START II
Strategic Arms Reduction Talks (START 2) var en avtale om strategisk nedrustning. Forhandlingene mellom USA og Russland om denne avtalen startet i juni 1992 da president Jeltsin og president Bush ble enige om prinsippene. Avtalen ble undertegnet av partene den 3. januar 1993.
Målsettingen for avtalen var å videreføre START I. Hensikten var å oppnå reelle styrkereduksjoner av tellende omfang og at avtalen skulle halvere styrkenivåene fra START I. Samtidig skulle det være et generelt forbud mot å utplassere mer enn ett stridshode per landbaserte rakett (ubåtbaserte raketter kan fortsatt utstyres med flere stridshoder).
Avtalen har følgende styrketak:
- Antall stridshoder for partene skal være maksimalt 3.000–3.500.
- Det tillates ikke mer enn ett stridshode pr. landbasert rakett.
- Antall stridshoder på ubåtbaserte raketter maks 1.700–1.750. Det tillates flere stridshoder pr. rakett.
- Tunge landbaserte missiler (SS-18) forbys helt og holdent.
- Langtrekkende bombefly må telles med antall kjernefysiske våpen de fører, både av bombelast og av kryssermissiler.
Avtalen er et resultat av konsekvensene av Den kalde krigens slutt. Den innebærer betydelige reduksjoner på grunn av forbud mot raketter med flere stridshoder. Samtidig vil det være vanskeligere å slå ut motpartens våpen i et førsteslag og fristelsen til å angripe først i en krise vil svekkes betydelig.
Det gikk mer enn sju år med tautrekking før den russiske dumaen endelig ratifiserte START II-avtalen fra 1993. Dette skjedde i april 2000. Det amerikanske senatet ratifiserte nedrustningsavtalen i 1996.
Se New START; SORT; START I; START III