på kolonisering. De fleste assosierer imidlertid kolonialisme med den historiske perioden fra 1500-tallet til 1900-tallet hvor hovedsakelig europeiske land underla seg store landområder andre steder i verden, som oftest på bekostning av dem som allerede levde der. Formålet med koloniseringen kunne variere, men målet var ofte å oppnå en økonomisk eller militær fordel for hjemlandet.
I nyere tid har begrepet også blitt brukt om prosessen hvor et land forsøker å oppnå politisk eller økonomisk kontroll over et annet land, uten å selv kontrollere landområdet. Kolonialisme har også siden 1800-tallet tette bånd til imperialisme.
FN bestemte i 1960 at ingen flere kolonier skulle etableres og at eksisterende skulle avvikles. Dette førte til en periode med såkalt avkolonialisering. Mange stater, spesielt i Afrika, fikk sine nåværende landegrenser på bakgrunn av det som var koloniens grenser. Mange konflikter i dag kan spore flere av sine årsaker tilbake til kolonitiden.